Politiske krafttak må til
Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.
På den todagers Oslo-konferansen «Krafttak» kunne Industriaksjonen og Isak Lekve fra De Facto legge fram en ny rapport kalt Farvel til kraftbørsen.
Rapporten kommer etter at de mange utredningene fra Energikommisjonen, Alternativ Energikommisjon og Strømprisutvalget m.fl. omsider foreligger. Og etter at strømprisene midlertidig har falt fra fjorårets vanvittige nivåer. I korte perioder har vi endatil sett negative priser. Kan vi dermed avblåse strømpriskrisa?
Slutt på strømpriskrisa?
– Nei, mener Lekve, og viser til de voldsomme prisforskjellene mellom budområder i vest, nord, øst og sør.
LOs representant i Strømprisutvalget, Nora Hansen, hadde med seg et litt annet budskap da hun som innleder kom ens ærend fra Brussel. Hun mener at situasjonen har stabilisert seg i forhold til i fjor, men at en sterk nasjonal kraftbalanse er sentralt for å oppnå «konkurransedyktige priser».
Teksten fortsetter under bildet.
– Vi har fått en ny normalsituasjon, men et høyere prisnivå enn tidligere, sa Hansen. Hun og strømprisutvalget mener at omfordeling bør skje i sluttbrukermarkedet, mens engrosmarkedet for kraft bør bestå. Pristak blir også avvist. Ingen av utvalgets 50 mulige tiltak i rapporten «Balansekunst» griper direkte inn i markedsmekanismene.
Det handler om politikk
Tilsynelatende var ingen uenige om at det i stor grad handler om politikk og vilje. Om hva som er fornuftig. Og om hva som er mulig.
– Nei til EU tapte saken i Høyesterett. Dommen peker på at kampen om krafta er et politisk spørsmål, sa lederen av Nei til EU, Einar Frogner. – Ja vel, da får vi adressere at det er politikk å sikre kontroll over krafta, slo en engasjert Frogner fast.
– Bør vi la markedet styre strømmen? Nei. Vi må tørre å drive politikk! Frogner viste til Hurdalserklæringa som snakker om å bruke handlingsrommet på energiområdet.
Det har vi som kjent sett lite til. Noe som kan ha bidratt til at støtten til EØS-avtalen ikke har vært svakere siden 2012, ifølge en fersk opinionsmåling fra Sentio.
Ingen forsyningskrise
De Facto mener at anbefalingene fra Energikommisjonen om mer kraftutbygging i beste fall vil ha helt marginal betydning for strømprisen; i verste fall ingen overhodet. Lekve viste til at kraftforbruket i industrien går ned, ikke opp. Bedrifter utsetter investeringer eller skrinlegger prosjekter på grunn av uforutsigbarhet og risiko for høyere priser i nord etter Melkøya-vedtaket.
Norge har et betydelig kraftoverskudd og langt ifra noen forsyningskrise.
– Det nærmeste vi har vært forsyningskrise var i fjor, da kraftmarkedet fikk lov til å herje fritt med magasinbeholdningene, minnet Lekve om.
Vann og samfunnsutvikling
Professor Terje Tvedt bidro med perspektiver langt utover det som handler om kilowatt og handel med elektroner. – Strømrapporten viser at noe er feil, sa Tvedt, som har skrevet flere bøker om vannets betydning for menneskehetens historiske utvikling.
– Strømprisutvalget tar utgangspunkt i at alle ressurser er like. Men det er de ikke.
«Strømprisutvalget tar utgangspunkt i at alle ressurser er like. Det er de ikke.» Terje Tvedt, professor.
– Vannet er den eneste universelle ressursen som alle land har, men i sterkt varierende grad, understreket han. Her har Norge helt særegne naturgitte fortrinn. Vannet som fysisk fenomen kobler samfunn og natur. Ingen andre ressurser er evige på samme måte.
Gasskraftlagrene og vannkraftlagrene er vidt forskjellige ting, sjøl om begge kan brukes til å produsere elektrisitet der elektronene ser helt like ut.
– Spørsmålet om suverenitetsavståelse kommer i et annet lys når vi snakker om eksport av denne typen kraft, sa Tvedt.
Møtedeltakerne tar nok hans filosofiske refleksjoner over vannets betydning med seg når konferansen fortsetter onsdag.
Stort bilde i toppen: Plansje fra Krafttak-koinferansen i Oslo 14. november 2023.
