Markering utenfor Tingretten da behandling av ACER-saken startet 1. november 2021.

Strømkrisa splitter EU

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Frankrike, Hellas, Italia og Romania ville ha strømprisen basert på hva det gjennomsnittlig koster å produsere strøm. På møte mellom EUs energiministre 2.12.2021 angrep de prinsippet som EUs energibyrå ACER legger til grunn: At det er den siste kilowatten produsert som skal bestemme strømprisen. I dag kommer denne siste kilowatten fra gass. Og gassprisen har firedoblet seg.

De fire landene har sjølsagt rett. Hvorfor skal norske forbrukere og industri betale over ei krone for strøm når gjennomsnittskostnaden for å produsere ei kilowattime er under 10 øre?  I alle varer er det gjennomsnittskost som bestemmer pris, hvorfor skal strøm være unntaket?

Men makta ligger hos Tyskland som fikk med seg 8 andre land.  Argumentene fikk de fra en hasterapport fra ACER.

ACER slår fast at framtidens strømproduksjon vil variere mer og mer jo lenger fornybarsatsinga går. Økende avhengighet av balansekraft når naturen ikke vil spille på lag verken med sol eller vind. Skal det være lønnsomhet i dyre løsninger som batterier, storskala lagring, hydrogen og andre teknologier så må prisen bestemmes av den siste kilowatten som trengs. ACER er klar: Innføring av pristak eller gjennomsnittspriser truer EUs felles energimarked.

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Da Norge bygd opp vår vannkraft var det bygd på selvkostprinsippet. Når et nytt og dyrere kraftverk ble bygd var det gjennomsnittsprisen som gjaldt.  Når målene skal gjennomføres av markedet alene så er det den dyreste utbygging som bestemmer prisen. En så usosial innføring av fornybarsamfunnet er det motsatte vi trenger for å få nødvendig folkelig støtte.

Norsk vannkraft øker i verdi og pris.

Om de nordiske landene sier ACER: Her kan prisøkningene delvis forklares med at fleksibiliteten til vannkraftmagasinene i regionen blir mer verdifulle (med lav produksjonspris trekkes prisen på vannkraft naturlig oppover mot felles markedspriser)

Et felles europeisk strømopprør.

Du må nesten være strømprodusent for å se noen som helst fordel for Norge av å blI en del av dette felles energimarkedet. Men vi er ikke alene. Sjøl om ACER regner med at gassprisen vil gå ned i april 2022 så vil prinsippet om at det er den dyreste krafta som bestemmer prisen føre til høye strømpriser i tiår framover. Det rammer de fattigste land som Hellas og det er ikke til fordel for land som har strøm nok til egen forsyning som Frankrike, Bulgaria og Tsjekkia.

I alle EU-land øker protesten. Et EU som lytter til ACER og ikke til sine borgere vil ikke roe opprøret ned.

Stort bilde i toppen: Markering utenfor Tingretten da behandling av ACER-saken startet 1. november 2021. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Nei til EU krever veto mot de nye energidirektivene

11. nov. 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 9. november 2025.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.