Solidaritet med det ukrainske folk 

Nei til EU engasjerer seg normalt ikke i bredere sikkerhetspolitiske spørsmål. Våre medlemmer har mange meninger om det. Men akkurat nå handler det om å støtte det ukrainske folk og få slutt på krigen. 

Vi kan ikke stille oss tause til det som nå skjer. Vi fordømmer Russlands angrep på Ukraina. Dette er en grov krenkelse av landets suverenitet og innblanding i et lands indre anliggender. Både vi som forsvarere av nasjonal sjølråderett og Norge som lite land har all interesse av å forsvare folkeretten. Dette er i tråd med FNs grunnlag og prinsippene FN bygger på. 

Nei til EU krever umiddelbar våpenhvile. Ett liv tapt i krig er ett for mye. Et kraftig europeisk folkekrav om våpenhvile, fredsforhandlinger og tilbaketrekking av russiske styrker fra Ukraina kan gi håp om en forhandlingsløsning og at Europa reddes fra en enda større krig. 

Krig er en humanitær katastrofe. Nei til EU oppfordrer til humanitær bistand både fra myndigheter, organisasjoner og enkeltpersoner.

Vi ønsker generelt en human flyktningpolitikk som må synliggjøres nå og ønsker ukrainske flyktninger velkomne hit.

Russland og Putins angrep på Ukraina har kraftig endret den sikkerhetspolitiske debatten og økt støtten til NATO og EU i enkelte land. Tida for verdensomspennende globalt samarbeid og samkvem er gått i stå. Stormaktene ruster opp og presser mindre land til å velge side. Verdens statsledere samler seg bak politiske og militære blokker og allianser. Det går i retning økt militærbruk og stormaktsrivalisering.  

Russland er ikke den eneste stormakt som har brutt med folkeretten og FN-pakten, uten at det er noen formildende omstendighet for militær aggresjon mot Ukraina. 

Hele etterkrigstidas arkitektur for europeisk sikkerhet er havna i skuffen. Det tas knapt til orde for løsninger i retning felles sikkerhet i Europa.  

Et eksempel er omveltningen i tysk sikkerhetspolitikk. Angela Merkels linje er borte på noe få dager. Et fond på 1000 milliarder (100 milliarder Euro) skal brukes til opprustning. Tyskland blir aleine på høyde med Russland, målt etter størrelsen på forsvarsbudsjettet. Og det tas til orde for økt atomopprustning. Det ser mørkere ut for det grønne skiftet. 

EU har samlet seg bak USAs krav om konfrontasjon og en massiv boikott av Russland. EUs utenrikssjef Josep Borell ville først sende 70 kampfly til Ukraina, men omgjorde deretter beslutningen. Klokere hoder advarte mot en eskalering som kunne føre til en storkrig på hele vårt kontinent. 

Avviklingen av atomkraft i Belgia og Tyskland kan bli satt på vent. Samtidig øker presset for at enda mer norsk kraft eksporteres til EU. Noen sier eksplisitt at det er smålig av norske strømkunder å protestere på de ekstreme prisene i Norge som følger av å eksportere strøm som råvare på et felles EU-marked. Det er et kortsiktig, om enn forståelig, standpunkt. Uregulert marked og fri flyt er et dårlig grunnlag for solidaritet. Vi trenger politisk kontroll med krafta for å videreutvikle de naturgitte fortrinn som vår industri og hele vårt samfunn er bygd på.  

Resultatet av tragedien i Ukraina er allerede en massiv opprustning, kraftig prisstigning på basisvarer og energi. Dette vil ramme også i Norge, og nok en gang synliggjøre mangelen på nasjonal matberedskap Nei til EU og andre har advart om i mange år. Folk i andre verdensdeler er langt verre stilt. Sult, nød og en økt flyktningestrøm til Europa er sannsynlig.  

Kriger, pandemier, finanskrise og økt usikkerhet tilsier at suverene nasjonalstater og demokrati blir viktigere. Nasjonal sjølråderett er fullt forenlig med, og faktisk en forutsetning for, internasjonal kontakt og samarbeid. Norge må skape en ny allianse av land som jobber for at FN får tilbake en større rolle og ikke erstattes av stormakters aleinegang. Verden er fortsatt større enn EU. 

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU og europeisk sikkerhetspolitikk

27. juni 2022

Det krever mot å tenke nytt. Det krever tålmodighet å skape nytt. Intet er fra evighet av, ikke en gang NATO og EU. Med Putins invasjon i Ukraina kreves både nytenking og tålmodighet, skriver Stein Ørnhøi.

Hold EUs sikkerhetspolitikk unna EØS-avtalen!

21. juni 2022

Den utenrikspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina blir forsøkt utnyttet til å innrullere Norge i EUs militærunion.

EU ut av Norden – for fredens skyld 

13. juni 2022

Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer om å bli en militær stormakt. Det er dårlig nytt for verden. Og for Norden. 

– Skuffet, men ikke overrasket over utfallet i Danmark.  

02. juni 2022

Et flertall av de danske velgerne sa 1. juni ja til å oppheve landets forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid og en fremtidig EU-hær.

Sjokkdoktrine for å avskaffe dansk forsvarsforbehold

30. mai 2022

Som lyn fra klar himmel ble danskene i mars pådyttet en ny folkeavstemning. Det dreier seg om Danmarks forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid. Avstemninga finner sted allerede 1. juni.

EØS-unntak på en, to, tre

23. mai 2022

På visse områder har styresmaktene ingen problemer med å anbefale at Norge benytter seg av unntaksmulighetene i EØS-avtalen.

Har Ukrainakrigen vist at Norge nå må bli medlem av EU? 

21. april 2022

EU er fortsatt ikke en union på militærets område. Det er ikke EU, men de enkelte EU-land som avgjør både våpenforsyninger og hjelp til flyktninger.

Kompasskurs for ei supermakt

31. mars 2022

EU må lære seg å bruke maktspråk, sier unionens «utenriksminister» Josep Borrell.

Solidaritet og suverenitet er universelle prinsipper 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars 2022

EU eller Europa

28. mars 2022

Trenger vi en ny EU-debatt når Europa blør?

Bør utrede alternativer til EØS og EU

16. mars 2022

Krigen i Ukraina forårsaker ikke bare ødeleggelse og død, den gir også voldsomme politiske ringvirkninger over hele det europeiske kontinentet.