Nei til EUs landsmøte 8.–10. november på Hamar.

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Vedtatt som intern uttalelse/organisatorisk dokument 

Det er 300 dager igjen til stortingsvalget 2025. Skal det gjenvinnes demokratisk kontroll over kraftressursene og gjøres noe med de høye strømprisene, er tida for handling nå. 

For å endre kraftpolitikken i Norge og arbeide for sosial rettferdighet og folkevalgt kontroll over kraftressursene er vi avhengig av å danne en brei og landsomfattende mobilisering omkring noen utvalgte politiske hovedpunkter: 

1. Folkevalgt og demokratisk kontroll over vannkrafta, vindkrafta og strømprisene. Dette betyr målrettet arbeid for å sikre (i) nasjonal suverenitet over kraftressursene og (ii) forutsigbare og lavere strømpriser enn i våre konkurrentland. 

2. Makspris på strøm (30-50 øre per kwh) basert på produksjonskostnader og påslag for både privatkunder og næringsliv. Dette kobles sammen med et toprissystem som sikrer rimelig strøm internt i Norge, og europeisk markedspris for norsk krafteksport.  

3. Kraftrettferdighet for sørvest: Frikoble prisområdet NO2 i det norske kraftsystemet fra Hansa-regionen i EUs energiunion. 

4. Regulering av krafteksporten for å holde prisene ned og unngå import av europeiske strømpriser. Avtalene for de to kraftkablene til Tyskland og Storbritannia skal reforhandles. Nye kabler til Danmark skal ikke bygges ut. 

5. Regjeringen og stortingsflertallet skal bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen overfor fornybardirektivet og EUs fjerde energimarkedspakke. 

6. Storstilt satsing på tiltak som vil bidra til energiøkonomisering og energieffektivisering i det norske samfunnet. 

7. Utmelding av EUs energiunion for fritt å bestemme norsk kraftpolitikk av hensyn til industri, arbeidsplasser og private forbrukere. Det innebærer å oppheve tilslutningen til energibyrået Acer og EUs tredje energimarkedspakke. Fornybardirektivet undergraver den kommunale vetoretten, og vil presse fram mer vindkraft, med ødelagt natur som konsekvens. 

Vi som vil ha tilbake kontroll over krafta, må finne sammen i en felles politisk innsats, som har forankring hos folk og organisasjonsressurser i kommunene og landsdelene som er berørt av de høye strømprisene. Dette er en forutsetning for at vi skal nå ett, flere, eller alle punktene ovenfor. Dette er bakgrunnen for at tillitsvalgte og medlemmer på fylkes- og lokallagsnivå i Nei til EU og Acer-gruppa i Nei til EU ønsker å samarbeide med andre gode krefter under mottoet ‘Kontroll på krafta’. Hensikten er å løfte fram en helhetlig kraftpolitikk som sikrer folkevalgt og nasjonal kontroll med vannkrafta og energikildene våre, og som sikrer forutsigbare og lave strømpriser for næringsliv og husholdninger i framtida. Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’. Nå oppfordrer vi samtlige fylkeslag i Nei til EU og landsmøtet på Hamar 8.–10. november til å slutte seg til ‘Kontroll på krafta’ og nettverkets kraftpolitiske målsetninger. 

Stort bilde i toppen: Nei til EUs landsmøte 8.–10. november på Hamar. (Foto: Sindre Humberset)

reLATERT

Se alle arrangementer

Fullt hus på Torp: Klart nei til mer EU-makt

05. feb. 2026

Det var fullt hus og stort engasjement da Vestfold Nei til EU inviterte til møte om Norges forhold til EU og EØS på Torp Hotell tirsdag 3. februar.

Her er flere gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

05. feb. 2026

Full tilknytning til EUs tollunion vil sette 80.000 arbeidsplasser over hele landet i spill, skriver Morten Harper.

Heftig pågang: «Norge og EU» er en av lærernes favoritter

03. feb. 2026

Interessen for kunnskap om Norges forhold til EU skyter i været. Nei til EUs nye skolehefte har inntatt topplisten hos Subject Aid, og sendes nå ut til klasserom over hele landet.

Nei til EUs arbeidsplan 2025–2026

03. feb. 2026

Vedtatt av Nei til EUs landsmøte 8.–10. november 2024.

Vedtekter for Nei til EU 

03. feb. 2026

Vedtekter for Nei til EU.  Siste gang revidert på landsmøtet 2024. 

Bygningsdirektivet

30. jan. 2026

EU vedtok i 2024 et nytt direktiv som gjaldt energiforbruk i bygninger. Regjeringen har signalisert at de vil ha det inn i EØS avtalen. Det er derfor blitt sendt ut på høring. Akershus Nei til EU har sendt inn et høringssvar som er kritisk til direktivet og hevder at vi heller må revidere norske regler og forskrifter, da forholdene er annerledes i Norge enn i europeiske land. Direktivet kan føre til store kostnader for vanlige folk og for bedrifter. Vi må heller oppnå energisparing ved å gi støtte og veiledning.

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.