Krever ACER reversert. Fellesforbundet krever at Stortinget reverserer ACER-tilslutningen. Motstanden var stor i 2018 før vedtaket ble fattet. Her fra en demonstrasjon utenfor Stortinget.

Redusér EUs makt 

Tenk om vi etter valget kunne ha en minister som sier at vi får solgt varene våre utenfor EØS, skriver Roy Pedersen i lederartikkelen i Standpunkt.

I en undersøkelse utført av Sentio i 2019 svarte halvparten at EU hadde for mye makt i Norge. Målinger har vist et solid flertall i årevis mot norsk medlemskap i unionen. Når konkrete virkninger av EØS-avtalen gjøres kjent, er flertallet imot. Kun et mindretall ville ha EUs energibyrå ACER, 61 prosent mente at EUs fjerde jernbanepakke gir en dårligere jernbane, og kun et fåtall er positive til det fagforeningsfiendtlige flyselskapet Wizz Air.  

Likevel vedtar Stortinget normalt alle EU-direktiv med vanlig flertall. Men nå er det bevegelse. Stortingspartier som er imot både EU og EØS ser ut til å ha framgang. Vi leser dette som en reaksjon mot virkningene av EØS-avtalen. 

LO vedtok nei til ACER. Fellesforbundet krevde tilslutningen reversert. Tillitsvalgte frykter at økt strømpris på sikt vil ramme både oss forbrukere og den kraftkrevende industrien. Dette fordi EU bestemmer mer og mer over nettutbygging og kabler.  

Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund gikk imot EUs fjerde jernbanepakke og fikk støtte fra LO. Arbeiderpartiet hadde ikke annen mulighet enn å stemme imot, tatt i betraktning den massive motstanden og at det snart er valg. Jernbanepakka ble vedtatt med en håndfull stemmers overvekt. De to jernbaneforbundene er enig med oss i at kampen ikke er over. Ingen av dem vil ha et EU som vil konkurranseutsette jernbanen uavhengig av hvem som styrer landet, har det siste ordet angående jernbanesikkerheten og skaper stadig usikkerhet for ansattes lønn og pensjon. 

Fagorganiserte har i årevis aksjonert mot sosial dumping som foregår i de fleste bransjer på land, til sjøs og nå i lufta. Flyselskapet Wizz Air er åpent fagforeningsfiendtlige. Statsminister Erna Solberg vil ikke bruke dem. Skal handlingsrommet bli større enn et bøttekott må det brukes til rødt kort mot Wizz Air og bemanningsbransjen. 

ESA, som passer på at vi følger EØS-avtalen, ba for noen år siden Norge skille ut offentlige tjenester som konkurrerer med private på grunn av avtalens krav til fri konkurranse. Regjeringa fulgte opp og nedsatte Hjelmengutvalget, som leverte ESA varene. Fagforbundet og kommunesektorens organisasjon KS svarte klart og tydelig. Motrapporten fra KS ble presentert sånn: «Svindyr SFO, tomme svømmebasseng og nedlagte kinoer kan bli resultatet av Hjelmeng-utvalgets foreslåtte konkurransevilkår for private og offentlige aktører.» Nå har regjeringa henta utvalgsinnstillingen fram fra skuffen, men vil ha ulike tiltak fra sektor til sektor.  

Våronna var knapt ferdig før bøndene reagerte med franske aksjonsformer mot jordbruksoppgjøret. Nok var nok. Vi støtter Bondelaget og Småbrukarlagets krav om å styrke importvernet.

EU etter brexit er mindre på alle måter. Det er naturlig at EUs importkvote reduseres. Økt sjølbergingsgrad er fornuftig av hensyn til kommende kriser, behovet for kortreist mat og sikring av råvarer til næringsmiddelindustrien. 

Fisken er en evigvarende ressurs hvis den forvaltes riktig. EUs sjøltekt med bare å ta fiskekvoter i Svalbardsonen må stoppes av et samlet storting. Vi er imot å bytte fiskekvoter med markedsadgang. Å sette jordbruk og fiske opp mot hverandre i forhandlinger med EU og Storbritannia er unødvendig og prioriterer profitt framfor fellesskap. Sjømatnæringa eksporterer allerede til hele verden.  

