Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 5. november 2022.

Siste skritt for Acer

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?

Borgarting lagmannsrett ble på mandag satt med fem dommere for å behandle Nei til EUs Acer-søksmål, og saken har pågått hele denne uken. Nei til EU anfører at innlemmelsen av EUs tredje energimarkedspakke alene eller sett i sammenheng med annen EU-generert lovgivning på energiområdet medfører avståelse av suverenitet som Stortinget ikke kunne vedta med vanlig flertall. Fordi suverenitetsavståelsen er mer enn «lite inngripende» skulle Stortinget ha fulgt Grunnloven § 115, som krever tre fjerdedels flertall og at to tredjedeler av representantene er til stede. Det ble ikke gjort da Stortinget vedtok «pakken» i mars 2018.

EU-kommisjonen har kommet med flere forordninger som utfyller og presiserer regelverket i tredje pakke. Fire av disse forordningene ga Stortinget samtykke til i 2021. Acers vedtak etter disse forordningene skal også gå gjennom EØS-tilsynet ESA til effektuering i Norge av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME er uavhengig av nasjonale myndigheter, og skal påse at EØS-reglene på energiområdet blir fulgt.

Videre har EU vedtatt og gjennomført en fjerde energimarkedspakke (også kalt «ren energi»-pakken) som utvider Acers kompetanse. Innholdet av dette regelverket var kjent da tredje energimarkedspakke ble godkjent av Stortinget. De fire kommisjonsforordningene var allerede vedtatt i EU, og kommisjonen hadde fremmet forslag til fjerde pakke.

 

Høyesterett uttaler i sin betenkning angående EUs fjerde jernbanepakke i mars 2021 at det må foretas en kumulativ vurdering av suverenitetsavståelsen, slik at Grunnloven § 115 ikke omgås ved å gjøre vedtak stykkevis og delt. EU-regelverket på energiområdet må altså ses i sammenheng når man skal vurdere hvor inngripende suverenitetsavståelsen er. Systematikken i energiregelverket og den faktiske rettslige situasjonen i det indre marked taler for at dette ikke bare gjelder det samlede regelverket frem til stortingsvedtaket, men også kommisjonsforordningene og fjerde pakke.

Tredje energimarkedspakke gjelder nå kun for de tre EFTA-landene i EØS (Norge, Island og Liechtenstein). I EU er regelverket erstattet av fjerde pakke. Det er dette regelverket Acer treffer vedtak etter, vedtak som har stor innvirkning på det indre marked for energi, som Norge er blitt en integrert del av.

Hvordan Acer bruker sin beslutningsmyndighet så vi nylig da EU-byrået overprøvde Sveriges forsøk på å regulere krafteksporten (vedtak 26. oktober). Det reviderte elektrisitetsdirektivet i EUs fjerde energimarkedspakke forplikter landene til å stille 70 prosent av sin overføringskapasitet til rådighet for markedet. Svenske Energimarknadsinspektionen (som tilsvarer RME i Norge) hadde innvilget et midlertidig unntak med henvisning til forsyningssikkerheten, slik at eksporten kunne begrenses noe. Dette protesterte danske og finske reguleringsmyndigheter på, og det ble opp til Acer å avgjøre saken. Resultatet ble at de svenske argumentene ikke kunne rokke ved markedsflyten.

 

Statnett inngår i den nordiske gruppen av systemoperatører, der tre av fire (i Sverige, Finland og Danmark) er formelt underlagt gjeldende EU-regelverk. Reelt ser vi at også Statnett praktiserer reglene i EUs fjerde pakke. For et par år siden kom de fire nordiske systemoperatørene ikke til enighet om metodikken for å regulere langsiktig kapasitet i nettet, og det ble overlatt til Acer å treffe et bindende vedtak. Acers vedtak (30. oktober 2019) er formelt rettet til systemoperatørene i Danmark, Sverige og Finland, men forutsetningsvis skal relevante vedtak også gjennomføres i Norge via ESA og RME.

Et annet lignende eksempel er Acers avgjørelse fra 5. august 2020 om balansekapasitet. I begge saker henvises det blant annet til den nye ACER-forordningen, som ikke er akseptert av Norge i EØS.

