Nei til EUs landsmøte 2024 8.–10. november på Hamar.

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

Stortinget vedtok forbud mot innleie fra bemanningsforetak på bygg i 2022 i Oslo, Akershus, Buskerud, Vestfold og Østfold. Vi er glade for at regjeringen utfordrer handlingsrommet i EØS-avtalen for å sikre trygge arbeidsplasser! 

I september 2023 saksøkte ni bemanningsforetak staten for brudd på EUs Vikarbyrådirektiv, og krevde 35 millioner kroner i erstatning for tap de har hatt på grunn av de nye innleiereglene.  Regjeringen mener at disse reglene er innenfor handlingsrommet til EØS-avtalen. Tyskland og Belgia har lignende restriksjoner på innleie. De EØS-rettslige tolkningsspørsmålene i saken er nå oversendt EFTA-domstolen, og saken blir ikke tatt opp igjen i norsk rett, før EFTA-domstolen har behandlet den. 

Det er viktig at Norge selv bestemmer hva som tjener det norske arbeidslivet. Fagbevegelsens mål er faste ansettelser og forutsigbar arbeidstid. De største fagforbundene og LO sa nei til EUs vikarbyrårdirektiv i 2012, fordi det undergraver faste ansettelser og fører til et løsarbeidersamfunn med svekket organisasjonsgrad. EUs østutvidelse i 2004 førte til at 240 000 arbeidere fra Øst-Europa kom til Norge mellom 2004-2007. De aller fleste ble "ansatt" i bemanningsforetak, og sosial dumping og arbeidslivskriminalitet ble et stort samfunnsproblem. Derfor har fagbevegelsen krevd tiltak mot sosial dumping og innstramminger av innleie fra bemanningsforetak, hvilket utfordrer EU-regler. 

Innleie fra bemanningsforetak er et stort problem i både offentlig og privat sektor. Det trengs tiltak for å stramme inn innleieregler i Norge. Det er norske folkevalgte som må få bestemme over regler i arbeidslivet. Det er bra at regjeringen utfordrer handlingsrommet i EØS-avtalen med vedtaket om å forby bemanningsforetak på byggeplasser rundt Oslo-fjorden. 

Landsmøte i Nei til EU ser med glede på Fellesforbundets vedtak om at Norge må finne en annen tilknytningsform til EU enn EØS-avtalen, hvis ESA og EFTA-domstolen tvinger Norge til å endre innleieregler. 

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv, og det har vi allerede i Frihandelsavtalen av 1973, som igjen vil tre i kraft når EØS-avtalen sies opp. 

Stort bilde i toppen: Nei til EUs landsmøte 2024 8.–10. november på Hamar. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Nei til EU vil ha fisken tilbake til kysten 

29. nov. 2024

Fordi vi ikke er medlem i EU har vi politisk frihet til å bringe fiskeriforvaltninga i tråd med lovverket og tidligere stortingsvedtak om at fisken skal sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

30 år utanfor EU: Ja til norsk sjølvstyre, nei til EU

27. nov. 2024

I 2024 er det 30 år sidan den siste folkerøystinga om EU-medlemskap. Vi greier oss godt utanfor EU.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

Stopp EUs usolidariske asyl- og migrasjonspakt – vi krever en rettferdig asyl- og flyktningpolitikk!

21. nov. 2024

Den nye asyl- og migrasjonspakten forverrer situasjonen for mennesker på flukt fremfor å bidra til en solidarisk og rettferdig asylprosess.