Sjokkdoktrine for å avskaffe dansk forsvarsforbehold

Assosiasjonene går til det Naomi Klein beskrev som «sjokkdoktrinen». Det vil si at store katastrofer og kriser utnyttes til å gjennomføre store samfunnsmessige endringer mens befolkningen er mer eller mindre lamslått og overrumplet av begivenhetene.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen etter krigsutbruddet i Ukraina var begrunnelsen da fem partier på Folketinget den 6. mars la fram et nytt såkalt nasjonalt kompromiss om dansk sikkerhetspolitikk. Avskaffing av forsvarsforbeholdet er et sentralt element i avtalen, hvor de regjerende Socialdemokraterne samt Venstre, Radikale Venstre, De Konservative og Socialistisk Folkeparti skriver følgende:

«Avtalepartiene er enige om at de grunnleggende endringer av den sikkerhetspolitiske situasjon i Europa og et nytt normalbilde stiller nye krav til Danmarks helhjertede engasjement i utviklingen av den europeiske forsvars- og sikkerhetspolitikken. Tiden krever et girskifte.

Avtalepartiene anbefaler derfor en avskaffelse av det danske forsvarsforbehold.»

Statsminister Mette Fredriksen (Socialdemokratiet) har i løpet av noen måneder gjort helomvending.

– Jeg har ikke en eneste gang i min tid som statsminister oplevet forbeholdene som en begrænsning. Hvis man gør Danmarks placering i Europa til et spørgsmål om forbeholdene, så tager man simpelthen fejl, sa statsministeren den 29. oktober 2021 i et intervju med Altinget.dk.

Nå ser hun altså annerledes på saken.

Den danske Grunnloven har noe annerledes krav til suverenitetsavståelse enn den norske. Den krever 5/6 flertall i Folketinget eller en folkeavstemning før Danmark kan avgi suverenitet til en overnasjonal myndighet.

Danskene fikk to og en halv måned til å diskutere en omfattende omlegging av en sikkerhetspolitisk kurs som har ligget fast i 30 år. Er det utenkelig at noe lignende kan skje i Norge hvis våre politikere plutselig finner ut at en ny utenrikspolitisk situasjon «tvinger oss» til å søke EU-medlemskap?

Da Danmark skapte trøbbel

Forsvarsforbeholdet kom på plass i 1993, etter at danskene 2. juni 1992 stemte nei til Maastricht-traktaten. Den nye traktaten skulle forvandle EF til det som ble Den europeiske union (EU). Motstanden fra Danmark kunne komme til å velte hele unionsprosjektet, ettersom traktatendringer må godkjennes av alle medlemslandene.

Etter press og bakromsforhandlinger ble det snekret «et nasjonalt kompromiss» hvor Danmark skulle få unntak fra fire områder i EU-samarbeidet. De fire områdene var den felles valuta- og pengepolitikken, politi- og justisområdet, unionsborgerskapet og forsvarssamarbeidet. På alle disse feltene krevde Danmark unntak (forbehold) for fortsatt å være herre i eget hus. Det ble innfridd i desember 1992 gjennom den såkalte Edinburgh-avtalen. En ny folkeavstemning 18. mai 1993 førte til et ja-flertall, men også til tumulter der dansk politi for første gang i fredstid løsnet skudd mot demonstranter.

Avtalen innebærer at særordningene gjelder inntil Danmark sjøl ønsker å oppheve ett eller alle forbeholdene. Så seint som i desember 2015 var det omkamp om et annet av unntakene, det såkalte Rettsforbeholdet (justisområdet). 53 prosent av danskene stemte da nei til å oppheve unntaket de hadde fått i 1993.

Omfattende dansk militært samarbeid

Det er på ingen måte slik at Danmark står «forsvarsløst». Danmark er allerede med i NATO samt i det franske European Intervention Initiative (EI2), det britiske Joint Expeditionary Force (JEF), det tyske Framework Nations Concept (FNC) og det nordiske NORDEFCO.

