Dagen før den store jubileumsdagen 28. november 2024 stilte Freddy André Øvstegård, Andreas Sjalg Unneland, Marian Hussein, Kirsti Bergstø og Birgit Oline Kjerstad EU- og EØS-spørsmål til statsrådene Tonje Brenna, Emilie Mehl, Terje Aasland og Geir Pollestad. Tema for spørsmålene var knyttet til arbeidsliv, minstelønn og innleie, Frontex og EUs asylpakt, ACER og kontroll over strømmen, og EØS og norsk landbrukspolitikk.
Freddy André Øvstegård spurte arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) om hvor stort handlingsrom vi har i møte med EU innen arbeidslivspolitikken, og om handlingsrommet kan utnyttes mer enn i dag.
– En av de sentrale diskusjonene både da og nå handler om arbeidsliv. Selv om Norge gjennom EØS-avtalen er en del av det indre markedet og innfører en rekke lover og regler som påvirker norsk arbeidsliv, har fagbevegelsen vært tydelig på at norsk arbeidslivspolitikk skal bestå, for eksempel på innleie, sa Øvstegård.
Tonje Brenna svarte at selv om arbeidslivspolitikken fortsatt i all hovedsak er et nasjonalt ansvar, er det likevel en del EØS-reguleringer som slår inn i norsk arbeidsliv.
– Jeg mener likevel at EØS-avtalen gir Norge en vid adgang til å bestemme over vårt eget arbeidsliv. Dette underbygges av EFTA-domstolens ferske uttalelse om hvordan EØS-reglene er å forstå i relasjon til de nye innleiereglene. EFTA-domstolen la der til grunn at formålene bak innleiereglene i prinsippet er legitime, og at det er opp til norske domstoler å ta stilling til om reglene ligger innenfor rammen av EØS-avtalen. Det er jeg svært tilfreds med, sa Brenna.
– Asylpakten er tilbakeskritt for menneskerettighetene
Marian Hussein utfordret justisminister Emilie Mehl (Sp) på at den nye asylpakten i EU utgjør et stort tilbakeskritt for asylretten og menneskerettigheter i Europa.
– Pakten vil føre til utstrakt internering av asylsøkere og økt risiko for ulovlig retur i strid med flyktningkonvensjonen, sa Marian Hussein.
Justismininster Emilie Mehl svarte at EUs pakt for migrasjon og asyl skal både bidra til solidaritet med de EU-landene som er under stort migrasjonspress, og styrke regelverket for bl.a. grensekontroll, registrering av personer og behandling av asylsøknader.
– Norge blir ikke bundet av regler om den akselererte asylprosedyren på yttergrensene og heller ikke de harmoniserte reglene om hvem som skal innvilges asyl. Vi står derfor fritt til å vurdere hvordan nasjonale migrasjonsutfordringer skal takles. Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering mener at det er viktig at vi har en streng og rettferdig innvandringspolitikk, og at vi har nasjonal kontroll med innvandringen, sa Mehl.
Marian Hussein utfordret justisministeren på om det er FN eller EU vi følger etter i asylretten?
– I morgen er det 30 år siden Norge stemte nei til deltakelse i EU for andre gang, og vi i SV er veldig glad for det og mener at Norges selvstendighet og suverenitet er viktig. Samtidig ser vi at det er flere og flere stater som utfordrer plikten til å overholde folkeretten, beskytte menneskelig verdighet, sikre at sårbare mennesker ikke sendes tilbake til steder der de er i fare, og opprettholde vår internasjonale solidaritet, sa Hussein.
– For Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering er det viktig at vi har nasjonal kontroll med innvandringspolitikken. Det ser vi spesielt viktigheten av nå, når vi har opplevd den største flyktningkrisen i nyere tid, som legger et enormt press på mottaksapparatet, på kommunene. Vi har vært nødt til å gjøre innstramminger for at det skal være bærekraftig, og for at vi skal klare å hjelpe dem som trenger det mest, også i framtiden, svarte Emilie Mehl.
Selvråderett over strømmen
Kirsti Bergstø stilte spørsmål til energiminister Terje Aasland (Ap) om ACER og EUs fjerde energimarkedspakke.
– Moderat kraftutveksling og nordisk samarbeid har jeg ikke oppfattet at noen er imot, men jeg deler ikke statsrådens syn på at vi har all vår selvråderett i orden, all den tid vi er knyttet til ACER. Derfor ønsker SV å gå ut av ACER. Vi ønsker mer demokratisk kontroll over kraften, men vil også hindre at EUs fjerde energimarkedspakke blir en del av norsk politikk, sa SV-lederen.
Terje Aasland svarte at Norge har full selvråderett over naturressursene våre.
– Det er vi som bestemmer hvilken ny kraftproduksjon som får konsesjon, det er vi som bestemmer konsesjon til nye ledninger, og det er også vi som bestemmer eventuelle nye utenlandsforbindelser, hvis det skulle være et aktuelt tema, sa Aasland.
– Jeg er i likhet med representanten fullt ut opptatt av å bevare selvråderetten og full bestemmelse i Norge over kraftressursene våre, og det mener jeg at vi har nå i dag. Hvis representanten mener at det er overstyringer, ville det vært godt å få noen eksempler på det i norsk sammenheng, sa han videre.
Kirsti Bergstø spurte videre statsråden om han kan bekrefte at vetoretten i EØS er reell.
– Vi bør ha full selvråderett over ressursene våre, og vi må få selvråderett over energipolitikken. Derfor er det viktig å si nei til EUs fjerde energimarkedspakke, som vi ennå ikke vet hvordan regjeringen stiller seg til, sånn jeg oppfatter statsrådens svar, sa Bergstø.
