Krever ACER reversert. Fellesforbundet krever at Stortinget reverserer ACER-tilslutningen. Motstanden var stor i 2018 før vedtaket ble fattet. Her fra en demonstrasjon utenfor Stortinget.

Redusér EUs makt 

Tenk om vi etter valget kunne ha en minister som sier at vi får solgt varene våre utenfor EØS, skriver Roy Pedersen i lederartikkelen i Standpunkt.

I en undersøkelse utført av Sentio i 2019 svarte halvparten at EU hadde for mye makt i Norge. Målinger har vist et solid flertall i årevis mot norsk medlemskap i unionen. Når konkrete virkninger av EØS-avtalen gjøres kjent, er flertallet imot. Kun et mindretall ville ha EUs energibyrå ACER, 61 prosent mente at EUs fjerde jernbanepakke gir en dårligere jernbane, og kun et fåtall er positive til det fagforeningsfiendtlige flyselskapet Wizz Air.  

Likevel vedtar Stortinget normalt alle EU-direktiv med vanlig flertall. Men nå er det bevegelse. Stortingspartier som er imot både EU og EØS ser ut til å ha framgang. Vi leser dette som en reaksjon mot virkningene av EØS-avtalen. 

LO vedtok nei til ACER. Fellesforbundet krevde tilslutningen reversert. Tillitsvalgte frykter at økt strømpris på sikt vil ramme både oss forbrukere og den kraftkrevende industrien. Dette fordi EU bestemmer mer og mer over nettutbygging og kabler.  

Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund gikk imot EUs fjerde jernbanepakke og fikk støtte fra LO. Arbeiderpartiet hadde ikke annen mulighet enn å stemme imot, tatt i betraktning den massive motstanden og at det snart er valg. Jernbanepakka ble vedtatt med en håndfull stemmers overvekt. De to jernbaneforbundene er enig med oss i at kampen ikke er over. Ingen av dem vil ha et EU som vil konkurranseutsette jernbanen uavhengig av hvem som styrer landet, har det siste ordet angående jernbanesikkerheten og skaper stadig usikkerhet for ansattes lønn og pensjon. 

Fagorganiserte har i årevis aksjonert mot sosial dumping som foregår i de fleste bransjer på land, til sjøs og nå i lufta. Flyselskapet Wizz Air er åpent fagforeningsfiendtlige. Statsminister Erna Solberg vil ikke bruke dem. Skal handlingsrommet bli større enn et bøttekott må det brukes til rødt kort mot Wizz Air og bemanningsbransjen. 

ESA, som passer på at vi følger EØS-avtalen, ba for noen år siden Norge skille ut offentlige tjenester som konkurrerer med private på grunn av avtalens krav til fri konkurranse. Regjeringa fulgte opp og nedsatte Hjelmengutvalget, som leverte ESA varene. Fagforbundet og kommunesektorens organisasjon KS svarte klart og tydelig. Motrapporten fra KS ble presentert sånn: «Svindyr SFO, tomme svømmebasseng og nedlagte kinoer kan bli resultatet av Hjelmeng-utvalgets foreslåtte konkurransevilkår for private og offentlige aktører.» Nå har regjeringa henta utvalgsinnstillingen fram fra skuffen, men vil ha ulike tiltak fra sektor til sektor.  

Våronna var knapt ferdig før bøndene reagerte med franske aksjonsformer mot jordbruksoppgjøret. Nok var nok. Vi støtter Bondelaget og Småbrukarlagets krav om å styrke importvernet.

EU etter brexit er mindre på alle måter. Det er naturlig at EUs importkvote reduseres. Økt sjølbergingsgrad er fornuftig av hensyn til kommende kriser, behovet for kortreist mat og sikring av råvarer til næringsmiddelindustrien. 

Fisken er en evigvarende ressurs hvis den forvaltes riktig. EUs sjøltekt med bare å ta fiskekvoter i Svalbardsonen må stoppes av et samlet storting. Vi er imot å bytte fiskekvoter med markedsadgang. Å sette jordbruk og fiske opp mot hverandre i forhandlinger med EU og Storbritannia er unødvendig og prioriterer profitt framfor fellesskap. Sjømatnæringa eksporterer allerede til hele verden.  

Oppsummert betyr EØS-avtalen at Stortingets med vanlig flertall fratas makt bit for bit. Det sosialdemokratiske felleseiet nedbygges. Forskjellene øker. Den norske modellen angripes fra toppen og forvitrer i bånn. Ja-sida med Høyre og NHO i spissen støtter normalt alle EU-direktiv. Det samme gjør toneangivende media. Ap slår altfor ofte følge. LO og forbundsledelser «glemmer» at de har avvist flere EU-direktiv og vedtaket om at lov- og avtaleverk skal ha forrang framfor EUs regler. Men forandring er mulig.  

Brexit synliggjør at et alternativ til både EØS og EU-medlemskap finnes. Fellesforbundets landsmøtevedtak vedtok et krav om at alternativer til EØS må utredes. Dette er noe mer enn handlingsrom innafor. Tenk om vi etter valget kunne ha en minister som sier at vi får solgt varene våre utenfor EØS. 

Standpunkt 2-2021

Denne lederartikkelen har stått på trykk i Standpunkt 2-2021.

Stort bilde i toppen: Krever ACER reversert. Fellesforbundet krever at Stortinget reverserer ACER-tilslutningen. Motstanden var stor i 2018 før vedtaket ble fattet. Her fra en demonstrasjon utenfor Stortinget. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.