Revisjon av EUs elmarked – høringssvar fra Nei til EU 

Konsekvensene av den foreslåtte reformen av elmarkedet kan føre til ytterligere forverring av situasjonen i det norske kraftmarkedet.

EU-kommisjonen ønsker en reform av elektrisitetsmarkedet i energiunionen. Konkret handler det om å revidere direktiver og forordninger som inngår i fjerde energimarkedspakke. Bakgrunnen er at EU-kommisjonens leder, Ursula von der Leyen, har konstatert at energiregelverket i EU «ikke lenger er egnet til formålet» og at det har et kortsiktig fokus som bidrar til dysfunksjonaliteten. Strømprissjokket har skapt store økonomiske og sosiale problemer i EU, som i Norge. 

Gjennom den parallelle revisjonen av forordningen som skal sikre transparens i kraftmarkedet (REMIT), vedgår EU indirekte at kraftmarkedet er sårbart for manipulasjon og innsidehandel. 

EUs fjerde energimarkedspakke gjelder ikke for Norge, men vi erfarer at bl.a. Statnett allerede praktiserer deler av dette regelverket selv om det ikke er del av EØS-avtalen og norsk lov, noe departementet burde påtale. 

Reformforslaget fra EU tar sikte på mindre feilretting av en feilkonstruksjon. Kommisjonen adresserer bare delvis hovedproblemet, nemlig en prissetting på grunnlag av marginalprising. Dette er et markedssystem hvor høy gass- eller kullpris overstyrer den «normale» markedslogikken, slik at billig produsert norsk vannkraft får et tilsvarende prisnivå. Dette har store negative følger for norsk industri og norske forbrukere. Det bør være tilstrekkelig å vise til kraftprisene i 2022. 

EU ønsker å dempe den uforutsigbare spotprisens virkninger gjennom flere fastprisavtaler. Tanken er å innføre et «prisgulv» og et «pristak» for krafta EU definerer som fornybar, i form av toveis differansepriskontrakter (CFD). Til forskjell fra vanlige kraftkjøpsavtaler (PPA) er slike kontrakter i realiteten en form for statlig investorsikring. Forslaget om toveis differansepriskontrakter møter motstand fra bl.a. de nordiske reguleringsmyndighetene. For å møte den overhengende kredittrisikoen, skal statene tilrettelegge for kredittgarantier. Disse skal være markedsbaserte. 

Energibyrået ACER skal ta stilling til og godkjenne forslag til opprettelse av såkalte virtuelle knutepunkter for mer langsiktig krafthandel i forwardmarkedet. Disse regionale navene eller knutepunktene skal igjen overvåkes av ACER. Mens NordREG er positive til virtuelle regionale nav (hubs) for krafthandel, er sammenslutninga av europeiske systemoperatører ENTSO-E negative. Slike nav innebærer at referanseprisen for framtidskontrakter og kraftkjøpsavtaler vil bli lik for alle kjøpere og tilbydere i en større region som omfatter flere prisområder. Det er vanskelig å se at et slikt system vil være fordelaktig for norsk næringsliv. 

Før norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke i 2018-19 hadde industrien stor sikkerhet for en lav og stabil kraftpris i et delvis skjermet nordisk marked. Den 31. mars i år vedtok energibyrået ACER at Norge (prisområde NO2) skal innlemmes i den utvida kapasitetsregionen som kalles Hansa-området. Det betyr at de norske budområdene for elektrisitet inngår både i den nordiske regionen og Hansaregionen for kapasitetsberegning (CCR). Bakgrunnen for at dette skjer, er at kapasitetsforordningen CACM ble innlemmet i EØS-avtalen i 2021. 

ENTSO-E motsetter seg også forslaget om at eiere av havvindanlegg med hybrid tilknytning skal subsidieres gjennom flaskehalsinntekter. De advarer dessuten mot enda kortere frister for dagsmarkedet, noe som kan true systemsikkerheten. 