Dette reiser spørsmål ved hva som er den faktiske rekkevidden av Norges energiforpliktelser etter EØS-avtalen. Det regelverket som håndheves i EUs indre marked, også i de landene som Norge har overføringsforbindelser til og et nært operatørsamarbeid med, er enda mer inngripende enn det regelverket Stortinget har akseptert inntatt i EØS.

Acer praktiserer EUs fjerde energimarkedspakke. Hvordan skal EØS-tilsynet ESA og RME gjøre noe annet overfor Norge? Er det noen realiteter i det formelle skillet mellom Norge og de nordiske EU-landene? Bevisbyrden for dette må ligge hos de som fortsatt mener at suverenitetsavståelsen i Acer-saken er «lite inngripende».

 

Strømpriskrisen etterlater ikke mye tvil om at EUs tredje energimarkedspakke griper inn i forhold som har stor betydning for det norske samfunnet – el-forsyningen og strømprisen. Stortingsflertallet undervurderte de samfunnsmessige konsekvensene som dette regelverket innebærer, uten at norske myndigheter har nødvendig innflytelse over praktiseringen og utviklingen av det. Norge har for eksempel ikke stemmerett i Acer.

I stortingsproposisjon nr. 100 (1991–92), som lå til grunn for vedtaket av EØS-avtalen, heter det at det er en avgjørende forskjell på å være herre over det siste, avgjørende skritt som er nødvendig for å skape nye forpliktelser for landets borgere, og å gi slipp på denne kontrollmuligheten.

På energiområdet utformer Acer beslutninger, som ESA deretter skal vedta likelydende, og RME iverksette overfor aktører i Norge. Denne beslutningskjeden gjør at Norge ikke har kontrollmuligheten i behold. I sin betenkning om Acer-saken skriver professor Hans Petter Graver at det «…er skapt en kompetanse i den interne rett for det internasjonale organet til å treffe beslutninger…» (september 2018). Det siste skrittet tas for Acer. Vil lagmannsretten ta de nødvendige steg tilbake?

Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 5. november 2022.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 5. november 2022.

reLATERT

Se alle arrangementer

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Forsvar arbeidsmiljøloven og innleieforbudet mot ESA! 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Kampen for politisk kontroll over krafta fortsetter 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

15. nov. 2023

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

Politiske krafttak må til

14. nov. 2023

Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.

Høyesterett utvilsomt i tvil om sin egen rolle

13. nov. 2023

Det er en merkelig juridisk tilnærming når landets øverste domstol egentlig fraskriver seg ansvaret for å hegne om Grunnloven slik den til enhver tid er formulert.

Faktum som forsvant

13. nov. 2023

Bak Høyesteretts klare konklusjon i Acer-dommen ligger det mange motsetninger og forhold som ikke er vurdert.

Hva sier Høyesterett i ACER-dommen?

09. nov. 2023

Høyesterettsdommen i ACER-saken tar ikke stilling til konsekvensene for strømprisen eller andre følger av at Norge er blitt integrert i EUs energimarked. Det Høyesterett behandler er den direkte beslutningsmyndigheten som isolert sett er overført til EØS-tilsynet ESA.

Ingen kur for alt

07. nov. 2023

Hva er virkninger og bivirkninger av EUs nye helseunion?

Til forsvar for en tapt sak

07. nov. 2023

Etter Acer-dommen i Høyesterett er vernet om norsk myndighet og suverenitet i Grunnloven satt ut av spill.

I dag tenker jeg på EØS-avtalen!

02. nov. 2023

Jonas og Erna vet så altfor godt at å sitte stille i båten gjør at EØS-avtalen vil bli utvidet med ca. 2 direktiver og en rekke forordninger hver eneste dag. Det blir så mye at folk flest ikke har kapasitet til å følge strømmen av rettsakter inn i norsk lovverk.

Kampen mot EUs energiunion og ACER fortsetter!  

31. okt. 2023

– Høyesteretts dom i ACER-rettssaken var en skuffelse. Landets høyeste domstol har dessverre gitt grønt lys for Stortingets ja til ACER i 2018, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.