
Strømmen ble ikke så dyr av seg selv
Skyhøye strømpriser i Midt-Norge er et resultat av politiske beslutninger, og det er mulig å ta tilbake kontrollen med krafta.

11 nettselskap og forbrukerorganisasjoner er blitt enige om en ny modell for nettleie. De håper at denne blir godtatt av Reguleringsmyndighet for Energi (RME). Inntil det skjer er det RMEs opprinnelige forslag som blir innført fra 1. juli.
|
Opprinnelig forslag |
Nytt forslag |
|
Maksimum 50% skal betales etter kilowattimer brukt |
Minimum 50% skal betales etter kilowattimer brukt |
|
Høyeste effekt i én time i forrige måned bestemmer pris på fastledd |
Høyeste effekt i tre timer i måneden bestemmer pris på fastledd. |
|
Mindre på natt, helg og om sommeren |
Mindre på natt og i helg |
Begge modeller gjør det komplisert for en vanlig forbruker. Men det er tross alt lettere å unngå at både vaskemaskin og støvsuger går i tre timer enn ei time. Men det de fleste har reagert på er at energisparing blir mindre lønnsomt når strømforbruk utgjør under halvparten av nettleien. Slik sett er jo den nye modellen hakket bedre for energisparing,
Men da må forskriften endres. Formelt er det Olje og Energidepartementet som står som underskriver. Men den er laget av Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) og må endres av RME. Og RME er en gjøkunge i forvaltningen vår. Da Norge innførte EUs energimarkedspakke 3 og tilsluttet seg EUs energibyrå ACER, måtte loven endres slik at politiske myndigheter mistet all kontroll med RME. Det er kun ACER som kan instruere RME.
Skal det felles forslaget vinne gjennom må forskriften endres før 1. juli. Flasken peker på RME.
Olje- og energidepartermentet har presisert forskriften slik:
«Energileddet skal dekke marginale tapskostnader. Energileddet kan i tillegg dekke en andel av nettselskapets øvrige kostnader. Energileddet kan ha et påslag når nettet er høyt belastet. Inntektene fra energileddet kan maksimalt utgjøre 50 prosent av nettselskapets inntekter fra hver kundegruppe. Inntektene fra energileddet kan likevel overstige 50 prosent fram til 1. juli 2024.»
Olje- og energidepartementet vil be Reguleringsmyndigheten for energi (RME) foreta en evaluering av nettselskapenes nettleiestruktur i løpet av 2024, heter det.
Stort bilde i toppen: Delebilde fra Nei til EU under ACER-debatten (2018).
© Nei til EU

Skyhøye strømpriser i Midt-Norge er et resultat av politiske beslutninger, og det er mulig å ta tilbake kontrollen med krafta.

EU-kommisjonen vil ha slutt på nasjonale krav når EU-regelverk gjennomføres, har ingen løsning på de høye energiprisene som knekker europeisk industri og inviterer Canada som assosiert medlem uten å ha klarert dette med EUs medlemsland. Her er hovedpunktene i «State of the Union»-talen til Ursula von der Leyen.

Innføring av EUs fornybardirektiv krevde ikke regelendringer for omstridt tidsfrist for konsesjonsbehandling, sa regjeringen. Nå vil den likevel fastsette krav om to års frist for både kraft- og nettutbygging.