Oppsummert betyr EØS-avtalen at Stortingets med vanlig flertall fratas makt bit for bit. Det sosialdemokratiske felleseiet nedbygges. Forskjellene øker. Den norske modellen angripes fra toppen og forvitrer i bånn. Ja-sida med Høyre og NHO i spissen støtter normalt alle EU-direktiv. Det samme gjør toneangivende media. Ap slår altfor ofte følge. LO og forbundsledelser «glemmer» at de har avvist flere EU-direktiv og vedtaket om at lov- og avtaleverk skal ha forrang framfor EUs regler. Men forandring er mulig.  

Brexit synliggjør at et alternativ til både EØS og EU-medlemskap finnes. Fellesforbundets landsmøtevedtak vedtok et krav om at alternativer til EØS må utredes. Dette er noe mer enn handlingsrom innafor. Tenk om vi etter valget kunne ha en minister som sier at vi får solgt varene våre utenfor EØS. 

Standpunkt 2-2021

Denne lederartikkelen har stått på trykk i Standpunkt 2-2021.

Stort bilde i toppen: Krever ACER reversert. Fellesforbundet krever at Stortinget reverserer ACER-tilslutningen. Motstanden var stor i 2018 før vedtaket ble fattet. Her fra en demonstrasjon utenfor Stortinget. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

– Vi lar oss ikke påtvinge ei jernbanepakke vi ikke vil ha   

25. sep. 2021

Det er vanskeligere å få EU-direktiver ut av EØS-avtalen enn å få dem inn. Som et siste spark til velgerne og den kommende regjeringa dytter Solberg-regjeringa EUs fjerde jernbanepakke inn i EØS-avtalen.    

Stakes are high in the EEA after Norwegian general election

20. sep. 2021

Should the EEA Joint Committee choose to incorporate the Railway Package in disregard of the Norwegian electoral vote, it could endanger the legitimacy of the EEA Agreement.

Jernbanepakke 4 og avgående regjering

20. sep. 2021

EUs jernbanepakke 4 ble med et ørlite flertall vedtatt av Stortinget i mai. Nå har vi en annet flertall  og får en ny regjering.

Seier eller nederlag?

19. sep. 2021

Et viktig resultat av Stortingsvalget er at vi nå høyst sannsynlig får et regjeringsskifte og ei regjering med flere EU/EØS-motstandere. Viktig er også at alle Nei-partiene kom over sperregrensa. Det betyr at Nei til EU/EØS-motstanden i folket i større grad gjenspeiles på Stortinget.

Det nye Stortingets syn på EU og EØS-saker

17. sep. 2021

Hva mener de valgte stortingsrepresentantene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, utredning av alternativer til EØS, vetoretten, ACER og minstelønnsdirektiv?

Nei til EU med klare krav til en ny regjering 

13. sep. 2021

Pressemelding etter valget – 13. september 2021.

Tina Bru kan ikke gjøre noe med strømprisen

13. sep. 2021

En minister som intet kan gjøre med den skyhøye strømprisen så lenge vi er en del av EUs energiunion og  ACER passer på.

Se Nei til EUs partiutspørringer her!

10. sep. 2021

I Nei til EUs valgsendinger har stortingspartiene blitt spurt om aktuelle saker og hva som ellers står i partiprogrammene om EU og EØS. Her kan du se alle utspørringene.

Rødgrønt stoppsignal for jernbanepakka

09. sep. 2021

– Det skal ikke stå på oss. Vi vil prøve alle muligheter for å hindre implementering av jernbanepakka i Norge. Det sa Arbeiderpartiets transportpolitiske talsperson Sverre Myrli da de fem rødgrønne partiene torsdag var samlet i Oslo for å svare på spørsmålet: EUs fjerde jernbanepakke: Hva nå?

Støtter Ap Fellesforbundets krav om utredning av EØS-avtalen eller ikke?

09. sep. 2021

Nordland Nei til EU er svært overraska over svaret fra Bjørnar Skjæran på vårt spørsmål.

Handelsavtalen er EU tjent med

08. sep. 2021

Norges forhold til EU bør ikke styres av frykt og skremsler, men av muligheter for å styrke det norske folkestyret, kontrollen over arbeidslivet, bærekraftig næringsutvikling og et jevnbyrdig handelsforhold.

Nei til EU med stand i Tromsø og Harstad

04. sep. 2021

Lørdag 4. september hadde Nei til EU stand på torgene både i Tromsø og Harstad. Det ble delt ut valgkampavis med istikk som viser stortingskandidatenes holdning til viktige EU- og EØS-spørsmål, og også annet relevant informasjonsmateriell fra Nei til EU. Bildet er fra standen i Tromsø.