Illustrasjon av Jørgen Bitsch.

Stans forskrifter om EUs energipakke

Regjeringen har laget forskrifter som skal gjennomføre EUs tredje energimarkedspakke i Norge. Gjennomføringen bør stanses fordi energipakken ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen og Nei til EU har reist søksmål om brudd på Grunnloven.

Rett før jul avsluttet regjeringen høring om forskrifter til gjennomføring av EUs tredje energimarkedspakke.

Nei til EU mener Stortingets vedtak av EUs tredje energimarkedspakke er i strid med Grunnloven, ettersom vedtaket ikke fulgte prosedyrene i Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse. Derfor har Nei til EU stevnet Staten representert ved statsminister Erna Solberg, med krav om at regjeringen ikke gjennomfører EUs tredje energimarkedspakke fordi stortingsvedtaket er ugyldig. Saken reises for Oslo tingrett.

Ut fra søksmålet som bestrider stortingsvedtakets gyldighet, ville det være naturlig at arbeidet med gjennomføring av energimarkedspakke 3 stanses i påvente av rettssaken. Det vil si at den videre behandlingen av disse forskriftene utsettes.

For øvrig er EUs tredje energimarkedspakke ikke er tatt inn i EØS-avtalen, og at dette heller ikke kan skje med det første. Island har ikke behandlet saken i sine nasjonale organer, og den islandske regjering har opplyst at saken er utsatt til våren. Også av den grunn vil det være både unaturlig og uansvarlig å gjennomføre energipakken med norske forskrifter. 

I Stortingets vedtak het det at RMEs myndighet skulle begrenses så langt det lot seg gjøre innenfor EØS-avtalen. Av høringsutkastet fremgår det at RME likevel får myndighet på essensielle områder for strømmarkedet. RME er en ny reguleringsmyndighet, utskilt fra NVE, som skal gjennomføre henstillinger og pålegg fra energibyrået ACER og overvåkingsorganet ESA.  

Det er i strid med norske interesser å godta at RME:

  • Skal godkjenne nye kraftbørser.
  • Skal vurdere Statnetts investeringsplaner og gi sin uttalelse, opp mot EUs nettutviklingsplan.
  • Skal rapportere til EU dersom Norge ikke følger EUs nettutviklingsplan.
  • Fastsette tariffer eller metoden for å fastsette disse, balansetjenester og tilgang til grensekryssende infrastruktur, og fastsette metoder for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering.

Høringsnotatet sier at RME kan be Statnett endre sine planer, men ikke pålegge Statnett å endre dem. Det bør gå klart frem av forskriften at verken EU-kommisjonen eller ACER kan pålegge endringer om de mener den strider mot EUs nettutviklingsplan. Det bør presiseres at uenighet om dette ikke kan bringes inn for EFTA-domstolen.

Det bør også gå frem av forskriftene at departementet og ikke RME skal fastsette kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering. 

Skal norsk industri beholde sin viktigste konkurransefordel må Norge kunne begrense eksport over kablene. Dette er ikke ivaretatt i regjeringens forslag til forskrifter.

Teksten er en bearbeidet versjon av Nei til EUs høringsuttalelse av 20.12.18.

Stort bilde i toppen: Illustrasjon av Jørgen Bitsch.

reLATERT

Se alle arrangementer

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.