Markering utenfor Tingretten da behandling av ACER-saken startet 1. november 2021.

Strømkrisa splitter EU

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Frankrike, Hellas, Italia og Romania ville ha strømprisen basert på hva det gjennomsnittlig koster å produsere strøm. På møte mellom EUs energiministre 2.12.2021 angrep de prinsippet som EUs energibyrå ACER legger til grunn: At det er den siste kilowatten produsert som skal bestemme strømprisen. I dag kommer denne siste kilowatten fra gass. Og gassprisen har firedoblet seg.

De fire landene har sjølsagt rett. Hvorfor skal norske forbrukere og industri betale over ei krone for strøm når gjennomsnittskostnaden for å produsere ei kilowattime er under 10 øre?  I alle varer er det gjennomsnittskost som bestemmer pris, hvorfor skal strøm være unntaket?

Men makta ligger hos Tyskland som fikk med seg 8 andre land.  Argumentene fikk de fra en hasterapport fra ACER.

ACER slår fast at framtidens strømproduksjon vil variere mer og mer jo lenger fornybarsatsinga går. Økende avhengighet av balansekraft når naturen ikke vil spille på lag verken med sol eller vind. Skal det være lønnsomhet i dyre løsninger som batterier, storskala lagring, hydrogen og andre teknologier så må prisen bestemmes av den siste kilowatten som trengs. ACER er klar: Innføring av pristak eller gjennomsnittspriser truer EUs felles energimarked.

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Da Norge bygd opp vår vannkraft var det bygd på selvkostprinsippet. Når et nytt og dyrere kraftverk ble bygd var det gjennomsnittsprisen som gjaldt.  Når målene skal gjennomføres av markedet alene så er det den dyreste utbygging som bestemmer prisen. En så usosial innføring av fornybarsamfunnet er det motsatte vi trenger for å få nødvendig folkelig støtte.

Norsk vannkraft øker i verdi og pris.

Om de nordiske landene sier ACER: Her kan prisøkningene delvis forklares med at fleksibiliteten til vannkraftmagasinene i regionen blir mer verdifulle (med lav produksjonspris trekkes prisen på vannkraft naturlig oppover mot felles markedspriser)

Et felles europeisk strømopprør.

Du må nesten være strømprodusent for å se noen som helst fordel for Norge av å blI en del av dette felles energimarkedet. Men vi er ikke alene. Sjøl om ACER regner med at gassprisen vil gå ned i april 2022 så vil prinsippet om at det er den dyreste krafta som bestemmer prisen føre til høye strømpriser i tiår framover. Det rammer de fattigste land som Hellas og det er ikke til fordel for land som har strøm nok til egen forsyning som Frankrike, Bulgaria og Tsjekkia.

I alle EU-land øker protesten. Et EU som lytter til ACER og ikke til sine borgere vil ikke roe opprøret ned.

Stort bilde i toppen: Markering utenfor Tingretten da behandling av ACER-saken startet 1. november 2021. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Norgespris og «ESA-prosessen»

14. jan. 2026

ESA mener norgespris er i strid med EØS-reglene, men regjeringen avviser dette kontant i et fyldig svar.

Minstelønnsdirektivet består

14. jan. 2026

Minstelønnsdirektivet får bestå, har EU-domstolen bestemt. Kommer kampen mot direktivet tilbake til Norge nå?

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.