Krever ACER reversert. Fellesforbundet krever at Stortinget reverserer ACER-tilslutningen. Motstanden var stor i 2018 før vedtaket ble fattet. Her fra en demonstrasjon utenfor Stortinget.

Redusér EUs makt 

Tenk om vi etter valget kunne ha en minister som sier at vi får solgt varene våre utenfor EØS, skriver Roy Pedersen i lederartikkelen i Standpunkt.

I en undersøkelse utført av Sentio i 2019 svarte halvparten at EU hadde for mye makt i Norge. Målinger har vist et solid flertall i årevis mot norsk medlemskap i unionen. Når konkrete virkninger av EØS-avtalen gjøres kjent, er flertallet imot. Kun et mindretall ville ha EUs energibyrå ACER, 61 prosent mente at EUs fjerde jernbanepakke gir en dårligere jernbane, og kun et fåtall er positive til det fagforeningsfiendtlige flyselskapet Wizz Air.  

Likevel vedtar Stortinget normalt alle EU-direktiv med vanlig flertall. Men nå er det bevegelse. Stortingspartier som er imot både EU og EØS ser ut til å ha framgang. Vi leser dette som en reaksjon mot virkningene av EØS-avtalen. 

LO vedtok nei til ACER. Fellesforbundet krevde tilslutningen reversert. Tillitsvalgte frykter at økt strømpris på sikt vil ramme både oss forbrukere og den kraftkrevende industrien. Dette fordi EU bestemmer mer og mer over nettutbygging og kabler.  

Norsk Jernbaneforbund og Norsk Lokomotivmannsforbund gikk imot EUs fjerde jernbanepakke og fikk støtte fra LO. Arbeiderpartiet hadde ikke annen mulighet enn å stemme imot, tatt i betraktning den massive motstanden og at det snart er valg. Jernbanepakka ble vedtatt med en håndfull stemmers overvekt. De to jernbaneforbundene er enig med oss i at kampen ikke er over. Ingen av dem vil ha et EU som vil konkurranseutsette jernbanen uavhengig av hvem som styrer landet, har det siste ordet angående jernbanesikkerheten og skaper stadig usikkerhet for ansattes lønn og pensjon. 

Fagorganiserte har i årevis aksjonert mot sosial dumping som foregår i de fleste bransjer på land, til sjøs og nå i lufta. Flyselskapet Wizz Air er åpent fagforeningsfiendtlige. Statsminister Erna Solberg vil ikke bruke dem. Skal handlingsrommet bli større enn et bøttekott må det brukes til rødt kort mot Wizz Air og bemanningsbransjen. 

ESA, som passer på at vi følger EØS-avtalen, ba for noen år siden Norge skille ut offentlige tjenester som konkurrerer med private på grunn av avtalens krav til fri konkurranse. Regjeringa fulgte opp og nedsatte Hjelmengutvalget, som leverte ESA varene. Fagforbundet og kommunesektorens organisasjon KS svarte klart og tydelig. Motrapporten fra KS ble presentert sånn: «Svindyr SFO, tomme svømmebasseng og nedlagte kinoer kan bli resultatet av Hjelmeng-utvalgets foreslåtte konkurransevilkår for private og offentlige aktører.» Nå har regjeringa henta utvalgsinnstillingen fram fra skuffen, men vil ha ulike tiltak fra sektor til sektor.  

Våronna var knapt ferdig før bøndene reagerte med franske aksjonsformer mot jordbruksoppgjøret. Nok var nok. Vi støtter Bondelaget og Småbrukarlagets krav om å styrke importvernet.

EU etter brexit er mindre på alle måter. Det er naturlig at EUs importkvote reduseres. Økt sjølbergingsgrad er fornuftig av hensyn til kommende kriser, behovet for kortreist mat og sikring av råvarer til næringsmiddelindustrien. 

Fisken er en evigvarende ressurs hvis den forvaltes riktig. EUs sjøltekt med bare å ta fiskekvoter i Svalbardsonen må stoppes av et samlet storting. Vi er imot å bytte fiskekvoter med markedsadgang. Å sette jordbruk og fiske opp mot hverandre i forhandlinger med EU og Storbritannia er unødvendig og prioriterer profitt framfor fellesskap. Sjømatnæringa eksporterer allerede til hele verden.  

Oppsummert betyr EØS-avtalen at Stortingets med vanlig flertall fratas makt bit for bit. Det sosialdemokratiske felleseiet nedbygges. Forskjellene øker. Den norske modellen angripes fra toppen og forvitrer i bånn. Ja-sida med Høyre og NHO i spissen støtter normalt alle EU-direktiv. Det samme gjør toneangivende media. Ap slår altfor ofte følge. LO og forbundsledelser «glemmer» at de har avvist flere EU-direktiv og vedtaket om at lov- og avtaleverk skal ha forrang framfor EUs regler. Men forandring er mulig.  

Brexit synliggjør at et alternativ til både EØS og EU-medlemskap finnes. Fellesforbundets landsmøtevedtak vedtok et krav om at alternativer til EØS må utredes. Dette er noe mer enn handlingsrom innafor. Tenk om vi etter valget kunne ha en minister som sier at vi får solgt varene våre utenfor EØS. 

Standpunkt 2-2021

Denne lederartikkelen har stått på trykk i Standpunkt 2-2021.

Stort bilde i toppen: Krever ACER reversert. Fellesforbundet krever at Stortinget reverserer ACER-tilslutningen. Motstanden var stor i 2018 før vedtaket ble fattet. Her fra en demonstrasjon utenfor Stortinget. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.