Sogn og Fjordane Nei til EU i Oslo under den store demonstrasjonen 19. november 1994.

30 år utanfor EU: Ja til norsk sjølvstyre, nei til EU

I 2024 er det 30 år sidan den siste folkerøystinga om EU-medlemskap. Vi greier oss godt utanfor EU.

Samstundes er det 30 år sidan EØS-avtalen vart sett i kraft, og Norge vert tettare og tettare knytt til EU. Samstundes har EU sidan 1994 vorte ein stadig tettare og meir overnasjonal union. 

Utanfor EU har Norge råderett over landbruks- og fiskeripolitikken, og Norge har ei eiga røyst i internasjonale fora. Norsk produksjon og foredling av mat er avgjerande for beredskapen i Norge og busetnaden i distrikta. Folkestyre, miljø og solidaritet er framleis kjerneord i kampen vår mot EU-medlemskap. Samstundes er ikkje Nei til EU samde i forteljinga om at det hjelper norsk økonomi å knyte seg tettast mogleg til EU. 

I september 2024 la den tidlegare europeiske sentralbanksjefen, Mario Draghi, fram ein rapport om europeisk konkurransekraft. Der vart det peikt på at EU i lang tid har hatt ein svak vekst, utan at dei har greidd å snu trenden. Det vert også trekt fram at europeiske selskap møter hardare konkurranse frå utanlandske konkurrentar og har fått avgrensa tilgang på utanlandske marknader. Den indre marknaden i EU har vore prega av økonomisk stagnasjon samanlikna med andre delar av verda. Norge er eitt av landa i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst dei siste 30 åra – og det har skjedd medan vi har stått utanfor EU! 

EØS- avtalen er dynamisk, og den har utvikla seg til å vera svært inngripande på nasjonal politikkutforming.  EØS-avtalen inneber at EU-lov står over norsk lov i EØS-relevante saker. Dette inneber innlemming av EUs politikk på ei rekkje viktige område. EØS-avtalen har gjeve styresmaktene ei svekka verktykasse med omsyn til å drive ein aktiv næringspolitikk. Utholinga av tollvernet og auka import av landbruksvarer frå EU, fører til mindre verdiskaping knytt til norsk landbruk. Mykje på grunn av lågare toll på ubearbeidd fisk, går ein stor del fisk i Norge ubearbeidd ut av landet, og skaper arbeidsplassar i EU i staden for i Norge. På det viset tryggjer ikkje EØS-avtalen norske arbeidsplassar, men set dei i spel. Utanfor EU har Norge vetorett. Norge må nytte vetoretten til å seie nei til EU-politikk som svekkjer demokratiet, faglege og sosiale rettar, og som svekkjer nasjonal kontroll over naturressursar. 

EØS-avtalen omfattar ikkje EU sin pengeunion og felles valuta. Norge har ein økonomi der kronekursen i stor grad følgjer olje- og gassprisen. I og med at Norge har ei fleksibel inflasjonsstyring og ein flytande valutakurs, kan vi nytte pengepolitikken til å fremje omsyn som er spesifikke for Norge. Klimaomstillinga med redusert bruk og utvinning av olje og gass, set også Norge overfor særskilde økonomiske utfordringar i åra framover. Ein eigen valuta og ein relativt svak kronekurs, gjev bedriftene drahjelp for å utvikle ny eksportretta industri. Ikkje minst er det også positivt for turistnæringa. Norge må halde fram med sin eigen pengepolitikk. 

I 1972 og 1994 sa det norske folket nei til norsk EU-medlemskap. Sidan då har EU-motstanden jamt over vore høg. Fleirtalet mot EU-medlemskap er høgt og stabilt på meiningsmålingane. Vi har vunne to folkerøystingar. Vi er ikkje redde for å få ei tredje - vi skal vinna den òg 

30 år etter førre folkerøysting, har vi framleis folket med oss – Noreg står seg best utanfor EU. Nei til EU står framleis på barrikadane for folkestyre, miljø og solidaritet. EØS-avtalen gjev EU for mykje makt i Norge. Derfor vil Nei til EU erstatte EØS-avtalen med ein jambyrdig handelsavtale. 

Stort bilde i toppen: Sogn og Fjordane Nei til EU i Oslo under den store demonstrasjonen 19. november 1994. (Foto: Skjalg Engebø)

reLATERT

Se alle arrangementer

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.

Nord-Trøndelag kan bli nei til EU bastion

30. aug. 2025

Din stemme avgjør: Alle som er inne på Stortinget, basert på meningsmålinga i mai, ville stemt nei i en folkeavstemning om EU-medlemskap.

Her er svarene fra Troms-kandidatene

29. aug. 2025

Finn din neste stortingsrepresentant fra Troms her!

– Styrk neibevegelsen!

29. aug. 2025

Det er viktig å styrke nei-bevegelsen fremover, fordi vi vet ikke når neste EU-avstemning kommer.

Stem på ein neikandidat i Troms!

29. aug. 2025

Før valget vil Troms Nei til EU informere om kva partia og kandidatane står for i EU-spørsmålet.

EU er ingen trygg havn

29. aug. 2025

EU er ingen trygg havn for Norge, hverken når det gjelder militær sikkerhet eller for å trygge freden i Europa.

Hva svarer neikandidatene?

28. aug. 2025

Vi i Vestfold Nei til EU har stilt førstekandidatene fra de største nei-partiene tre sentrale spørsmål i samband med det kommende stortingsvalget.

Hva skal du stemme?

22. aug. 2025

Det du bør vite om toll

22. aug. 2025

Storbritannia har inngått en bedre handelsavtale med USA enn det EU har fått. Kan EU innføre toll mot Norge?

– Norge står fortsatt trygt utenfor EU

21. aug. 2025

– EU-medlemskap svekker folkestyret og vår egen beredskap, sier Victoria Elisabeth Andal.