Plansje fra Krafttak-koinferansen i Oslo 14. november 2023.

Politiske krafttak må til

Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.

På den todagers Oslo-konferansen «Krafttak» kunne Industriaksjonen og Isak Lekve fra De Facto legge fram en ny rapport kalt Farvel til kraftbørsen.

Rapporten kommer etter at de mange utredningene fra Energikommisjonen, Alternativ Energikommisjon og Strømprisutvalget m.fl. omsider foreligger. Og etter at strømprisene midlertidig har falt fra fjorårets vanvittige nivåer. I korte perioder har vi endatil sett negative priser. Kan vi dermed avblåse strømpriskrisa?

Slutt på strømpriskrisa?

– Nei, mener Lekve, og viser til de voldsomme prisforskjellene mellom budområder i vest, nord, øst og sør.

LOs representant i Strømprisutvalget, Nora Hansen, hadde med seg et litt annet budskap da hun som innleder kom ens ærend fra Brussel. Hun mener at situasjonen har stabilisert seg i forhold til i fjor, men at en sterk nasjonal kraftbalanse er sentralt for å oppnå «konkurransedyktige priser».

Teksten fortsetter under bildet.

plansje
Nora Hansen fra LO i Brussel redegjorde for konklusjonene fra Strømprisutvalget.

– Vi har fått en ny normalsituasjon, men et høyere prisnivå enn tidligere, sa Hansen. Hun og strømprisutvalget mener at omfordeling bør skje i sluttbrukermarkedet, mens engrosmarkedet for kraft bør bestå. Pristak blir også avvist. Ingen av utvalgets 50 mulige tiltak i rapporten «Balansekunst» griper direkte inn i markedsmekanismene.

Det handler om politikk

Tilsynelatende var ingen uenige om at det i stor grad handler om politikk og vilje. Om hva som er fornuftig. Og om hva som er mulig.

– Nei til EU tapte saken i Høyesterett. Dommen peker på at kampen om krafta er et politisk spørsmål, sa lederen av Nei til EU, Einar Frogner. – Ja vel, da får vi adressere at det er politikk å sikre kontroll over krafta, slo en engasjert Frogner fast.

– Bør vi la markedet styre strømmen? Nei. Vi må tørre å drive politikk! Frogner viste til Hurdalserklæringa som snakker om å bruke handlingsrommet på energiområdet.

Det har vi som kjent sett lite til. Noe som kan ha bidratt til at støtten til EØS-avtalen ikke har vært svakere siden 2012, ifølge en fersk opinionsmåling fra Sentio.

Ingen forsyningskrise

De Facto mener at anbefalingene fra Energikommisjonen om mer kraftutbygging i beste fall vil ha helt marginal betydning for strømprisen; i verste fall ingen overhodet. Lekve viste til at kraftforbruket i industrien går ned, ikke opp. Bedrifter utsetter investeringer eller skrinlegger prosjekter på grunn av uforutsigbarhet og risiko for høyere priser i nord etter Melkøya-vedtaket.

Norge har et betydelig kraftoverskudd og langt ifra noen forsyningskrise.
– Det nærmeste vi har vært forsyningskrise var i fjor, da kraftmarkedet fikk lov til å herje fritt med magasinbeholdningene, minnet Lekve om.

Vann og samfunnsutvikling

Professor Terje Tvedt bidro med perspektiver langt utover det som handler om kilowatt og handel med elektroner. – Strømrapporten viser at noe er feil, sa Tvedt, som har skrevet flere bøker om vannets betydning for menneskehetens historiske utvikling.

– Strømprisutvalget tar utgangspunkt i at alle ressurser er like. Men det er de ikke.

«Strømprisutvalget tar utgangspunkt i at alle ressurser er like. Det er de ikke.» Terje Tvedt, professor.

– Vannet er den eneste universelle ressursen som alle land har, men i sterkt varierende grad, understreket han. Her har Norge helt særegne naturgitte fortrinn. Vannet som fysisk fenomen kobler samfunn og natur. Ingen andre ressurser er evige på samme måte.

Gasskraftlagrene og vannkraftlagrene er vidt forskjellige ting, sjøl om begge kan brukes til å produsere elektrisitet der elektronene ser helt like ut.

– Spørsmålet om suverenitetsavståelse kommer i et annet lys når vi snakker om eksport av denne typen kraft, sa Tvedt.

Møtedeltakerne tar nok hans filosofiske refleksjoner over vannets betydning med seg når konferansen fortsetter onsdag.

Stort bilde i toppen: Plansje fra Krafttak-koinferansen i Oslo 14. november 2023.

reLATERT

Se alle arrangementer

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Forsvar arbeidsmiljøloven og innleieforbudet mot ESA! 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Kampen for politisk kontroll over krafta fortsetter 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

15. nov. 2023

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

Høyesterett utvilsomt i tvil om sin egen rolle

13. nov. 2023

Det er en merkelig juridisk tilnærming når landets øverste domstol egentlig fraskriver seg ansvaret for å hegne om Grunnloven slik den til enhver tid er formulert.

Faktum som forsvant

13. nov. 2023

Bak Høyesteretts klare konklusjon i Acer-dommen ligger det mange motsetninger og forhold som ikke er vurdert.

Hva sier Høyesterett i ACER-dommen?

09. nov. 2023

Høyesterettsdommen i ACER-saken tar ikke stilling til konsekvensene for strømprisen eller andre følger av at Norge er blitt integrert i EUs energimarked. Det Høyesterett behandler er den direkte beslutningsmyndigheten som isolert sett er overført til EØS-tilsynet ESA.

Ingen kur for alt

07. nov. 2023

Hva er virkninger og bivirkninger av EUs nye helseunion?

Til forsvar for en tapt sak

07. nov. 2023

Etter Acer-dommen i Høyesterett er vernet om norsk myndighet og suverenitet i Grunnloven satt ut av spill.

I dag tenker jeg på EØS-avtalen!

02. nov. 2023

Jonas og Erna vet så altfor godt at å sitte stille i båten gjør at EØS-avtalen vil bli utvidet med ca. 2 direktiver og en rekke forordninger hver eneste dag. Det blir så mye at folk flest ikke har kapasitet til å følge strømmen av rettsakter inn i norsk lovverk.

Kampen mot EUs energiunion og ACER fortsetter!  

31. okt. 2023

– Høyesteretts dom i ACER-rettssaken var en skuffelse. Landets høyeste domstol har dessverre gitt grønt lys for Stortingets ja til ACER i 2018, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.  

Høyesteretts dom i ACER-saken kommer på tirsdag

27. okt. 2023

Tirsdag 31. oktober kl. 09 avsier Høyesterett dom i Nei til EUs ACER-søksmål mot staten.