EU har vedtatt energimarkedspakke fire som gjør det enda mer dramatisk for oss. Nå skal 70 prosent av kapasiteten i mellomlandskablene settes av til markedet og eksport, skriver Roy Pedersen.
«Ta kontroll over vannkrafta» og «Ut av ACER» var paroler foran Stortinget 19. september. Budskapet synliggjør en over hundreårig kamp for nasjonal kontroll med en ressurs som har vært og er avgjørende for lys og varme i heimen og for industrireising og arbeidsplasser.
Standpunkt 3-2022
- Dette er Roy Pedersens lederartikkel fra Standpunkt 3-2022.
Nytter det at vi bryr oss og aksjonerer? Ja, kanskje er noe på gang? Nesten alle forståsegpåere har lenge sagt at pålegg om å fylle opp vannmagasinene og begrense krafteksporten vil gjøre vondt verre. Nå sier olje- og energiminister Aasland at dette gjør vi. Det som for et par måneder siden var «feil» er nå både mulig og riktig.
Begrensning av strømeksporten er kraftnasjonalisme mener toneangivende media og mange politikere. Nå sier Aasland at dette er fornuftig av hensyn til egen forsyningssikkerhet slik at Norge ikke går i svart. Bra.
Pekefingeren fra Brussel har alt kommet. ESA, overvåkingsorganet for at vi følger EØS-avtalen, har advart og sagt at de følger nøye med. ESA godtar forsyningssikkerhet, men ikke pris som begrunnelse. Klarere kan det ikke sies at de som har minst skal få slite mest – i hele Europa.
EU har vedtatt energimarkedspakke fire som gjør det enda mer dramatisk for oss. Nå skal 70 prosent av kapasiteten i mellomlandskablene settes av til markedet og eksport. Energibyrået ACER kan etablere eget kontor i landet for å komme tettere på selv om vi ikke vil. Foretak som ikke følger regler og pålegg fra ACER, reguleringsmyndigheten RME og ESA kan bli bøtelagt så det holder. Bruk av flaskehalsinntekter til å redusere nettleia innskrenkes ytterligere.
Kort sagt: Markedstvangen forsterkes. Pakka må godkjennes av Stortinget. Men Senterpartiet sier klart nei. Hva da? Regjeringa må gi beskjed i EØS-komiteen der alle EØS-land og EU møtes, at den fjerde energimarkedspakka ikke blir innført. Det betyr å bruke veto-/ reservasjonsretten. Hvis regjeringa nøler, kan Stortinget med vanlig flertall kreve at vetoretten tas i bruk.
Ved en eventuell realitetsbehandling i Stortinget må prosedyren i Grunnlovens paragraf 115 benyttes.
Den nye energipakka er en inngripende suverenitetsavståelse og krever derfor tre fjerdedels flertall for å kunne vedtas. EU har også lagt inn i pakka tiltak for økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi. Dette kan Stortinget på selvstendig grunnlag gjennomføre for å nå klimamål, med tilsvarende norsk regelverk.
Hva skjer om presset blir stort nok og Stortinget sier nei? Et norsk veto kan i teorien kreve at energivedlegget i EØS-avtalen midlertidig settes ut av kraft, mens løsninger drøftes i EØS-komiteen. Dette betyr ikke at selve avtalen sies opp. Reglene for handel med varer og tjenester gjelder som før.
Energikrisa i Europa der Norge er en nødvendig leverandør av gass, gjør det svært usannsynlig at energisamarbeidet settes på spill. Her har EU alt å tape og ingenting å vinne. Deler av dette innlegget blei litt teknisk, men vi skjønner alle at kampen for nasjonal kontroll med vannkrafta må fortsette!
Stort bilde i toppen: Kontroll over vannkrafta. Bilde fra Industriaksjonens demonstrasjon utenfor Stortinget 19. september. (Foto: Eivind Formoe)
