Nei til EUs landsmøte 2024 8.–10. november på Hamar.

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

Stortinget vedtok forbud mot innleie fra bemanningsforetak på bygg i 2022 i Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold. Vi er glade for at regjeringen utfordrer handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre trygge arbeidsplasser! 

I september 2023 saksøkte ni bemanningsforetak staten for brudd på EUs Vikarbyrådirektiv, og krevde 35 millioner kroner i erstatning for tap de har hatt på grunn av de nye innleiereglene.  Regjeringen mener at disse reglene er innenfor handlingsrommet til EØS-avtalen. Tyskland og Belgia har lignende restriksjoner på innleie. De EØS-rettslige tolkningsspørsmålene i saken er nå oversendt EFTA-domstolen, og saken blir ikke tatt opp igjen i norsk rett, før EFTA-domstolen har behandlet den. 

Det er viktig at Norge selv bestemmer hva som tjener det norske arbeidslivet. Fagbevegelsens mål er faste ansettelser og forutsigbar arbeidstid. De største fagforbundene og LO sa nei til EUs vikarbyrårdirektiv i 2012, fordi det undergraver faste ansettelser og fører til et løsarbeidersamfunn med svekket organisasjonsgrad. EUs østutvidelse i 2004 førte til at 240 000 arbeidere fra Øst-Europa kom til Norge mellom 2004-2007. De aller fleste ble "ansatt" i bemanningsforetak, og sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ble et stort samfunnsproblem. Derfor har fagbevegelsen krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, hvilket utfordrer EU-regler. 

Innleie fra bemanningsforetak er et stort problem i både offentlig og privat sektor. Det trengs tiltak for å stramme inn innleieregler i Norge. Det er norske folkevalgte som må få bestemme over regler i arbeidslivet. Det er bra at regjeringen utfordrer handlingsrommet i EØS-avtalen med vedtaket om å forby bemanningsforetak på byggeplasser rundt Oslo-fjorden. 

Landsmøte i Nei til EU ser med glede på Fellesforbundets vedtak om at Norge må finne en annen tilknytningsform til EU enn EØS-avtalen, hvis ESA og EFTA-domstolen tvinger Norge til å endre innleieregler. 

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv, og det har vi allerede i Frihandelsavtalen av 1973, som igjen vil tre i kraft når EØS-avtalen sies opp. 

Stort bilde i toppen: Nei til EUs landsmøte 2024 8.–10. november på Hamar. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.