Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?
Borgarting lagmannsrett ble på mandag satt med fem dommere for å behandle Nei til EUs Acer-søksmål, og saken har pågått hele denne uken. Nei til EU anfører at innlemmelsen av EUs tredje energimarkedspakke alene eller sett i sammenheng med annen EU-generert lovgivning på energiområdet medfører avståelse av suverenitet som Stortinget ikke kunne vedta med vanlig flertall. Fordi suverenitetsavståelsen er mer enn «lite inngripende» skulle Stortinget ha fulgt Grunnloven § 115, som krever tre fjerdedels flertall og at to tredjedeler av representantene er til stede. Det ble ikke gjort da Stortinget vedtok «pakken» i mars 2018.
EU-kommisjonen har kommet med flere forordninger som utfyller og presiserer regelverket i tredje pakke. Fire av disse forordningene ga Stortinget samtykke til i 2021. Acers vedtak etter disse forordningene skal også gå gjennom EØS-tilsynet ESA til effektuering i Norge av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME er uavhengig av nasjonale myndigheter, og skal påse at EØS-reglene på energiområdet blir fulgt.
Videre har EU vedtatt og gjennomført en fjerde energimarkedspakke (også kalt «ren energi»-pakken) som utvider Acers kompetanse. Innholdet av dette regelverket var kjent da tredje energimarkedspakke ble godkjent av Stortinget. De fire kommisjonsforordningene var allerede vedtatt i EU, og kommisjonen hadde fremmet forslag til fjerde pakke.
Høyesterett uttaler i sin betenkning angående EUs fjerde jernbanepakke i mars 2021 at det må foretas en kumulativ vurdering av suverenitetsavståelsen, slik at Grunnloven § 115 ikke omgås ved å gjøre vedtak stykkevis og delt. EU-regelverket på energiområdet må altså ses i sammenheng når man skal vurdere hvor inngripende suverenitetsavståelsen er. Systematikken i energiregelverket og den faktiske rettslige situasjonen i det indre marked taler for at dette ikke bare gjelder det samlede regelverket frem til stortingsvedtaket, men også kommisjonsforordningene og fjerde pakke.
Tredje energimarkedspakke gjelder nå kun for de tre EFTA-landene i EØS (Norge, Island og Liechtenstein). I EU er regelverket erstattet av fjerde pakke. Det er dette regelverket Acer treffer vedtak etter, vedtak som har stor innvirkning på det indre marked for energi, som Norge er blitt en integrert del av.
Hvordan Acer bruker sin beslutningsmyndighet så vi nylig da EU-byrået overprøvde Sveriges forsøk på å regulere krafteksporten (vedtak 26. oktober). Det reviderte elektrisitetsdirektivet i EUs fjerde energimarkedspakke forplikter landene til å stille 70 prosent av sin overføringskapasitet til rådighet for markedet. Svenske Energimarknadsinspektionen (som tilsvarer RME i Norge) hadde innvilget et midlertidig unntak med henvisning til forsyningssikkerheten, slik at eksporten kunne begrenses noe. Dette protesterte danske og finske reguleringsmyndigheter på, og det ble opp til Acer å avgjøre saken. Resultatet ble at de svenske argumentene ikke kunne rokke ved markedsflyten.
Statnett inngår i den nordiske gruppen av systemoperatører, der tre av fire (i Sverige, Finland og Danmark) er formelt underlagt gjeldende EU-regelverk. Reelt ser vi at også Statnett praktiserer reglene i EUs fjerde pakke. For et par år siden kom de fire nordiske systemoperatørene ikke til enighet om metodikken for å regulere langsiktig kapasitet i nettet, og det ble overlatt til Acer å treffe et bindende vedtak. Acers vedtak (30. oktober 2019) er formelt rettet til systemoperatørene i Danmark, Sverige og Finland, men forutsetningsvis skal relevante vedtak også gjennomføres i Norge via ESA og RME.
Et annet lignende eksempel er Acers avgjørelse fra 5. august 2020 om balansekapasitet. I begge saker henvises det blant annet til den nye ACER-forordningen, som ikke er akseptert av Norge i EØS.
Dette reiser spørsmål ved hva som er den faktiske rekkevidden av Norges energiforpliktelser etter EØS-avtalen. Det regelverket som håndheves i EUs indre marked, også i de landene som Norge har overføringsforbindelser til og et nært operatørsamarbeid med, er enda mer inngripende enn det regelverket Stortinget har akseptert inntatt i EØS.
Acer praktiserer EUs fjerde energimarkedspakke. Hvordan skal EØS-tilsynet ESA og RME gjøre noe annet overfor Norge? Er det noen realiteter i det formelle skillet mellom Norge og de nordiske EU-landene? Bevisbyrden for dette må ligge hos de som fortsatt mener at suverenitetsavståelsen i Acer-saken er «lite inngripende».
Strømpriskrisen etterlater ikke mye tvil om at EUs tredje energimarkedspakke griper inn i forhold som har stor betydning for det norske samfunnet – el-forsyningen og strømprisen. Stortingsflertallet undervurderte de samfunnsmessige konsekvensene som dette regelverket innebærer, uten at norske myndigheter har nødvendig innflytelse over praktiseringen og utviklingen av det. Norge har for eksempel ikke stemmerett i Acer.
I stortingsproposisjon nr. 100 (1991–92), som lå til grunn for vedtaket av EØS-avtalen, heter det at det er en avgjørende forskjell på å være herre over det siste, avgjørende skritt som er nødvendig for å skape nye forpliktelser for landets borgere, og å gi slipp på denne kontrollmuligheten.
På energiområdet utformer Acer beslutninger, som ESA deretter skal vedta likelydende, og RME iverksette overfor aktører i Norge. Denne beslutningskjeden gjør at Norge ikke har kontrollmuligheten i behold. I sin betenkning om Acer-saken skriver professor Hans Petter Graver at det «…er skapt en kompetanse i den interne rett for det internasjonale organet til å treffe beslutninger…» (september 2018). Det siste skrittet tas for Acer. Vil lagmannsretten ta de nødvendige steg tilbake?
Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 5. november 2022.
Stort bilde i toppen: Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 5. november 2022.
