Stans forskrifter om EUs energipakke

Regjeringen har laget forskrifter som skal gjennomføre EUs tredje energimarkedspakke i Norge. Gjennomføringen bør stanses fordi energipakken ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen og Nei til EU har reist søksmål om brudd på Grunnloven.

Rett før jul avsluttet regjeringen høring om forskrifter til gjennomføring av EUs tredje energimarkedspakke.

Nei til EU mener Stortingets vedtak av EUs tredje energimarkedspakke er i strid med Grunnloven, ettersom vedtaket ikke fulgte prosedyrene i Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse. Derfor har Nei til EU stevnet Staten representert ved statsminister Erna Solberg, med krav om at regjeringen ikke gjennomfører EUs tredje energimarkedspakke fordi stortingsvedtaket er ugyldig. Saken reises for Oslo tingrett.

Ut fra søksmålet som bestrider stortingsvedtakets gyldighet, ville det være naturlig at arbeidet med gjennomføring av energimarkedspakke 3 stanses i påvente av rettssaken. Det vil si at den videre behandlingen av disse forskriftene utsettes.

For øvrig er EUs tredje energimarkedspakke ikke er tatt inn i EØS-avtalen, og at dette heller ikke kan skje med det første. Island har ikke behandlet saken i sine nasjonale organer, og den islandske regjering har opplyst at saken er utsatt til våren. Også av den grunn vil det være både unaturlig og uansvarlig å gjennomføre energipakken med norske forskrifter. 

I Stortingets vedtak het det at RMEs myndighet skulle begrenses så langt det lot seg gjøre innenfor EØS-avtalen. Av høringsutkastet fremgår det at RME likevel får myndighet på essensielle områder for strømmarkedet. RME er en ny reguleringsmyndighet, utskilt fra NVE, som skal gjennomføre henstillinger og pålegg fra energibyrået ACER og overvåkingsorganet ESA.  

Det er i strid med norske interesser å godta at RME:

  • Skal godkjenne nye kraftbørser.
  • Skal vurdere Statnetts investeringsplaner og gi sin uttalelse, opp mot EUs nettutviklingsplan.
  • Skal rapportere til EU dersom Norge ikke følger EUs nettutviklingsplan.
  • Fastsette tariffer eller metoden for å fastsette disse, balansetjenester og tilgang til grensekryssende infrastruktur, og fastsette metoder for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering.

Høringsnotatet sier at RME kan be Statnett endre sine planer, men ikke pålegge Statnett å endre dem. Det bør gå klart frem av forskriften at verken EU-kommisjonen eller ACER kan pålegge endringer om de mener den strider mot EUs nettutviklingsplan. Det bør presiseres at uenighet om dette ikke kan bringes inn for EFTA-domstolen.

Det bør også gå frem av forskriftene at departementet og ikke RME skal fastsette kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering. 

Skal norsk industri beholde sin viktigste konkurransefordel må Norge kunne begrense eksport over kablene. Dette er ikke ivaretatt i regjeringens forslag til forskrifter.

Teksten er en bearbeidet versjon av Nei til EUs høringsuttalelse av 20.12.18.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU og Ungdom mot EU på skolebesøk på Jessheim

23. jan. 2019

Onsdag tok Nei til EU, sammen med Ungdom mot EU, turen ut til Jessheim videregående skole for å snakke om EU og EØS med elevene på skolens splitter nye Europa-linje.

EU vil ha torsken vår uansett

22. jan. 2019

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, nå blir gjort til viktigste argument for å beholde avtalen.

NtEU Fakta: EØS og fiskerinæringa

21. jan. 2019

Fiskerinæringa omfattes bare delvis av EØS-avtalen, men det har likevel kommet en rekke EU-tilpasninger og EØS har svekket den nasjonale styringen av oppdrettsnæringen.

25 år med EØS og 25 år med nei til EU

18. jan. 2019

Ved inngangen av dette året for 25 år siden, trådte EØS-avtalen i kraft. Mot slutten av året vil vi kunne markere at det er 25 år siden folket sa nei i folkeavstemningen om EU-medlemskapet 28. november 1994.

Eksisterer det alternativer til dagens EØS avtale?

16. jan. 2019

I år er det 25 år siden Norge sa nei til EU medlemskap for andre gang. I stedet for medlemskap i EU kom EØS avtalen. En avtale som ble utarbeidet i 1992 og trådte i kraft fra 1 januar 1994, og var ment å være inngangsporten for Norge med mål om fullt medlemskap i EU. Dette til tross for folkets nei ved folkeavstemninger.

NHO-kamporganisasjon for EØS-avtalen

15. jan. 2019

NHO sine direktører rundt om i Norge har fått kalde føtter, fordi vi er stadig flere som ønsker at landet skal styres av oss sjøl og våre egne demokratiske institusjoner.

Nei til EU sender åpent brev til KrF

09. jan. 2019

– Nei til EU har sendt et åpent brev om Grunnloven og EØS til Kristelig Folkeparti som nå sitter i regjeringsforhandlinger, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Åpent brev til KrF-forhandlerne på Hadeland

09. jan. 2019

På vegne av Nei til EU tillater jeg meg å gi forhandlingsdelegasjonen noen god råd med på veien, siden grunnfjellet i KrF er solide EU-motstandere, skriver Kathrine Kleveland i dette åpne brevet.

Forskjellene som øker

03. jan. 2019

EUs frislipp av konkurranse svekker fagbevegelsens forhandlingsmakt både i Norge og i EU.

Lav lønn som fortrinn

02. jan. 2019

Veipakka som øker konkurransen mellom lastebileiere, busselskap og sjåfører

Acer-søksmålet er i gang: Saksøker Erna Solberg

20. des. 2018

Nei til EU går nå til søksmål mot statsminister Erna Solberg om å ikke gjennomføre EUs energipakke 3 fordi stortingsvedtaket om norsk tilslutning til ACER er ugyldig.

Grunnlovens paragraf 115 og ACER-saken

20. des. 2018

Nei til EU går til søksmål mot Erna Solberg. Hans Petter Graver, professor dr. juris Universitetet i Oslo, har skrevet betenkningen på oppdrag fra Nei til EU.