Stans forskrifter om EUs energipakke

Regjeringen har laget forskrifter som skal gjennomføre EUs tredje energimarkedspakke i Norge. Gjennomføringen bør stanses fordi energipakken ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen og Nei til EU har reist søksmål om brudd på Grunnloven.

Rett før jul avsluttet regjeringen høring om forskrifter til gjennomføring av EUs tredje energimarkedspakke.

Nei til EU mener Stortingets vedtak av EUs tredje energimarkedspakke er i strid med Grunnloven, ettersom vedtaket ikke fulgte prosedyrene i Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse. Derfor har Nei til EU stevnet Staten representert ved statsminister Erna Solberg, med krav om at regjeringen ikke gjennomfører EUs tredje energimarkedspakke fordi stortingsvedtaket er ugyldig. Saken reises for Oslo tingrett.

Ut fra søksmålet som bestrider stortingsvedtakets gyldighet, ville det være naturlig at arbeidet med gjennomføring av energimarkedspakke 3 stanses i påvente av rettssaken. Det vil si at den videre behandlingen av disse forskriftene utsettes.

For øvrig er EUs tredje energimarkedspakke ikke er tatt inn i EØS-avtalen, og at dette heller ikke kan skje med det første. Island har ikke behandlet saken i sine nasjonale organer, og den islandske regjering har opplyst at saken er utsatt til våren. Også av den grunn vil det være både unaturlig og uansvarlig å gjennomføre energipakken med norske forskrifter. 

I Stortingets vedtak het det at RMEs myndighet skulle begrenses så langt det lot seg gjøre innenfor EØS-avtalen. Av høringsutkastet fremgår det at RME likevel får myndighet på essensielle områder for strømmarkedet. RME er en ny reguleringsmyndighet, utskilt fra NVE, som skal gjennomføre henstillinger og pålegg fra energibyrået ACER og overvåkingsorganet ESA.  

Det er i strid med norske interesser å godta at RME:

  • Skal godkjenne nye kraftbørser.
  • Skal vurdere Statnetts investeringsplaner og gi sin uttalelse, opp mot EUs nettutviklingsplan.
  • Skal rapportere til EU dersom Norge ikke følger EUs nettutviklingsplan.
  • Fastsette tariffer eller metoden for å fastsette disse, balansetjenester og tilgang til grensekryssende infrastruktur, og fastsette metoder for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering.

Høringsnotatet sier at RME kan be Statnett endre sine planer, men ikke pålegge Statnett å endre dem. Det bør gå klart frem av forskriften at verken EU-kommisjonen eller ACER kan pålegge endringer om de mener den strider mot EUs nettutviklingsplan. Det bør presiseres at uenighet om dette ikke kan bringes inn for EFTA-domstolen.

Det bør også gå frem av forskriftene at departementet og ikke RME skal fastsette kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering. 

Skal norsk industri beholde sin viktigste konkurransefordel må Norge kunne begrense eksport over kablene. Dette er ikke ivaretatt i regjeringens forslag til forskrifter.

Teksten er en bearbeidet versjon av Nei til EUs høringsuttalelse av 20.12.18.

reLATERT

Se alle arrangementer

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.

Norge har flere verktøy i landbrukspolitikken utenfor EU

19. mars 2024

Bondeopprør i EU viser hvor viktig det er at Norge og landbruket holdes utenfor EU

Suverenitet på sokkelen

18. mars 2024

Ved å nøle om EUs helikopterforordning setter regjeringen ikke bare sikkerheten, men hele kontinentalsokkelen i spill.

Overleverte EØS-rapport til Stortinget 

14. mars 2024

Leder av Stortingets arbeids- og sosialkomité, Freddy André Øvstegård fra SV, mener EØS bidrar til løsarbeid, sosial dumping og et race mot bunnen. 

57 % mener EU har for mye makt i Norge

14. mars 2024

Et stort flertall mener EU har for mye makt i Norge, viser en ny meningsmåling. Bare 27 % mener EU ikke har for mye makt.

30 år med EØS i 30 punkter

13. mars 2024

Folkestyreutvalgets rapport kort fortalt.

EØS-rapporten overrakt til regjeringen 

13. mars 2024

Tirsdag 12. mars overrakte Einar Frogner Folkestyreutvalgets EØS-rapport til statssekretær Eivind Vad Petersson i Utenriksdepartementet. 

– Folkestyret er sterkt truet

12. mars 2024

– Folkestyreutvalget har konkludert med at folkestyret er sterkt truet med EØS-avtalen, sa Fanny Voldnes, som sitter i Folkestyreutvalget som la fram sin EØS-rapport 12. mars.  

30 år med EØS-avtalen

12. mars 2024

Et spørsmål om å ta demokratiet på alvor. Rapport fra Folkestyreutvalget

Rekordlav oppslutning om EØS

10. mars 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen, viser en ny meningsmåling. Mange er usikre.

Folkestyreutvalgets EØS-rapport lanseres 12. mars 

07. mars 2024

Folkestyreutvalgets nye rapport «30 år med EØS-avtalen» påviser konsekvenser på en rekke samfunnsområder, samt alternativer til dagens avtale.  

Sveitsiske tilstander

04. mars 2024

EU har gitt etter for Sveits. Nye forhandlinger mellom Brussel og Bern kan aktualisere debatten om alternativer til EØS.