Markering utenfor Tingretten da behandling av ACER-saken startet 1. november 2021.

Strømkrisa splitter EU

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Frankrike, Hellas, Italia og Romania ville ha strømprisen basert på hva det gjennomsnittlig koster å produsere strøm. På møte mellom EUs energiministre 2.12.2021 angrep de prinsippet som EUs energibyrå ACER legger til grunn: At det er den siste kilowatten produsert som skal bestemme strømprisen. I dag kommer denne siste kilowatten fra gass. Og gassprisen har firedoblet seg.

De fire landene har sjølsagt rett. Hvorfor skal norske forbrukere og industri betale over ei krone for strøm når gjennomsnittskostnaden for å produsere ei kilowattime er under 10 øre?  I alle varer er det gjennomsnittskost som bestemmer pris, hvorfor skal strøm være unntaket?

Men makta ligger hos Tyskland som fikk med seg 8 andre land.  Argumentene fikk de fra en hasterapport fra ACER.

ACER slår fast at framtidens strømproduksjon vil variere mer og mer jo lenger fornybarsatsinga går. Økende avhengighet av balansekraft når naturen ikke vil spille på lag verken med sol eller vind. Skal det være lønnsomhet i dyre løsninger som batterier, storskala lagring, hydrogen og andre teknologier så må prisen bestemmes av den siste kilowatten som trengs. ACER er klar: Innføring av pristak eller gjennomsnittspriser truer EUs felles energimarked.

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Da Norge bygd opp vår vannkraft var det bygd på selvkostprinsippet. Når et nytt og dyrere kraftverk ble bygd var det gjennomsnittsprisen som gjaldt.  Når målene skal gjennomføres av markedet alene så er det den dyreste utbygging som bestemmer prisen. En så usosial innføring av fornybarsamfunnet er det motsatte vi trenger for å få nødvendig folkelig støtte.

Norsk vannkraft øker i verdi og pris.

Om de nordiske landene sier ACER: Her kan prisøkningene delvis forklares med at fleksibiliteten til vannkraftmagasinene i regionen blir mer verdifulle (med lav produksjonspris trekkes prisen på vannkraft naturlig oppover mot felles markedspriser)

Et felles europeisk strømopprør.

Du må nesten være strømprodusent for å se noen som helst fordel for Norge av å blI en del av dette felles energimarkedet. Men vi er ikke alene. Sjøl om ACER regner med at gassprisen vil gå ned i april 2022 så vil prinsippet om at det er den dyreste krafta som bestemmer prisen føre til høye strømpriser i tiår framover. Det rammer de fattigste land som Hellas og det er ikke til fordel for land som har strøm nok til egen forsyning som Frankrike, Bulgaria og Tsjekkia.

I alle EU-land øker protesten. Et EU som lytter til ACER og ikke til sine borgere vil ikke roe opprøret ned.

Stort bilde i toppen: Markering utenfor Tingretten da behandling av ACER-saken startet 1. november 2021. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Ny sak om suverenitet i Stortinget

27. mai 2025

Endringer i skipssikkerhetsloven medfører myndighetsoverføring til EØS-tilsynet ESA. Stortinget behandler lovendringen 2. juni.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

Forsvar norsk fiskerilovgivning!

08. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Ingen grunn til bekymring for norske arbeidsplasser  

06. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EUs fjerde energipakke må behandles samlet, og ikke stykkevis og delt 

05. mai 2025

Nei til EU i høring for Stortingets energi- og miljøkomite.