Stans forskrifter om EUs energipakke

Regjeringen har laget forskrifter som skal gjennomføre EUs tredje energimarkedspakke i Norge. Gjennomføringen bør stanses fordi energipakken ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen og Nei til EU har reist søksmål om brudd på Grunnloven.

Rett før jul avsluttet regjeringen høring om forskrifter til gjennomføring av EUs tredje energimarkedspakke.

Nei til EU mener Stortingets vedtak av EUs tredje energimarkedspakke er i strid med Grunnloven, ettersom vedtaket ikke fulgte prosedyrene i Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse. Derfor har Nei til EU stevnet Staten representert ved statsminister Erna Solberg, med krav om at regjeringen ikke gjennomfører EUs tredje energimarkedspakke fordi stortingsvedtaket er ugyldig. Saken reises for Oslo tingrett.

Ut fra søksmålet som bestrider stortingsvedtakets gyldighet, ville det være naturlig at arbeidet med gjennomføring av energimarkedspakke 3 stanses i påvente av rettssaken. Det vil si at den videre behandlingen av disse forskriftene utsettes.

For øvrig er EUs tredje energimarkedspakke ikke er tatt inn i EØS-avtalen, og at dette heller ikke kan skje med det første. Island har ikke behandlet saken i sine nasjonale organer, og den islandske regjering har opplyst at saken er utsatt til våren. Også av den grunn vil det være både unaturlig og uansvarlig å gjennomføre energipakken med norske forskrifter. 

I Stortingets vedtak het det at RMEs myndighet skulle begrenses så langt det lot seg gjøre innenfor EØS-avtalen. Av høringsutkastet fremgår det at RME likevel får myndighet på essensielle områder for strømmarkedet. RME er en ny reguleringsmyndighet, utskilt fra NVE, som skal gjennomføre henstillinger og pålegg fra energibyrået ACER og overvåkingsorganet ESA.  

Det er i strid med norske interesser å godta at RME:

  • Skal godkjenne nye kraftbørser.
  • Skal vurdere Statnetts investeringsplaner og gi sin uttalelse, opp mot EUs nettutviklingsplan.
  • Skal rapportere til EU dersom Norge ikke følger EUs nettutviklingsplan.
  • Fastsette tariffer eller metoden for å fastsette disse, balansetjenester og tilgang til grensekryssende infrastruktur, og fastsette metoder for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering.

Høringsnotatet sier at RME kan be Statnett endre sine planer, men ikke pålegge Statnett å endre dem. Det bør gå klart frem av forskriften at verken EU-kommisjonen eller ACER kan pålegge endringer om de mener den strider mot EUs nettutviklingsplan. Det bør presiseres at uenighet om dette ikke kan bringes inn for EFTA-domstolen.

Det bør også gå frem av forskriftene at departementet og ikke RME skal fastsette kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering. 

Skal norsk industri beholde sin viktigste konkurransefordel må Norge kunne begrense eksport over kablene. Dette er ikke ivaretatt i regjeringens forslag til forskrifter.

Teksten er en bearbeidet versjon av Nei til EUs høringsuttalelse av 20.12.18.

reLATERT

Se alle arrangementer

Siste sjanse for å stoppe ACER. Gi ditt bidrag!

11. feb. 2020

– Vi gir oss ikke! Lagmannsretten, bak meg her, skal snart avgjøre anken vår. Din støtte vil gjøre det mulig for Nei til EU å føre ACER-saken videre, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Unødvendig utskilling av offentlige tjenester

11. feb. 2020

Oslo Economics har levert sin andre rapport om Hjelmengutvalget. Forslaget er at offentlige virksomheter med omsetning over 12 millioner kroner skal skilles ut som bedrifter.

ACER-søksmålet: EØS-avtalen har skapt en ny situasjon i norsk rett

04. feb. 2020

Nei til EU mener at EØS-avtalen har skapt en ny rettslig situasjon i Norge, og forholdet til Grunnloven kan ikke håndteres internt i forvaltningen uten adgang til rettslig prøving. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om ACER-søksmålet kan fremmes eller ikke.

Trondheimskonferansen utfordrer EØS-avtalen

04. feb. 2020

Med godt over 600 tillitsvalgte samlet til felles ordskifte er Trondheimskonferansen ei kraft å regne med i fagbevegelsen.

Nye ACER-forordninger

03. feb. 2020

De sa at ACER bare hadde myndighet på tekniske spørsmål. Men det hender at "tekniske spørsmål" har stor betydning for samfunnet.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

03. feb. 2020

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

– Brexit er en seier for demokratiet

31. jan. 2020

Storbritannia forlater EU fredag 31. januar. Det er en historisk hendelse at et land melder seg ut av EU, og det er ekstra utfordrende for EU at det er en av stormaktene i Europa som går ut.

EØS og sosial dumping på Trondheimskonferansen 2020

31. jan. 2020

Nei til EU deltar på Trondheimskonferansen 2020 med eget førseminar og sterkt i programmet. – Sosial dumping og et uryddig arbeidsliv stadig gjør at flere blir kritiske til EØS-avtalen, sa generalsekretær Thomas Haug i åpningen av seminaret.

– Respektér lokaldemokratiet, krever islandsk og norsk nei-bevegelse

24. jan. 2020

Heimssyn og Nei til EU forlanger at den islandske og norske regjering straks trekker tilbake sin henstilling til EU om å innskjerpe en meldeplikt som vil vingeklippe det lokale sjølstyret.

Oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU

21. jan. 2020

Nordland Nei til EU har siste året drevet og reorganisert lokallagene i fylket, og nå er det oppstart av Nord-Helgeland Nei til EU som formelt skal skje på et møte den 26. februar.

ACER-søksmålet: Meningsløst å måtte vente til store skader for samfunnet er skjedd

21. jan. 2020

Borgarting lagmannsrett skal nå vurdere ACER-søksmålet. Nei til EU viser til flere sammenlignbare søksmål som har blitt fremmet for domstolene. ACER-saken er høyst aktuell og med stor samfunnsmessig betydning. Lagmannsretten må omgjøre tingrettens avvisning av søksmålet.

Meldeplikt til EU? Nei takk, sier ordførere fra Island og Norge

20. jan. 2020

Norske og islandske ordførere og kommuneforvaltere ber regjeringene snu.