Som EU-medlem deltar Danmark i Unionens felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, utenom det som omhandler militært forsvar. Den praktiske betydningen av forsvarsforbeholdet er at danske myndigheter ikke kan ta del i felles EU-initiativer som for eksempel forsvarspakten PESCO. Danmark kan ikke delta i EUs militære utenlandsoppdrag i for eksempel Afrika og er heller ikke medlem av EUs forsvarsbyrå EDA.

Danmark har aktivert forsvarsforbeholdet 30 ganger. Det har skjedd når EU har iverksatt militære operasjoner, ofte i Afrika. Danmark har derimot deltatt i humanitære innsatsoppdrag i EU-regi, da disse ikke er omfattet av forbeholdet.

Dette danske «utenforskapet» har lenge ergret både integrasjonsivrige danske politikere og EU-toppene i Brüssel. Russlands invasjon av Ukraina brukes nå for å få til et «girskifte».

– Kynisk misbruk av en tragisk krig

Nei til EUs danske søsterorganisasjon, Folkebevægelsen mod EU, står i spissen for kampanjen for å bevare forbeholdet og dermed dansk suverenitet på dette feltet. Kampanjen støttes av deler av fagbevegelsen og noen mindre partier. En av landets storaviser, Ekstrabladet, støtter også et nei. LO-ledelsen og det meste av etablissementet anbefaler imidlertid å stemme ja til å fjerne forbeholdet.

Teksten fortsetter under bildet.

– Vi mener at timingen er kynisk, sier Susanna Dyre-Greensite, leder av Folkebevægelsen. – Forsvarsforbeholdet har lite å gjøre med krigen i Ukraina, og avskaffelse av forsvarsforbeholdet hjelper ikke ukrainerne. EU-tilhengerne misbruker en tragisk krig for å forsøke å oppnå politiske mål som ikke kan oppnås på annet vis, mener Folkebevægelsen.

EU skal ikke ha makt over dansk forsvarspolitikk, mener de som forsvarer forbeholdet. Den makta bør bare ligge hos de folkevalgte. Flere deler av EUs forsvarsdimensjon er fremdeles mellomstatlige, men flere områder kan bli overstatlige, uten ny folkeavstemning. Bordet fanger hvis vi først har droppet forsvarsforbeholdet, advarer EU-skeptikerne.

– Prinsipielt problematisk

Lave Broch i Folkebevægelsens landsstyre er en av dem. Han viser til at deler av militærsamarbeidet allerede er overstatlig, og at det er press for å avvikle vetoretten i forsvarsspørsmål. Dette skjer både ved at EU-kommisjonen, Tyskland, Frankrike og Italia legger opp til traktatendringer som vil bety at vetoretten fjernes på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området, og fordi EUs «strategiske kompass» legger opp til tilbakeholdenhet angående bruk av vetoretten. Her åpnes det mer for «kreativ avholdenhet», noe som betyr at en skeptisk medlemsstat ikke skal legge kjelker i veien for de mer handlingsorienterte. Den danske regjeringa er imot traktatendringer, men den har akseptert det nye strategiske kompasset.

«Det er ikke i Danmarks sikkerhetspolitiske interesse å bli harmonisert med EU i stort og smått.» Susanna Dyre-Greensite, leder av Folkebevægelsen mod EU.

Folkebevægelsen mod EU mobiliserer breitt foran folkeavstemningen onsdag.

– Jeg mener det er prinsipielt problematisk at EU krever å skulle se og godkjenne hvordan vi som fritt land bruker våre penger på forsvarsområdet. Det er ikke i Danmarks sikkerhetspolitiske interesse å bli harmonisert med EU i stort og smått, sier Susanna Dyre-Greensite.

Mange tror at sjokkdoktrinen i form av en overraskende folkeavstemning vil få danskene til å istemme budskapet fra maktpolitikerne og flertallet i Folketinget.

Men danskene har stolte tradisjoner med å tale Brussel midt imot. Kanskje gjør de det igjen.

Jan R. Steinholt er politisk rådgiver i Nei til EU.

Mer bakgrunn om forsvarsforbeholdet på Altinget.dk

Stort bilde i toppen: Forsvar det danske forsvarsforbeholdet, oppfordrer Folkebevægelsen mod EU.