Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke.
EU-kommisær Kadri Simson har forsøkt å presse Norge til å innføre Fornybardirektivet, samt fire andre forordninger og tre direktiver i EUs fjerde energipakke. Fornybardirektivet vil endre de norske beslutningsprosessene om å bygge landvind og vil svekke lokaldemokratiet.
Norge har siden 1906 hatt lave strømpriser for folk og industri som et viktig konkurransefortrinn. Det koster kun 12 øre å produsere en kilowattime strøm i Norge. EUs tredje og fjerde energimarkedspakker med sine direktiver og forordninger, har som mål å skape et konkurransebasert indre marked i EU, der EU bestemmer. Vi må ha politisk kontroll med krafta av hensyn til næringsliv og folk i vinter-Norge. Kraft er viktig infrastruktur som må vekk fra et børsbasert strømmarked.
I det utenlandskablene til Tyskland og Storbritannia ble tatt i bruk i 2021, begynte strømprisene å skyte i været. Ekstra ille ble det i sørlige Norge da importsmitten for alvor slo inn. Dette setter arbeidsplasser i fare i Sør-Norge. Gjennom at Norge er underlagt EUs energibyrå ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators), forhindrer EUs energipakker at Norge kan regulere eksport og import av hensyn til pris. Sverige ble nektet av ACER i 2022 å regulere strømeksport av hensyn til høye priser i henhold til fjerde energipakke.
Elmarkedsforordningen i fjerde energimarkedspakke fastsetter at det skal stilles kraft til rådighet for minst 70 % av kapasiteten i utenlandskablene. Det betyr minst 35 % av all norsk strømproduksjon.
Tredje energimarkedspakke tvang Norge til å opprette Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) uavhengig fra nasjonale myndigheter. ACER fatter vedtak, og sender vedtak til ESA, som sender endelig vedtak til RME, der norske folkevalgte mister all innflytelse.
Den reviderte elektrisitetsforordningen utvider retten ESA har til å ilegge bøter. I tillegg har Reguleringsmyndigheten for energi (RME) en bøteleggingsmyndighet.
EU krever at Norge skal være en råvareleverandør. Norsk industris viktigste konkurransefortrinn med strømpriser basert på kostpluss-prinsippet, er i ferd med å gå tapt, og erstattes av EUs mål om et konkurransebasert marked. Der er det EU som bestemmer – ikke Norge, der vi kan stemme på politikere som vil ha strøm som infrastruktur, med politisk kontroll. Vi krever at EUs fjerde energimarkedspakke avvises, og blir behandlet som en suverenitetsavståelse etter Grunnloven § 115, med krav om kvalifisert flertall.
Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke.