Nei til EUs landsmøte på Hamar 8.–10. november 2024.

Stopp EUs usolidariske asyl- og migrasjonspakt – vi krever en rettferdig asyl- og flyktningpolitikk!

Den nye asyl- og migrasjonspakten forverrer situasjonen for mennesker på flukt fremfor å bidra til en solidarisk og rettferdig asylprosess.  

Samtidig som vi står i en usikker verdenssituasjon med klimakrise og krig, vedtok EU-parlamentet i april 2024 en ny asyl- og migrasjonspakt. Den vil gjøre det vanskeligere for migranter og flykninger å komme inn i EU. Dessuten vil den undergrave retten til asyl, føre til at flere barn og voksne blir sittende i forvaring, og føre til flere mangelfulle asylprosesser. 

EU har over lang tid ført en flyktningpolitikk som har blitt kritisert av humanitære organisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner. Frontex, EUs myndighet for grensekontroll, er for eksempel blitt kritisert for å hindre flyktninger i å kreve vern eller asyl. I Flykningskonvensjonen (1951) fastslås det at mennesker på flukt har rett til å søke asyl og ikke bli returnert til fare. Nei til EU er bekymret for at EUs nye asyl- og migrasjonspakt i enda større grad vil undergrave retten til asyl og en ordentlig asylprosess. 

Med den nye asyl- og migrasjonspakten er det planlagt økt bruk av internering ved grensene. Mens grenseprosedyrer behandles, får ikke asylsøkere rett til å reise inn i EUs territorium. Dette kan føre til at mennesker som søker asyl blir sittende i fengselslignede forhold, mens grenseprosedyrene behandles. 

Det legges også opp til ulik behandling av mennesker som søker asyl. Dersom man kommer fra et land hvor under 20% av asylsøkerne fra samme land har fått innvilget asyl, så kommer man i en annen kø enn resten av asylsøkerne. Denne køen skal gå raskere enn alminnelig asylbehandling. Mennesker med individuelle og særskilte behov for asyl kan bli oversett i den raske behandlinga. Mennesker kan bli sendt tilbake til land hvor de står i fare for forfølgelse eller mishandling. Personlig frihet og sikkerhet kan gå tapt i rask saksbehandling. 

Ved utgangen av 2022 var 108,4 millioner mennesker tvunget på flukt. Det tilsvarer 1 av 74 mennesker i verden. Dette inkluderer flyktninger, asylsøkere og mennesker som er internt fordrevne innad i sitt eget land. De fleste av verdens flykninger er internt fordrevne, kun en liten andel søker beskyttelse i Europa. 

Vi trenger en rettferdig asyl- og flyktningpolitikk, hvor mennesker på flukt blir behandla med respekt. For å sikre ivaretagelse av menneskerettigheter er det behov for internasjonalt samarbeid. Den nye asyl- og migrasjonspakten forverrer situasjonen for mennesker på flukt fremfor å bidra til en solidarisk og rettferdig asylprosess. 

Nei til EU krever: 

  • at regjeringen verner om asylretten i Norge fremfor å harmonisere regelverket med EU 
  • at regjeringen bruker sin påvirkningskraft overfor EU til å kjempe mot reformene i asylpakten, som svekker asylretten i Europa. 

Stort bilde i toppen: Nei til EUs landsmøte på Hamar 8.–10. november 2024. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Nei til EU vil ha fisken tilbake til kysten 

29. nov. 2024

Fordi vi ikke er medlem i EU har vi politisk frihet til å bringe fiskeriforvaltninga i tråd med lovverket og tidligere stortingsvedtak om at fisken skal sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

30 år utanfor EU: Ja til norsk sjølvstyre, nei til EU

27. nov. 2024

I 2024 er det 30 år sidan den siste folkerøystinga om EU-medlemskap. Vi greier oss godt utanfor EU.

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

Et varsko for Norge – EU tilsidesetter Green Deals miljøkrav på grunn av høye energipriser 

19. nov. 2024

Norge må derfor etablere egen politikk på klima- og miljøområdet utenfor EU, utenfor EØS, tilpasset norske forhold, og der vi samarbeider internasjonalt gjennom bilaterale avtaler. 

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

Nei til EUs arbeidsplan 2025–2026

18. nov. 2024

Vedtatt av Nei til EUs landsmøte 8.–10. november 2024.