Markering utenfor Tingretten da behandling av ACER-saken startet 1. november 2021.

Strømkrisa splitter EU

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Frankrike, Hellas, Italia og Romania ville ha strømprisen basert på hva det gjennomsnittlig koster å produsere strøm. På møte mellom EUs energiministre 2.12.2021 angrep de prinsippet som EUs energibyrå ACER legger til grunn: At det er den siste kilowatten produsert som skal bestemme strømprisen. I dag kommer denne siste kilowatten fra gass. Og gassprisen har firedoblet seg.

De fire landene har sjølsagt rett. Hvorfor skal norske forbrukere og industri betale over ei krone for strøm når gjennomsnittskostnaden for å produsere ei kilowattime er under 10 øre?  I alle varer er det gjennomsnittskost som bestemmer pris, hvorfor skal strøm være unntaket?

Men makta ligger hos Tyskland som fikk med seg 8 andre land.  Argumentene fikk de fra en hasterapport fra ACER.

ACER slår fast at framtidens strømproduksjon vil variere mer og mer jo lenger fornybarsatsinga går. Økende avhengighet av balansekraft når naturen ikke vil spille på lag verken med sol eller vind. Skal det være lønnsomhet i dyre løsninger som batterier, storskala lagring, hydrogen og andre teknologier så må prisen bestemmes av den siste kilowatten som trengs. ACER er klar: Innføring av pristak eller gjennomsnittspriser truer EUs felles energimarked.

Har ACER rett. Er EUs felles energimarked nødvendig for å få samfunn bygd på fornybar kraft? Er høy strømpris den prisen som må betales?

Da Norge bygd opp vår vannkraft var det bygd på selvkostprinsippet. Når et nytt og dyrere kraftverk ble bygd var det gjennomsnittsprisen som gjaldt.  Når målene skal gjennomføres av markedet alene så er det den dyreste utbygging som bestemmer prisen. En så usosial innføring av fornybarsamfunnet er det motsatte vi trenger for å få nødvendig folkelig støtte.

Norsk vannkraft øker i verdi og pris.

Om de nordiske landene sier ACER: Her kan prisøkningene delvis forklares med at fleksibiliteten til vannkraftmagasinene i regionen blir mer verdifulle (med lav produksjonspris trekkes prisen på vannkraft naturlig oppover mot felles markedspriser)

Et felles europeisk strømopprør.

Du må nesten være strømprodusent for å se noen som helst fordel for Norge av å blI en del av dette felles energimarkedet. Men vi er ikke alene. Sjøl om ACER regner med at gassprisen vil gå ned i april 2022 så vil prinsippet om at det er den dyreste krafta som bestemmer prisen føre til høye strømpriser i tiår framover. Det rammer de fattigste land som Hellas og det er ikke til fordel for land som har strøm nok til egen forsyning som Frankrike, Bulgaria og Tsjekkia.

I alle EU-land øker protesten. Et EU som lytter til ACER og ikke til sine borgere vil ikke roe opprøret ned.

Stort bilde i toppen: Markering utenfor Tingretten da behandling av ACER-saken startet 1. november 2021. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.