Det er i utgangspunktet positivt at EU ønsker å delvis frikoble fornybare energikilder fra prisdrivende kull-, olje- og gasskraft. Kommisjonen mener imidlertid at bare atomkraft, solkraft, vindkraft og elvekraft er fornybare energikilder som fortjener investeringsstøtte. 

Magasinert og regulerbar vannkraft, ryggraden i hele det norske kraftsystemet, faller dermed utenfor. Da skal heller ikke prisen på denne krafta kobles fra den fossile marginalprisen. Elvekraft utgjør anslagsvis bare 15 prosent av norsk vannkraft og forekommer mest i Sørøst-Norge. Den lar seg vanskelig skille ut fra det øvrige kraftsystemet og bidrar, særlig i vårløsninga, til å avlaste magasinkraftverk med behov for å fylle opp vannlagrene etter vinteren. 

ACER-forordningen i fjerde energimarkedspakke styrket energibyråets fullmakter i grenseoverskridende anliggender og i oppbygging av større regioner for systemdrift. I forslaget til elmarkedsreform gis ACER en rekke nye overvåkingsoppgaver. Flere oppgaver betyr at byrået trenger mange flere ansatte og enda større midler til finansiering. En stor del av inntektene skal sikres gjennom nye og større gebyrer som innkreves via kraftbørsene. Disse gebyrene veltes igjen over på strømabonnenter og produsenter. 

Konsekvensene av den foreslåtte reformen av elmarkedet kan føre til ytterligere forverring av situasjonen i det norske kraftmarkedet. Flere oppgaver til ACER samt regionalisering av strømmarkedet, også utenfor det nordiske området, svekker ytterligere mulighetene for nasjonal kontroll. Norske forbrukere og næringsliv er ikke tjent med et felleseuropeisk kraftmarked som er en feilkonstruksjon fra starten. Jo mer Norge lar seg integrere i EUs energiunion, desto større er faren for avvikling av norsk kraftforedlende industri, og for at Norge mister den nasjonale kontrollen med fundamental samfunnsmessig infrastruktur. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Beholde handlefrihet til å forby GMO

26. feb. 2024

Høringsuttalelse fra Nei til EU om Genteknologiutvalgets innstilling Genteknologi i en bærekraftig fremtid.

Høring: – Krever slutt på kjøp og salg av fiskekvoter

30. jan. 2024

– Nei til EU vil understreke viktigheten av at vi har unntak fra EØS-avtalen når det gjelder fiskeriforvaltning, sa Sofie Axelsen Osland i høringen om kvotemeldingen.

Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

18. jan. 2024

Det EU-styrte markedsregelverket fører til større energitap i strømnettet. Kostnadene blir overført til deg og meg gjennom økt nettleie.

Slik blir strømmen dyrere i nord

08. jan. 2024

ACER-bestemt strømflyt øker strømprisene i Midt- og Nord-Norge. Ordningen innføres i desember 2024.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

Balansekunst på slakk strømledning  

11. des. 2023

Forventningene til Strømprisutvalget har vært store. Men rapporten Balansekunst gir ingen svar på hva som kan og må gjøres med strømpriskrisa som rammer folk og næringsliv.

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Kampen for politisk kontroll over krafta fortsetter 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Politiske krafttak må til

14. nov. 2023

Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.

Høyesterett utvilsomt i tvil om sin egen rolle

13. nov. 2023

Det er en merkelig juridisk tilnærming når landets øverste domstol egentlig fraskriver seg ansvaret for å hegne om Grunnloven slik den til enhver tid er formulert.

Faktum som forsvant

13. nov. 2023

Bak Høyesteretts klare konklusjon i Acer-dommen ligger det mange motsetninger og forhold som ikke er vurdert.

Hva sier Høyesterett i ACER-dommen?

09. nov. 2023

Høyesterettsdommen i ACER-saken tar ikke stilling til konsekvensene for strømprisen eller andre følger av at Norge er blitt integrert i EUs energimarked. Det Høyesterett behandler er den direkte beslutningsmyndigheten som isolert sett er overført til EØS-tilsynet ESA.