Stortinget vedtok forbud mot innleie fra bemanningsforetak på bygg i 2022 i Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold. Vi er glade for at regjeringen utfordrer handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre trygge arbeidsplasser! 

I september 2023 saksøkte ni bemanningsforetak staten for brudd på EUs Vikarbyrådirektiv, og krevde 35 millioner kroner i erstatning for tap de har hatt på grunn av de nye innleiereglene.  Regjeringen mener at disse reglene er innenfor handlingsrommet til EØS-avtalen. Tyskland og Belgia har lignende restriksjoner på innleie. De EØS-rettslige tolkningsspørsmålene i saken er nå oversendt EFTA-domstolen, og saken blir ikke tatt opp igjen i norsk rett, før EFTA-domstolen har behandlet den. 

Det er viktig at Norge selv bestemmer hva som tjener det norske arbeidslivet. Fagbevegelsens mål er faste ansettelser og forutsigbar arbeidstid. De største fagforbundene og LO sa nei til EUs vikarbyrårdirektiv i 2012, fordi det undergraver faste ansettelser og fører til et løsarbeidersamfunn med svekket organisasjonsgrad. EUs østutvidelse i 2004 førte til at 240 000 arbeidere fra Øst-Europa kom til Norge mellom 2004-2007. De aller fleste ble "ansatt" i bemanningsforetak, og sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ble et stort samfunnsproblem. Derfor har fagbevegelsen krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, hvilket utfordrer EU-regler. 

Innleie fra bemanningsforetak er et stort problem i både offentlig og privat sektor. Det trengs tiltak for å stramme inn innleieregler i Norge. Det er norske folkevalgte som må få bestemme over regler i arbeidslivet. Det er bra at regjeringen utfordrer handlingsrommet i EØS-avtalen med vedtaket om å forby bemanningsforetak på byggeplasser rundt Oslo-fjorden. 

Landsmøte i Nei til EU ser med glede på Fellesforbundets vedtak om at Norge må finne en annen tilknytningsform til EU enn EØS-avtalen, hvis ESA og EFTA-domstolen tvinger Norge til å endre innleieregler. 

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv, og det har vi allerede i Frihandelsavtalen av 1973, som igjen vil tre i kraft når EØS-avtalen sies opp.