Nei til EUs landsmøte 8.–10. november på Hamar.

Et varsko for Norge – EU tilsidesetter Green Deals miljøkrav på grunn av høye energipriser 

Norge må derfor etablere egen politikk på klima- og miljøområdet utenfor EU, utenfor EØS, tilpasset norske forhold, og der vi samarbeider internasjonalt gjennom bilaterale avtaler. 

EU-kommisjonen har det siste året endret retning og tilsidesetter miljøkrav nedfelt i Green Deal fra 2019, og fremhever i stedet perspektivene fra Industrial Deal (Antwerp-Declaration). Industrial Deal er en plan fremmet av store kjemiske industriselskaper under ledelse av lobbygruppen European Chemical Industry Council (CEFIC). Denne deklarasjonen skal fungere som en vekker til politiske beslutningstakere, og skisserer behovet for å møte høye energipriser, etablere felles europeisk infrastruktur, og sikre råvareforsyninger. Lobbygruppen krever løsning på avindustraliseringsproblemet i Europa og ønsker tilsidesettelse av EUs miljøkrav nedfelt i Farm-to-Fork og Chemicals Strategy for Sustainability, som er de sentrale flaggskipreformene til Green Deal.  

Den mektige industriklubben European Round Table for Industry (ERT) og arbeidsgiverorganisasjonen BusinessEurope støtter opp om disse kravene. Dette formidable kapitalinteressefelleskapet kjemper nå en innbitt kamp for å senke miljøstanderne knyttet til EUs fellesmarked, og for å øke offentlige subsidier til risikoreduksjon for å sikre investeringer i fornybare infrastrukturprosjekter. Dette kommer som en reaksjon på den pågående avindustraliseringen som nå skjer i EU på grunn av de skyhøye energiprisene. Som resultat av dette blir miljø og naturvern skadelidende. 

Kjemikalie- og agroindustrien spiller også en sentral rolle for å fremme en landbrukspolitikk som rammer små og mellomstore gårdsbruk uforholdsmessig hardt, mens den favoriserer industrielt landbruk. Småbruk som ikke klarer å gjennomføre utslippsreduksjonsteknikker, kan bli presset ut av markedet. EUs grønne målsettinger om opprettholdelse av små og mellomstore gårder, økologisk landbruk, og reduksjon av sprøytemidler og kunstgjødsel er nå svært truet.  

EU har åpnet slusene for fullt for denne sløseripolitikken. EU driver frem utvidelser av det sentraliserte el-nettverket, et sentralisert nav, underlagt EUs Energiunion, regulert under EU byrået ACER. Dette for å øke utbygging av ressurs- og arealkrevende fornybare kraftverk som knyttes til nettverket. Gjennom EØS-avtalen fører dette til økt natur- og ressursforbruk i Norge. Vi ser høye strømpriser som en direkte trussel mot miljøstandarder og et sterkt naturvern. For Norge er dette et varsko – vi må ut av EUs klima- og miljøpolitikk for å redde oss unna dette ukontrollerte hardkjøret på miljø og natur. Norge må derfor etablere egen politikk på klima- og miljøområdet utenfor EU, utenfor EØS, tilpasset norske forhold, og der vi samarbeider internasjonalt gjennom bilaterale avtaler. 

Stort bilde i toppen: Nei til EUs landsmøte 8.–10. november på Hamar. (Foto: Sindre Humberset)

reLATERT

Se alle arrangementer

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Nei til EU vil ha fisken tilbake til kysten 

29. nov. 2024

Fordi vi ikke er medlem i EU har vi politisk frihet til å bringe fiskeriforvaltninga i tråd med lovverket og tidligere stortingsvedtak om at fisken skal sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.

30 år utanfor EU: Ja til norsk sjølvstyre, nei til EU

27. nov. 2024

I 2024 er det 30 år sidan den siste folkerøystinga om EU-medlemskap. Vi greier oss godt utanfor EU.

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

Stopp EUs usolidariske asyl- og migrasjonspakt – vi krever en rettferdig asyl- og flyktningpolitikk!

21. nov. 2024

Den nye asyl- og migrasjonspakten forverrer situasjonen for mennesker på flukt fremfor å bidra til en solidarisk og rettferdig asylprosess.  

Innleieregler må bestemmes i Norge – ikke av ESA/EFTA-domstolen gjennom EØS

20. nov. 2024

Nei til EUs landsmøte mener at det beste for norsk arbeidsliv er en handelsavtale med EU der Norge kan bestemme hva som tjener norsk arbeidsliv.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!

19. nov. 2024

Norge må bruke reservasjonsretten i EØS mot EUs fornybardirektiv og resten av EUs fjerde energimarkedspakke. 

Nei til EUs arbeidsplan 2025–2026

18. nov. 2024

Vedtatt av Nei til EUs landsmøte 8.–10. november 2024.

– Halloween på ja-siden

13. nov. 2024

Nordlund åpnet sin tale under jubileumsfesten på Nei til EUs landsmøte, lørdag 9. november, med å snakke om skremslene ja-siden nå kommer med etter forrige ukes valg i USA.

Vedtekter for Nei til EU 

11. nov. 2024

Vedtekter for Nei til EU.  Siste gang revidert på landsmøtet 2024.