Regjeringen har laget forskrifter som skal gjennomføre EUs tredje energimarkedspakke i Norge. Gjennomføringen bør stanses fordi energipakken ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen og Nei til EU har reist søksmål om brudd på Grunnloven.
Rett før jul avsluttet regjeringen høring om forskrifter til gjennomføring av EUs tredje energimarkedspakke.
Nei til EU mener Stortingets vedtak av EUs tredje energimarkedspakke er i strid med Grunnloven, ettersom vedtaket ikke fulgte prosedyrene i Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse. Derfor har Nei til EU stevnet Staten representert ved statsminister Erna Solberg, med krav om at regjeringen ikke gjennomfører EUs tredje energimarkedspakke fordi stortingsvedtaket er ugyldig. Saken reises for Oslo tingrett.
Ut fra søksmålet som bestrider stortingsvedtakets gyldighet, ville det være naturlig at arbeidet med gjennomføring av energimarkedspakke 3 stanses i påvente av rettssaken. Det vil si at den videre behandlingen av disse forskriftene utsettes.
For øvrig er EUs tredje energimarkedspakke ikke er tatt inn i EØS-avtalen, og at dette heller ikke kan skje med det første. Island har ikke behandlet saken i sine nasjonale organer, og den islandske regjering har opplyst at saken er utsatt til våren. Også av den grunn vil det være både unaturlig og uansvarlig å gjennomføre energipakken med norske forskrifter.
I Stortingets vedtak het det at RMEs myndighet skulle begrenses så langt det lot seg gjøre innenfor EØS-avtalen. Av høringsutkastet fremgår det at RME likevel får myndighet på essensielle områder for strømmarkedet. RME er en ny reguleringsmyndighet, utskilt fra NVE, som skal gjennomføre henstillinger og pålegg fra energibyrået ACER og overvåkingsorganet ESA.
Det er i strid med norske interesser å godta at RME:
- Skal godkjenne nye kraftbørser.
- Skal vurdere Statnetts investeringsplaner og gi sin uttalelse, opp mot EUs nettutviklingsplan.
- Skal rapportere til EU dersom Norge ikke følger EUs nettutviklingsplan.
- Fastsette tariffer eller metoden for å fastsette disse, balansetjenester og tilgang til grensekryssende infrastruktur, og fastsette metoder for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering.
Høringsnotatet sier at RME kan be Statnett endre sine planer, men ikke pålegge Statnett å endre dem. Det bør gå klart frem av forskriften at verken EU-kommisjonen eller ACER kan pålegge endringer om de mener den strider mot EUs nettutviklingsplan. Det bør presiseres at uenighet om dette ikke kan bringes inn for EFTA-domstolen.
Det bør også gå frem av forskriftene at departementet og ikke RME skal fastsette kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering.
Skal norsk industri beholde sin viktigste konkurransefordel må Norge kunne begrense eksport over kablene. Dette er ikke ivaretatt i regjeringens forslag til forskrifter.
Teksten er en bearbeidet versjon av Nei til EUs høringsuttalelse av 20.12.18.
Stort bilde i toppen: Illustrasjon av Jørgen Bitsch.
