Sogn og Fjordane Nei til EU i Oslo under den store demonstrasjonen 19. november 1994.

30 år utanfor EU: Ja til norsk sjølvstyre, nei til EU

I 2024 er det 30 år sidan den siste folkerøystinga om EU-medlemskap. Vi greier oss godt utanfor EU.

Samstundes er det 30 år sidan EØS-avtalen vart sett i kraft, og Norge vert tettare og tettare knytt til EU. Samstundes har EU sidan 1994 vorte ein stadig tettare og meir overnasjonal union. 

Utanfor EU har Norge råderett over landbruks- og fiskeripolitikken, og Norge har ei eiga røyst i internasjonale fora. Norsk produksjon og foredling av mat er avgjerande for beredskapen i Norge og busetnaden i distrikta. Folkestyre, miljø og solidaritet er framleis kjerneord i kampen vår mot EU-medlemskap. Samstundes er ikkje Nei til EU samde i forteljinga om at det hjelper norsk økonomi å knyte seg tettast mogleg til EU. 

I september 2024 la den tidlegare europeiske sentralbanksjefen, Mario Draghi, fram ein rapport om europeisk konkurransekraft. Der vart det peikt på at EU i lang tid har hatt ein svak vekst, utan at dei har greidd å snu trenden. Det vert også trekt fram at europeiske selskap møter hardare konkurranse frå utanlandske konkurrentar og har fått avgrensa tilgang på utanlandske marknader. Den indre marknaden i EU har vore prega av økonomisk stagnasjon samanlikna med andre delar av verda. Norge er eitt av landa i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst dei siste 30 åra – og det har skjedd medan vi har stått utanfor EU! 

EØS- avtalen er dynamisk, og den har utvikla seg til å vera svært inngripande på nasjonal politikkutforming.  EØS-avtalen inneber at EU-lov står over norsk lov i EØS-relevante saker. Dette inneber innlemming av EUs politikk på ei rekkje viktige område. EØS-avtalen har gjeve styresmaktene ei svekka verktykasse med omsyn til å drive ein aktiv næringspolitikk. Utholinga av tollvernet og auka import av landbruksvarer frå EU, fører til mindre verdiskaping knytt til norsk landbruk. Mykje på grunn av lågare toll på ubearbeidd fisk, går ein stor del fisk i Norge ubearbeidd ut av landet, og skaper arbeidsplassar i EU i staden for i Norge. På det viset tryggjer ikkje EØS-avtalen norske arbeidsplassar, men set dei i spel. Utanfor EU har Norge vetorett. Norge må nytte vetoretten til å seie nei til EU-politikk som svekkjer demokratiet, faglege og sosiale rettar, og som svekkjer nasjonal kontroll over naturressursar. 

EØS-avtalen omfattar ikkje EU sin pengeunion og felles valuta. Norge har ein økonomi der kronekursen i stor grad følgjer olje- og gassprisen. I og med at Norge har ei fleksibel inflasjonsstyring og ein flytande valutakurs, kan vi nytte pengepolitikken til å fremje omsyn som er spesifikke for Norge. Klimaomstillinga med redusert bruk og utvinning av olje og gass, set også Norge overfor særskilde økonomiske utfordringar i åra framover. Ein eigen valuta og ein relativt svak kronekurs, gjev bedriftene drahjelp for å utvikle ny eksportretta industri. Ikkje minst er det også positivt for turistnæringa. Norge må halde fram med sin eigen pengepolitikk. 

I 1972 og 1994 sa det norske folket nei til norsk EU-medlemskap. Sidan då har EU-motstanden jamt over vore høg. Fleirtalet mot EU-medlemskap er høgt og stabilt på meiningsmålingane. Vi har vunne to folkerøystingar. Vi er ikkje redde for å få ei tredje - vi skal vinna den òg 

30 år etter førre folkerøysting, har vi framleis folket med oss – Noreg står seg best utanfor EU. Nei til EU står framleis på barrikadane for folkestyre, miljø og solidaritet. EØS-avtalen gjev EU for mykje makt i Norge. Derfor vil Nei til EU erstatte EØS-avtalen med ein jambyrdig handelsavtale. 

Stort bilde i toppen: Sogn og Fjordane Nei til EU i Oslo under den store demonstrasjonen 19. november 1994. (Foto: Skjalg Engebø)

reLATERT

Se alle arrangementer

Speil, speil på veggen der

09. des. 2024

Norske medier har klart et mesterstykke – å nedfortelle og undergrave folkets nei.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Nei til EU vil ha fisken tilbake til kysten 

29. nov. 2024

Fordi vi ikke er medlem i EU har vi politisk frihet til å bringe fiskeriforvaltninga i tråd med lovverket og tidligere stortingsvedtak om at fisken skal sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.

– Om vi organiserer breitt så vinn vi

27. nov. 2024

Standpunkt samla i 2019 alle dei gjenlevande Nei til EU-leiarane til samtale om jubileet: – Den viktigaste lærdomen frå 1994 er at det er mogleg å utfordre den etablerte politiske og økonomiske makta, sa Stein Ørnhøi, leiar i Nei til EU 1995–1997.

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

Flertallet fikk rett

25. nov. 2024

Vi stemte nei til EU-medlemskap, men hva skjedde med folkestyre, miljø og solidaritet?

Demokrati, menneskerettigheter, sikkerhet og rettsstat i Europa

21. nov. 2024

Innspill fra Nei til EU til melding til Stortinget om demokrati i Europa.  

Stopp EUs usolidariske asyl- og migrasjonspakt – vi krever en rettferdig asyl- og flyktningpolitikk!

21. nov. 2024

Den nye asyl- og migrasjonspakten forverrer situasjonen for mennesker på flukt fremfor å bidra til en solidarisk og rettferdig asylprosess.