Kontroll over vannkrafta. Bilde fra Industriaksjonens demonstrasjon utenfor Stortinget 19. september.

Strømpriskampen handler om folkesjela

EU har vedtatt energimarkedspakke fire som gjør det enda mer dramatisk for oss. Nå skal 70 prosent av kapasiteten i mellomlandskablene settes av til markedet og eksport, skriver Roy Pedersen.

«Ta kontroll over vannkrafta» og «Ut av ACER» var paroler foran Stortinget 19. september. Budskapet synliggjør en over hundreårig kamp for nasjonal kontroll med en ressurs som har vært og er avgjørende for lys og varme i heimen og for industrireising og arbeidsplasser.

Standpunkt 3-2022

Nytter det at vi bryr oss og aksjonerer? Ja, kanskje er noe på gang? Nesten alle forståsegpåere har lenge sagt at pålegg om å fylle opp vannmagasinene og begrense krafteksporten vil gjøre vondt verre. Nå sier olje- og energiminister Aasland at dette gjør vi. Det som for et par måneder siden var «feil» er nå både mulig og riktig.

Begrensning av strømeksporten er kraftnasjonalisme mener toneangivende media og mange politikere. Nå sier Aasland at dette er fornuftig av hensyn til egen forsyningssikkerhet slik at Norge ikke går i svart. Bra.

Pekefingeren fra Brussel har alt kommet. ESA, overvåkingsorganet for at vi følger EØS-avtalen, har advart og sagt at de følger nøye med. ESA godtar forsyningssikkerhet, men ikke pris som begrunnelse. Klarere kan det ikke sies at de som har minst skal få slite mest – i hele Europa.

EU har vedtatt energimarkedspakke fire som gjør det enda mer dramatisk for oss. Nå skal 70 prosent av kapasiteten i mellomlandskablene settes av til markedet og eksport. Energibyrået ACER kan etablere eget kontor i landet for å komme tettere på selv om vi ikke vil. Foretak som ikke følger regler og pålegg fra ACER, reguleringsmyndigheten RME og ESA kan bli bøtelagt så det holder. Bruk av flaskehalsinntekter til å redusere nettleia innskrenkes ytterligere.

Kort sagt: Markedstvangen forsterkes. Pakka må godkjennes av Stortinget. Men Senterpartiet sier klart nei. Hva da? Regjeringa må gi beskjed i EØS-komiteen der alle EØS-land og EU møtes, at den fjerde energimarkedspakka ikke blir innført. Det betyr å bruke veto-/ reservasjonsretten. Hvis regjeringa nøler, kan Stortinget med vanlig flertall kreve at vetoretten tas i bruk.

Ved en eventuell realitetsbehandling i Stortinget må prosedyren i Grunnlovens paragraf 115 benyttes.

Den nye energipakka er en inngripende suverenitetsavståelse og krever derfor tre fjerdedels flertall for å kunne vedtas. EU har også lagt inn i pakka tiltak for økt satsing på energieffektivisering og fornybar energi. Dette kan Stortinget på selvstendig grunnlag gjennomføre for å nå klimamål, med tilsvarende norsk regelverk.

Hva skjer om presset blir stort nok og Stortinget sier nei? Et norsk veto kan i teorien kreve at energivedlegget i EØS-avtalen midlertidig settes ut av kraft, mens løsninger drøftes i EØS-komiteen. Dette betyr ikke at selve avtalen sies opp. Reglene for handel med varer og tjenester gjelder som før.

Energikrisa i Europa der Norge er en nødvendig leverandør av gass, gjør det svært usannsynlig at energisamarbeidet settes på spill. Her har EU alt å tape og ingenting å vinne. Deler av dette innlegget blei litt teknisk, men vi skjønner alle at kampen for nasjonal kontroll med vannkrafta må fortsette!

Stort bilde i toppen: Kontroll over vannkrafta. Bilde fra Industriaksjonens demonstrasjon utenfor Stortinget 19. september. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Det EU-styrte kraftregimet kan gi nye prisbomber

20. mars 2024

Norge har mistet adgangen til ensidig å bestemme nye prisområder for strømmen.

Del 3 Energi og kontrollen med krafta

12. feb. 2024

EU/EØS-regelverket har hatt stor innvirkning på norsk olje-, gass- og kraftsektor. Det gjelder på alt fra konsesjonspolitikk og ressursforvaltning til eierskap, selskapsstrukturer og markedsliberalisering.

Langreist strøm «forsvinner» i nettet. Du får regninga

18. jan. 2024

Det EU-styrte markedsregelverket fører til større energitap i strømnettet. Kostnadene blir overført til deg og meg gjennom økt nettleie.

Slik blir strømmen dyrere i nord

08. jan. 2024

ACER-bestemt strømflyt øker strømprisene i Midt- og Nord-Norge. Ordningen innføres i desember 2024.

Sikkerhet og beredskap

18. des. 2023

Notat fra Nei til EUs folkestyreutvalg nr. 2 2023.

Balansekunst på slakk strømledning  

11. des. 2023

Forventningene til Strømprisutvalget har vært store. Men rapporten Balansekunst gir ingen svar på hva som kan og må gjøres med strømpriskrisa som rammer folk og næringsliv.

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Kampen for politisk kontroll over krafta fortsetter 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Politiske krafttak må til

14. nov. 2023

Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.

Høyesterett utvilsomt i tvil om sin egen rolle

13. nov. 2023

Det er en merkelig juridisk tilnærming når landets øverste domstol egentlig fraskriver seg ansvaret for å hegne om Grunnloven slik den til enhver tid er formulert.

Faktum som forsvant

13. nov. 2023

Bak Høyesteretts klare konklusjon i Acer-dommen ligger det mange motsetninger og forhold som ikke er vurdert.

Hva sier Høyesterett i ACER-dommen?

09. nov. 2023

Høyesterettsdommen i ACER-saken tar ikke stilling til konsekvensene for strømprisen eller andre følger av at Norge er blitt integrert i EUs energimarked. Det Høyesterett behandler er den direkte beslutningsmyndigheten som isolert sett er overført til EØS-tilsynet ESA.