Geir Helljesen (t.v.) styrte debatten mellom Einar Steensnæs (KrF), Jorunn Folkvord (Rødt), Åsmund Aukrust (AP), Marit Arnstad (SP), Bjørn Kristian Svendsrud (FpU), Odd Einar Dørum (V) og Arne Nævra (SV).

Perspektiver på EU 25 år etter folkets nei

Jubileumsseminaret på DogA i Oslo samlet mange tilhørere som ville høre om erfaringene fra den store nei-kampen i 1994 – og hva lærdommene bør være for oss i dag.

Geir Helljesen ledet debatten mellom Einar Steensnæs (KrF), Odd Einar Dørum (V), Jorunn Folkvord (Rødt), Åsmund Aukrust (AP), Marit Arnstad (SP), Bjørn Kristian Svendsrud (FpU) og Arne Nævra (SV).

Det bredt sammensatte panelet var samstemte i at grunnplansorganisering og grundig, faktabasert informasjon, la grunnlaget for nei-flertallet ved folkeavstemningen i 1994.

Det var nesten naturstridig at nei-sida skulle vinne over så mektige motstandere som NHO, Høyre, Arbeiderpartiet osv. Men mange lærdommer fra 1972 viste hvordan vi skulle organisere oss og vinne over overmakta.

Nordmenn vil ikke bli fortalt hva vi skal gjøre

Helljesen ledet valgsendingene i NRK gjennom en årrekke på tampen av forrige århundre. Han var også en av programlederne under opptellinga etter folkeavstemninga i 1994. Da han i ettertid ble spurt om når han skjønte at det ble nei-flertall, var svaret: – Det skjønte jeg egentlig før det begynte. Nei-siden var bedre organisert og hadde større samhold, sa han. 

Likevel var ikke flertallet veldig stort. Faren var overhengende for at «svenskesuget» kunne avgjøre. Finland skulle stemme en måned før oss, svenskene bare to uker før. Men taktikken virket mot sin hensikt. Folk i Norge vil ikke vil snakkes ned til og bli fortalt hva vi skal gjøre, understreket flere paneldeltakere.

Bredden må bevares

Det er viktig at Nei til EU sier at alle er velkomne uansett partitilhørighet, for å utvikle organisasjonens bredde, sa Bjørn Kristian Stensrud fra Fremskrittspartiets ungdom. Han fikk følge av tidligere Venstre-leder Odd Einar Dørum.–  Jeg sitter i Rådet som siste EØS-tilhenger, og jeg sitter på trass. Den sikreste måten å tape en sak på er bare å satse på de som brenner for saken, og glemme de lunkne, sa Dørum.

Det var ikke poteter og fisk, men demokrati og sjølråderett som var viktigst for neisaken, sa Jorunn Folkvord fra partiet Rødt. – Det er viktig at det aldri har vært rom for rasisme på norsk neiside, og det må vi holde fast ved. Hun mente at spørsmålet nå ikke handler om EU-medlemskap, men om EØS.

–     Trua på folkevalgt styring er det viktig å ta med seg videre, sa Marit Arnstad (Sp). EU er et byråkrati som vi fryktet ville overta. Men også i dag ser vi at direktorater, foretak og byråer overtar for folkevalgt styring, sa hun.

Utelukker ikke ny avstemning

Nesten halvparten av panelet tror det kan bli en ny folkeavstemning i løpet av 10-15 år. – Ikke fordi jeg ønsker det, men fordi livet har lært meg at politikken skifter fort, som det ble sagt.

Det kan stå som en advarsel om at nei-bevegelsen ikke må hvile på laurbærene, men tvert imot bevare og styrke grasrotalliansen, faktakunnskapen og beredskapen.

Stort bilde i toppen: Geir Helljesen (t.v.) styrte debatten mellom Einar Steensnæs (KrF), Jorunn Folkvord (Rødt), Åsmund Aukrust (AP), Marit Arnstad (SP), Bjørn Kristian Svendsrud (FpU), Odd Einar Dørum (V) og Arne Nævra (SV). (Nei til EU)

reLATERT

Se alle arrangementer

Oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU

21. jan. 2020

Nordland Nei til EU har siste året drevet og reorganisert lokallagene i fylket, og nå er det oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU som formelt skal skje på et møte den 26. februar.

Orientering nummer 1/2020

21. jan. 2020

Orientering, medlemsblad for Rogaland Nei til EU nr. 1/2020

Perspektiver på EU

20. jan. 2020

Nei til EUs Jubileumsseminaret 29. november 2019 samlet mange tilhørere som ville høre om erfaringene fra den store nei-kampen i 1994 – og hva lærdommene bør være for oss i dag.

Nye regler for den felleseuropeiske julefeiring

20. des. 2019

Denne teksten er skrevet av Odd Børretzen til boka Lesebok 1994, som ble delt ut til alle husstander i Norge (1,8 millioner) i forkant av folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994.

Ungdom mot EU vokser

20. des. 2019

Ungdom mot EU avsluttet jubileumsåret 2019 med en betydelig medlemsvekst som følge av en vellykket verveaksjon den siste måneden. Nei til EU har fått hele 1592 nye medlemmer i 2019.

Standpunkt 1-2020

20. des. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om vervekampanjer i Ungdom mot EU og Nei til EU, om brexit, feiring av 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, om anken i ACER-søksmålet, og mykje meir.

Britene stemte for gjennomføring av brexit

13. des. 2019

Valget i Storbritannia ga et kraftfullt votum for å få brexit gjennomført i Storbritannia. Alt ligger nå til rette for at Storbritannia går ut av EU innen 31. januar.

Takk for innsatsen, Anne!

09. des. 2019

I dag, 9. desember, fyller Anne Enger 70 år.

Takk ved Lars Erik Hyllvangs bortgang

09. des. 2019

Det var svært trist og overraskende å motta beskjeden om at vårt styremedlem Lars Erik Hyllvang døde søndag 8. desember.

Klimakrisa er større enn EU

02. des. 2019

Kan EU sin rådande politikk om fri flyt og med auka vekst gjennom meir transport foreinast med effektive tiltak mot klimakrisa? Nei til EU meiner nei.

Fantastisk fest for folkets nei!

30. nov. 2019

Fredag 29. november var en hele neisiden samlet for å feire at det er 25 år siden det norske folket sa nei til EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994. Over 300 EU-motstandere fikk fine gode historier, kultur, politikk og samhold.

25 år siden i dag: – Historisk EU-avstemning 28. november 1994

28. nov. 2019

I dag er det 25 år siden det norske folk stemte nei til EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994.