Tenk om vi etter valget kunne ha en minister som sier at vi får solgt varene våre utenfor EØS, skriver Roy Pedersen i lederartikkelen i Standpunkt.
I en undersøkelse utført av Sentio i 2019 svarte halvparten at EU hadde for mye makt i Norge. Målinger har vist et solid flertall i årevis mot norsk medlemskap i unionen. Når konkrete virkninger av EØS-avtalen gjøres kjent, er flertallet imot. Kun et mindretall ville ha EUs energibyrå ACER, 61 prosent mente at EUs fjerde jernbanepakke gir en dårligere jernbane, og kun et fåtall er positive til det fagforeningsfiendtlige flyselskapet Wizz Air.
Likevel vedtar Stortinget normalt alle EU-direktiv med vanlig flertall. Men nå er det bevegelse. Stortingspartier som er imot både EU og EØS ser ut til å ha framgang. Vi leser dette som en reaksjon mot virkningene av EØS-avtalen.
LO vedtok nei til ACER. Fellesforbundet krevde tilslutningen reversert. Tillitsvalgte frykter at økt strømpris på sikt vil ramme både oss forbrukere og den kraftkrevende industrien. Dette fordi EU bestemmer mer og mer over nettutbygging og kabler.
Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund gikk imot EUs fjerde jernbanepakke og fikk støtte fra LO. Arbeiderpartiet hadde ikke annen mulighet enn å stemme imot, tatt i betraktning den massive motstanden og at det snart er valg. Jernbanepakka ble vedtatt med en håndfull stemmers overvekt. De to jernbaneforbundene er enig med oss i at kampen ikke er over. Ingen av dem vil ha et EU som vil konkurranseutsette jernbanen uavhengig av hvem som styrer landet, har det siste ordet angående jernbanesikkerheten og skaper stadig usikkerhet for ansattes lønn og pensjon.
Fagorganiserte har i årevis aksjonert mot sosial dumping som foregår i de fleste bransjer på land, til sjøs og nå i lufta. Flyselskapet Wizz Air er åpent fagforeningsfiendtlige. Statsminister Erna Solberg vil ikke bruke dem. Skal handlingsrommet bli større enn et bøttekott må det brukes til rødt kort mot Wizz Air og bemanningsbransjen.
ESA, som passer på at vi følger EØS-avtalen, ba for noen år siden Norge skille ut offentlige tjenester som konkurrerer med private på grunn av avtalens krav til fri konkurranse. Regjeringa fulgte opp og nedsatte Hjelmengutvalget, som leverte ESA varene. Fagforbundet og kommunesektorens organisasjon KS svarte klart og tydelig. Motrapporten fra KS ble presentert sånn: «Svindyr SFO, tomme svømmebasseng og nedlagte kinoer kan bli resultatet av Hjelmeng-utvalgets foreslåtte konkurransevilkår for private og offentlige aktører.» Nå har regjeringa henta utvalgsinnstillingen fram fra skuffen, men vil ha ulike tiltak fra sektor til sektor.
Våronna var knapt ferdig før bøndene reagerte med franske aksjonsformer mot jordbruksoppgjøret. Nok var nok. Vi støtter Bondelaget og Småbrukarlagets krav om å styrke importvernet.
EU etter brexit er mindre på alle måter. Det er naturlig at EUs importkvote reduseres. Økt sjølbergingsgrad er fornuftig av hensyn til kommende kriser, behovet for kortreist mat og sikring av råvarer til næringsmiddelindustrien.
Fisken er en evigvarende ressurs hvis den forvaltes riktig. EUs sjøltekt med bare å ta fiskekvoter i Svalbardsonen må stoppes av et samlet storting. Vi er imot å bytte fiskekvoter med markedsadgang. Å sette jordbruk og fiske opp mot hverandre i forhandlinger med EU og Storbritannia er unødvendig og prioriterer profitt framfor fellesskap. Sjømatnæringa eksporterer allerede til hele verden.
Oppsummert betyr EØS-avtalen at Stortingets med vanlig flertall fratas makt bit for bit. Det sosialdemokratiske felleseiet nedbygges. Forskjellene øker. Den norske modellen angripes fra toppen og forvitrer i bånn. Ja-sida med Høyre og NHO i spissen støtter normalt alle EU-direktiv. Det samme gjør toneangivende media. Ap slår altfor ofte følge. LO og forbundsledelser «glemmer» at de har avvist flere EU-direktiv og vedtaket om at lov- og avtaleverk skal ha forrang framfor EUs regler. Men forandring er mulig.
Brexit synliggjør at et alternativ til både EØS og EU-medlemskap finnes. Fellesforbundets landsmøtevedtak vedtok et krav om at alternativer til EØS må utredes. Dette er noe mer enn handlingsrom innafor. Tenk om vi etter valget kunne ha en minister som sier at vi får solgt varene våre utenfor EØS.
Standpunkt 2-2021
Denne lederartikkelen har stått på trykk i Standpunkt 2-2021.
Stort bilde i toppen: Krever ACER reversert. Fellesforbundet krever at Stortinget reverserer ACER-tilslutningen. Motstanden var stor i 2018 før vedtaket ble fattet. Her fra en demonstrasjon utenfor Stortinget. (Foto: Eivind Formoe)