Kontroll over vannkrafta. Bilde fra Industriaksjonens demonstrasjon utenfor Stortinget 19. september.

Strømpriskampen handler om folkesjela

EU har vedtatt energimarkedspakke fire som gjør det enda mer dramatisk for oss. Nå skal 70 prosent av kapasiteten i mellomlandskablene settes av til markedet og eksport, skriver Roy Pedersen.

«Ta kontroll over vannkrafta» og «Ut av ACER» var paroler foran Stortinget 19. september. Budskapet synliggjør en over hundreårig kamp for nasjonal kontroll med en ressurs som har vært og er avgjørende for lys og varme i heimen og for industrireising og arbeidsplasser.

Standpunkt 3-2022

Nytter det at vi bryr oss og aksjonerer? Ja, kanskje er noe på gang? Nesten alle forståsegpåere har lenge sagt at pålegg om å fylle opp vannmagasinene og begrense krafteksporten vil gjøre vondt verre. Nå sier olje- og energiminister Aasland at dette gjør vi. Det som for et par måneder siden var «feil» er nå både mulig og riktig.

Begrensning av strømeksporten er kraftnasjonalisme mener toneangivende media og mange politikere. Nå sier Aasland at dette er fornuftig av hensyn til egen forsyningssikkerhet slik at Norge ikke går i svart. Bra.

Pekefingeren fra Brussel har alt kommet. ESA, overvåkingsorganet for at vi følger EØS-avtalen, har advart og sagt at de følger nøye med. ESA godtar forsyningssikkerhet, men ikke pris som begrunnelse. Klarere kan det ikke sies at de som har minst skal få slite mest – i hele Europa.

EU har vedtatt energimarkedspakke fire som gjør det enda mer dramatisk for oss. Nå skal 70 prosent av kapasiteten i mellomlandskablene settes av til markedet og eksport. Energibyrået ACER kan etablere eget kontor i landet for å komme tettere på selv om vi ikke vil. Foretak som ikke følger regler og pålegg fra ACER, reguleringsmyndigheten RME og ESA kan bli bøtelagt så det holder. Bruk av flaskehalsinntekter til å redusere nettleia innskrenkes ytterligere.

Kort sagt: Markedstvangen forsterkes. Pakka må godkjennes av Stortinget. Men Senterpartiet sier klart nei. Hva da? Regjeringa må gi beskjed i EØS-komiteen der alle EØS-land og EU møtes, at den fjerde energimarkedspakka ikke blir innført. Det betyr å bruke veto-/ reservasjonsretten. Hvis regjeringa nøler, kan Stortinget med vanlig flertall kreve at vetoretten tas i bruk.

Ved en eventuell realitetsbehandling i Stortinget må prosedyren i Grunnlovens paragraf 115 benyttes.

Den nye energipakka er en inngripende suverenitetsavståelse og krever derfor tre fjerdedels flertall for å kunne vedtas. EU har også lagt inn i pakka tiltak for økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi. Dette kan Stortinget på selvstendig grunnlag gjennomføre for å nå klimamål, med tilsvarende norsk regelverk.

Hva skjer om presset blir stort nok og Stortinget sier nei? Et norsk veto kan i teorien kreve at energivedlegget i EØS-avtalen midlertidig settes ut av kraft, mens løsninger drøftes i EØS-komiteen. Dette betyr ikke at selve avtalen sies opp. Reglene for handel med varer og tjenester gjelder som før.

Energikrisa i Europa der Norge er en nødvendig leverandør av gass, gjør det svært usannsynlig at energisamarbeidet settes på spill. Her har EU alt å tape og ingenting å vinne. Deler av dette innlegget blei litt teknisk, men vi skjønner alle at kampen for nasjonal kontroll med vannkrafta må fortsette!

Stort bilde i toppen: Kontroll over vannkrafta. Bilde fra Industriaksjonens demonstrasjon utenfor Stortinget 19. september. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Den nye Hansaregionen

17. sep. 2023

Effektiv strømutveksling i EU-markedet er ikke det samme sett fra Stavanger og Hamburg.

Nei, NRK. Nei til EUs ACER-søksmål handler ikke om å «sabotere EØS-avtalen»

14. sep. 2023

Når NRK omsider nevner søksmålet Nei til EU har reist mot staten, velger Nyhetsmorgen å gi en forvrengt og feilaktig framstilling av hva saken dreier seg om.

Kommuner, vannkraftverk og strømutgifter

11. sep. 2023

Ny rapport: Noen sammenhenger og konsekvenser av en liberalisert kraftbransje.

– Staten unnviker realitetene

08. sep. 2023

Fjerde dag i Høyesterett: – Skal man vurdere realitetene i konsekvensene av de beslutninger det avstås myndighet til? Selvsagt skal man det, uttalte Nei til EUs advokat i sluttreplikken for Høyesterett.

Runddans om RME

08. sep. 2023

Tredje dag i Høyesterett: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) skal være uavhengig av norske myndigheter og gjennomføre vedtakene som kommer fra ESA og ACER. Er RME da et norsk organ?

RME korker igjen for utbetaling av flaskehalsinntekter

07. sep. 2023

Statnett ville bruke flaskehalsinntekter til å bremse nettleieøkning. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) sa nei. RME fungerer som EU-byrået ACERs forvaltningsorgan i Norge.

Når alarmen går i Høyesterett

06. sep. 2023

Hvem vet: Kanskje lå det symbolikk i at alarmen uforvarende ble utløst under rettsforhandlingene i Høyesterett onsdag.

- En historisk og rettshistorisk sak

05. sep. 2023

Første dag i Høyesterett: ACER utøver en myndighet som er mer omfattende enn det som ble lagt til grunn da Stortinget gjorde sitt ACER-vedtak. - Utviklingen i EU slår også inn i det regelverket som ble innført med tredje energimarkedspakke, påpeker Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld.

Når én pluss én blir én

04. sep. 2023

Vil Høyesterett sette strek for Stortingets praksis med å avstå suverenitet stykkevis og delt uten å gjøre opp samlet regnskap?

ACER-saken i Høyesterett 5. september 

29. aug. 2023

Høyesterett starter tirsdag 5. september behandlingen av ACER-søksmålet. Saken vil bli behandlet av Høyesterett i plenum.  

ACER-saken på 1-2-3

28. aug. 2023

Hva handler ACER-søksmålet om – og hva vil skje hvis Nei til EU får medhold i Høyesterett?

Finpusser argumentene i ACER-søksmålet

22. aug. 2023

Om to uker starter ACER-saken i Høyesterett. De siste forberedelsene gjøres nå av Nei til EU og våre advokater.