Svarfordelingen blant Arbeiderpartiet og Senterpartiets velgere samlet sett på spørsmålet: «Bør Norge melde seg ut av EUs energibyrå ACER?» Meningsmåling av Sentio i november 2021. (Grafikk: Nei til EU.)

Regjeringens velgere vil ut av ACER

Det er flere som vil ut av EUs energibyrå ACER enn at Norge skal bli værende, men det er også mange usikre. Blant regjeringens velgere er det et flertall som vil ut av ACER.

Tilslutningen til EUs energibyrå ACER er fortsatt dypt omstridt. Det er flere som vil ut ACER enn at Norge skal bli værende, viser en meningsmåling utført av Sentio på oppdrag av Nei til EU. Forskjellen er imidlertid ikke stor, 3 prosentpoeng.

Spørsmålet som ble stilt er: «Bør Norge melde seg ut av EUs energibyrå ACER?» Svarene fordeler seg med omtrent en tredjedel på ja (33 %), nei (30 %) og vet ikke (37 %). Målingen er en nasjonal representativ undersøkelse der 1001 personer er spurt, og er gjennomført på telefon i perioden 16. – 22. november.

Når vi ser på de spurte sine partipreferanser, så har flere partier en delt velgermasse. Ønsket om å gå ut av ACER er sterkest blant Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt sine velgere. Venstre, MDG og Høyre sine velgere har mest ønske om å bli værende.

ACERutavDes21A
«Bør Norge melde seg ut av EUs energibyrå ACER?» 33 % svarer ja, 30 % nei og 37 % vet ikke. Meningsmåling utført av Sentio i november 2021.

I sum er det betydelig flere av velgerne til de to regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet som vil ut av ACER enn som svarer nei på spørsmålet. Samlet sett svarer 39 % av Ap og Sp sine velgere ja på spørsmålet, mens 26 % sier nei (35 % vet ikke).

Tar vi vekk «vet ikke»-gruppen, er det hele 60 % av regjeringens velgere som vil ut av ACER, men 40 % sier nei.

Vurdert hver for seg er det stort flertall av Senterpartiets velgere som vil ut av ACER (57 % mot 14 % som ikke vil det), mens et langt mindre flertall av Arbeiderpartiets velgere vil bli værende (34 % mot 28 % som vil ut). For ordens skyld øker feilmarginen i undersøkelsen når den brytes ned på enkelte velgergrupper.

Stort bilde i toppen: Svarfordelingen blant Arbeiderpartiet og Senterpartiets velgere samlet sett på spørsmålet: «Bør Norge melde seg ut av EUs energibyrå ACER?» Meningsmåling av Sentio i november 2021. (Grafikk: Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.

Nei til EUs innspill til partienes valgprogram

05. april 2024

Nei til EUs innspill til partiprogrammene frem mot stortingsvalget i 2025

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

05. april 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU angående det reviderte fornybardirektivet.

Helseunion og ACER med Morten Harper

03. april 2024

Se opptak av Sør-Trøndelag Nei til EUs åpne møte på Litteraturhuset i Trondheim 10. januar 2024 med Morten Harper.

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.

Del 3 Energi og kontrollen med krafta

12. feb. 2024

EU/EØS-regelverket har hatt stor innvirkning på norsk olje-, gass- og kraftsektor. Det gjelder på alt fra konsesjonspolitikk og ressursforvaltning til eierskap, selskapsstrukturer og markedsliberalisering.

Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

18. jan. 2024

Det EU-styrte markedsregelverket fører til større energitap i strømnettet. Kostnadene blir overført til deg og meg gjennom økt nettleie.

Slik blir strømmen dyrere i nord

08. jan. 2024

ACER-bestemt strømflyt øker strømprisene i Midt- og Nord-Norge. Ordningen innføres i desember 2024.