Solidaritet med det ukrainske folk 

Nei til EU engasjerer seg normalt ikke i bredere sikkerhetspolitiske spørsmål. Våre medlemmer har mange meninger om det. Men akkurat nå handler det om å støtte det ukrainske folk og få slutt på krigen. 

Vi kan ikke stille oss tause til det som nå skjer. Vi fordømmer Russlands angrep på Ukraina. Dette er en grov krenkelse av landets suverenitet og innblanding i et lands indre anliggender. Både vi som forsvarere av nasjonal sjølråderett og Norge som lite land har all interesse av å forsvare folkeretten. Dette er i tråd med FNs grunnlag og prinsippene FN bygger på. 

Nei til EU krever umiddelbar våpenhvile. Ett liv tapt i krig er ett for mye. Et kraftig europeisk folkekrav om våpenhvile, fredsforhandlinger og tilbaketrekking av russiske styrker fra Ukraina kan gi håp om en forhandlingsløsning og at Europa reddes fra en enda større krig. 

Krig er en humanitær katastrofe. Nei til EU oppfordrer til humanitær bistand både fra myndigheter, organisasjoner og enkeltpersoner.

Vi ønsker generelt en human flyktningpolitikk som må synliggjøres nå og ønsker ukrainske flyktninger velkomne hit.

Russland og Putins angrep på Ukraina har kraftig endret den sikkerhetspolitiske debatten og økt støtten til NATO og EU i enkelte land. Tida for verdensomspennende globalt samarbeid og samkvem er gått i stå. Stormaktene ruster opp og presser mindre land til å velge side. Verdens statsledere samler seg bak politiske og militære blokker og allianser. Det går i retning økt militærbruk og stormaktsrivalisering.  

Russland er ikke den eneste stormakt som har brutt med folkeretten og FN-pakten, uten at det er noen formildende omstendighet for militær aggresjon mot Ukraina. 

Hele etterkrigstidas arkitektur for europeisk sikkerhet er havna i skuffen. Det tas knapt til orde for løsninger i retning felles sikkerhet i Europa.  

Et eksempel er omveltningen i tysk sikkerhetspolitikk. Angela Merkels linje er borte på noe få dager. Et fond på 1000 milliarder (100 milliarder Euro) skal brukes til opprustning. Tyskland blir aleine på høyde med Russland, målt etter størrelsen på forsvarsbudsjettet. Og det tas til orde for økt atomopprustning. Det ser mørkere ut for det grønne skiftet. 

EU har samlet seg bak USAs krav om konfrontasjon og en massiv boikott av Russland. EUs utenrikssjef Josep Borell ville først sende 70 kampfly til Ukraina, men omgjorde deretter beslutningen. Klokere hoder advarte mot en eskalering som kunne føre til en storkrig på hele vårt kontinent. 

Avviklingen av atomkraft i Belgia og Tyskland kan bli satt på vent. Samtidig øker presset for at enda mer norsk kraft eksporteres til EU. Noen sier eksplisitt at det er smålig av norske strømkunder å protestere på de ekstreme prisene i Norge som følger av å eksportere strøm som råvare på et felles EU-marked. Det er et kortsiktig, om enn forståelig, standpunkt. Uregulert marked og fri flyt er et dårlig grunnlag for solidaritet. Vi trenger politisk kontroll med krafta for å videreutvikle de naturgitte fortrinn som vår industri og hele vårt samfunn er bygd på.  

Resultatet av tragedien i Ukraina er allerede en massiv opprustning, kraftig prisstigning på basisvarer og energi. Dette vil ramme også i Norge, og nok en gang synliggjøre mangelen på nasjonal matberedskap Nei til EU og andre har advart om i mange år. Folk i andre verdensdeler er langt verre stilt. Sult, nød og en økt flyktningestrøm til Europa er sannsynlig.  

Kriger, pandemier, finanskrise og økt usikkerhet tilsier at suverene nasjonalstater og demokrati blir viktigere. Nasjonal sjølråderett er fullt forenlig med, og faktisk en forutsetning for, internasjonal kontakt og samarbeid. Norge må skape en ny allianse av land som jobber for at FN får tilbake en større rolle og ikke erstattes av stormakters aleinegang. Verden er fortsatt større enn EU. 

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs usolidariske asyl- og migrasjonspakt

03. mai 2024

I en tid med menneskerettighetsbrudd, krig og klimakrise. Er dette virkelig tidspunktet hvor EU skal gjøre det enda vanskeligere å søke asyl?

Norsk sikkerhet og det norske fredsarbeidet ivaretas best utenfor EU 

29. april 2024

Utenfor EU har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser. På den måten kan vi jobbe mot folkemord og for sivilbefolkningens interesser. 

Sikkerhetspolitikk på 15 minutter

08. april 2024

På 15 minutter vil Heming Olaussen, medlem av Nei til EUs folkestyreutvalg, forklare hvorfor Norges sikkerhet best ivaretas utenfor EU, og uten tettere tilknytning til EUs militærunion.

Kan EU erstatte Nato?

03. april 2024

En europeisk forsvarsgaranti er lite annet enn en ønskedrøm på ja-sida.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

EUs omstridte grensekontroll

15. nov. 2023

Middelhavet har blitt verdens antatt farligste migrasjonsrute, med den høyeste dødeligheten.

EUs høyre hånd

21. aug. 2023

Vil og kan EU ta sitt internasjonale ansvar når Giorgia Meloni har hånden på rattet i migrasjonspolitikken?

Urovekkende fra Forsvarskommisjonen

10. juli 2023

Forsvarskommisjonens flertall vil dra Norge tettest mulig inn i EUs militære unionsprosjekt. Den tvilsomme påstanden er at dette vil styrke den nasjonale forsvarsevnen.

EUs omstridte fiske i fjernt farvann

03. mai 2023

Webinar med Erik Hagen, daglig leder av Støttekomiteen for Vest-Sahara, og Morten Harper 3.5.2023

– Helvete er et sted der barn drukner

01. feb. 2023

Boken Budbringeren fra Helvete er både helt grusom, og veldig nødvendig. Kristina beskriver realitetene i flyktningpolitikken på en hjerteskjærende måte.

Verden er større enn EU 

28. okt. 2022

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

Standpunkt 3-2022

13. okt. 2022

I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet.