Perspektiver på EU 25 år etter folkets nei

Geir Helljesen ledet debatten mellom Einar Steensnæs (KrF), Odd Einar Dørum (V), Jorunn Folkvord (Rødt), Åsmund Aukrust (AP), Marit Arnstad (SP), Bjørn Kristian Svendsrud (FpU) og Arne Nævra (SV).

Det bredt sammensatte panelet var samstemte i at grunnplansorganisering og grundig, faktabasert informasjon, la grunnlaget for nei-flertallet ved folkeavstemningen i 1994.

Det var nesten naturstridig at nei-sida skulle vinne over så mektige motstandere som NHO, Høyre, Arbeiderpartiet osv. Men mange lærdommer fra 1972 viste hvordan vi skulle organisere oss og vinne over overmakta.

Nordmenn vil ikke bli fortalt hva vi skal gjøre

Helljesen ledet valgsendingene i NRK gjennom en årrekke på tampen av forrige århundre. Han var også en av programlederne under opptellinga etter folkeavstemninga i 1994. Da han i ettertid ble spurt om når han skjønte at det ble nei-flertall, var svaret: – Det skjønte jeg egentlig før det begynte. Nei-siden var bedre organisert og hadde større samhold, sa han. 

Likevel var ikke flertallet veldig stort. Faren var overhengende for at «svenskesuget» kunne avgjøre. Finland skulle stemme en måned før oss, svenskene bare to uker før. Men taktikken virket mot sin hensikt. Folk i Norge vil ikke vil snakkes ned til og bli fortalt hva vi skal gjøre, understreket flere paneldeltakere.

Bredden må bevares

Det er viktig at Nei til EU sier at alle er velkomne uansett partitilhørighet, for å utvikle organisasjonens bredde, sa Bjørn Kristian Stensrud fra Fremskrittspartiets ungdom. Han fikk følge av tidligere Venstre-leder Odd Einar Dørum.–  Jeg sitter i Rådet som siste EØS-tilhenger, og jeg sitter på trass. Den sikreste måten å tape en sak på er bare å satse på de som brenner for saken, og glemme de lunkne, sa Dørum.

Det var ikke poteter og fisk, men demokrati og sjølråderett som var viktigst for neisaken, sa Jorunn Folkvord fra partiet Rødt. – Det er viktig at det aldri har vært rom for rasisme på norsk neiside, og det må vi holde fast ved. Hun mente at spørsmålet nå ikke handler om EU-medlemskap, men om EØS.

–     Trua på folkevalgt styring er det viktig å ta med seg videre, sa Marit Arnstad (Sp). EU er et byråkrati som vi fryktet ville overta. Men også i dag ser vi at direktorater, foretak og byråer overtar for folkevalgt styring, sa hun.

Utelukker ikke ny avstemning

Nesten halvparten av panelet tror det kan bli en ny folkeavstemning i løpet av 10-15 år. – Ikke fordi jeg ønsker det, men fordi livet har lært meg at politikken skifter fort, som det ble sagt.

Det kan stå som en advarsel om at nei-bevegelsen ikke må hvile på laurbærene, men tvert imot bevare og styrke grasrotalliansen, faktakunnskapen og beredskapen.

Stort bilde i toppen: Geir Helljesen (t.v.) styrte debatten mellom Einar Steensnæs (KrF), Jorunn Folkvord (Rødt), Åsmund Aukrust (AP), Marit Arnstad (SP), Bjørn Kristian Svendsrud (FpU), Odd Einar Dørum (V) og Arne Nævra (SV). (Nei til EU)