Markering utenfor Tingretten da behandling av ACER-saken startet 1. november 2021.

Strømkrisa splitter EU

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Frankrike, Hellas, Italia og Romania ville ha strømprisen basert på hva det gjennomsnittlig koster å produsere strøm. På møte mellom EUs energiministre 2.12.2021 angrep de prinsippet som EUs energibyrå ACER legger til grunn: At det er den siste kilowatten produsert som skal bestemme strømprisen. I dag kommer denne siste kilowatten fra gass. Og gassprisen har firedoblet seg.

De fire landene har sjølsagt rett. Hvorfor skal norske forbrukere og industri betale over ei krone for strøm når gjennomsnittskostnaden for å produsere ei kilowattime er under 10 øre?  I alle varer er det gjennomsnittskost som bestemmer pris, hvorfor skal strøm være unntaket?

Men makta ligger hos Tyskland som fikk med seg 8 andre land.  Argumentene fikk de fra en hasterapport fra ACER.

ACER slår fast at framtidens strømproduksjon vil variere mer og mer jo lenger fornybarsatsinga går. Økende avhengighet av balansekraft når naturen ikke vil spille på lag verken med sol eller vind. Skal det være lønnsomhet i dyre løsninger som batterier, storskala lagring, hydrogen og andre teknologier så må prisen bestemmes av den siste kilowatten som trengs. ACER er klar: Innføring av pristak eller gjennomsnittspriser truer EUs felles energimarked.

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Da Norge bygd opp vår vannkraft var det bygd på selvkostprinsippet. Når et nytt og dyrere kraftverk ble bygd var det gjennomsnittsprisen som gjaldt.  Når målene skal gjennomføres av markedet alene så er det den dyreste utbygging som bestemmer prisen. En så usosial innføring av fornybarsamfunnet er det motsatte vi trenger for å få nødvendig folkelig støtte.

Norsk vannkraft øker i verdi og pris.

Om de nordiske landene sier ACER: Her kan prisøkningene delvis forklares med at fleksibiliteten til vannkraftmagasinene i regionen blir mer verdifulle (med lav produksjonspris trekkes prisen på vannkraft naturlig oppover mot felles markedspriser)

Et felles europeisk strømopprør.

Du må nesten være strømprodusent for å se noen som helst fordel for Norge av å blI en del av dette felles energimarkedet. Men vi er ikke alene. Sjøl om ACER regner med at gassprisen vil gå ned i april 2022 så vil prinsippet om at det er den dyreste krafta som bestemmer prisen føre til høye strømpriser i tiår framover. Det rammer de fattigste land som Hellas og det er ikke til fordel for land som har strøm nok til egen forsyning som Frankrike, Bulgaria og Tsjekkia.

I alle EU-land øker protesten. Et EU som lytter til ACER og ikke til sine borgere vil ikke roe opprøret ned.

Stort bilde i toppen: Markering utenfor Tingretten da behandling av ACER-saken startet 1. november 2021. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.

Vi må få kontroll på krafta

30. aug. 2025

Stem på parti som har de samme måla som vi har, når det gjelder å få kontroll på krafta, oppfordrer Ståle Knoff Johansen.

Nord-Trøndelag kan bli nei til EU bastion

30. aug. 2025

Din stemme avgjør: Alle som er inne på Stortinget, basert på meningsmålinga i mai, ville stemt nei i en folkeavstemning om EU-medlemskap.