Norge må derfor etablere egen politikk på klima- og miljøområdet utenfor EU, utenfor EØS, tilpasset norske forhold, og der vi samarbeider internasjonalt gjennom bilaterale avtaler.
EU-kommisjonen har det siste året endret retning og tilsidesetter miljøkrav nedfelt i Green Deal fra 2019, og fremhever i stedet perspektivene fra Industrial Deal (Antwerp-Declaration). Industrial Deal er en plan fremmet av store kjemiske industriselskaper under ledelse av lobbygruppen European Chemical Industry Council (CEFIC). Denne deklarasjonen skal fungere som en vekker til politiske beslutningstakere, og skisserer behovet for å møte høye energipriser, etablere felles europeisk infrastruktur, og sikre råvareforsyninger. Lobbygruppen krever løsning på avindustraliseringsproblemet i Europa og ønsker tilsidesettelse av EUs miljøkrav nedfelt i Farm-to-Fork og Chemicals Strategy for Sustainability, som er de sentrale flaggskipreformene til Green Deal.
Den mektige industriklubben European Round Table for Industry (ERT) og arbeidsgiverorganisasjonen BusinessEurope støtter opp om disse kravene. Dette formidable kapitalinteressefelleskapet kjemper nå en innbitt kamp for å senke miljøstanderne knyttet til EUs fellesmarked, og for å øke offentlige subsidier til risikoreduksjon for å sikre investeringer i fornybare infrastrukturprosjekter. Dette kommer som en reaksjon på den pågående avindustraliseringen som nå skjer i EU på grunn av de skyhøye energiprisene. Som resultat av dette blir miljø og naturvern skadelidende.
Kjemikalie- og agroindustrien spiller også en sentral rolle for å fremme en landbrukspolitikk som rammer små og mellomstore gårdsbruk uforholdsmessig hardt, mens den favoriserer industrielt landbruk. Småbruk som ikke klarer å gjennomføre utslippsreduksjonsteknikker, kan bli presset ut av markedet. EUs grønne målsettinger om opprettholdelse av små og mellomstore gårder, økologisk landbruk, og reduksjon av sprøytemidler og kunstgjødsel er nå svært truet.
EU har åpnet slusene for fullt for denne sløseripolitikken. EU driver frem utvidelser av det sentraliserte el-nettverket, et sentralisert nav, underlagt EUs Energiunion, regulert under EU byrået ACER. Dette for å øke utbygging av ressurs- og arealkrevende fornybare kraftverk som knyttes til nettverket. Gjennom EØS-avtalen fører dette til økt natur- og ressursforbruk i Norge. Vi ser høye strømpriser som en direkte trussel mot miljøstandarder og et sterkt naturvern. For Norge er dette et varsko – vi må ut av EUs klima- og miljøpolitikk for å redde oss unna dette ukontrollerte hardkjøret på miljø og natur. Norge må derfor etablere egen politikk på klima- og miljøområdet utenfor EU, utenfor EØS, tilpasset norske forhold, og der vi samarbeider internasjonalt gjennom bilaterale avtaler.
Stort bilde i toppen: Nei til EUs landsmøte 8.–10. november på Hamar. (Foto: Sindre Humberset)
