Den stadige avståelsen av norsk suverenitet til EU er i strid med folkeviljen og Grunnloven (§§ 1 og 115) . Nei til EU vurderer søksmål for å sikre suvereniteten. Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 8. april 2018.
Stortingets vedtak av EUs tredje energimarkedspakke 22. mars, der Norge blir underlagt energibyrået ACER, viser hvordan Norge gjennom EØS-avtalen avstår suverenitet selv på helt sentrale samfunnsområder som energi. Acer-saken handler ikke, slik stortingsflertallet synes å mene, om noe rent teknisk men om råderett over verdier. Nei til EU mener vedtaket blir enda mer uholdbart ved at Stortinget ikke fulgte Grunnlovens § 115 som setter vilkår for suverenitetsavståelse.
Et sentralt prinsipp ved EØS-avtalen var at den skulle være mellomstatlig, og ikke overnasjonal som et EU-medlemskap. Det såkalte topilar-systemet betyr at Norge ikke skulle underlegges EU, men stå fritt til å avvise og gjennomføre nye EU-lover og vedtak. I en rekke saker de siste årene har vi imidlertid sett at EU-byråer og overvåkingsorganet ESA får myndighet til å fatte beslutninger som er bindende for myndigheter, foretak eller personer i Norge.
EUs kjemikaliebyrå i Helsinki (ECHA) avgjør hvilke kjemikalier som kan brukes i Norge. Det europeiske flysikkerhetsbyrået i Köln (EASA) kan bestemme typesertifisering for nye fly og gi påbud om reparasjon og kontroll overfor norske flyselskap. Overvåkingsorganet ESA i Brussel kan bøtelegge norske flyselskap som bryter lisensen eller regelverket. ESA har også fått myndighet til å bøtelegge firma i Norge som ikke følger EU-regelverket for legemidler.
Via kopivedtak i ESA kan EUs finanstilsyn gjøre vedtak overfor norske banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner samt overstyre det norske finanstilsynet.
Stortingsflertallets avståelse av suverenitet går på tvers av ønskene til befolkningen de skal representere. Meningsmålinger om Acer viser svært liten støtte for å overføre nasjonal myndighet.
Med tilslutningen til ACER får vi en kjede av kopivedtak fra EU til Norge: Formelt skal ESA gjøre vedtak på vegne av ACER, men vedtakene skrives av EU-byrået. ESAs vedtak går deretter via Reguleringsmyndighet for energi i Norge (RME), som ifølge EU-regelverket må være uavhengig av nasjonale myndigheter. RME skal kopiere og gjennomføre vedtakene fra ESA, og kan ikke instrueres verken av regjering eller storting.
Nye saker om suverenitetsavståelse står i kø i EØS, på områder som personvern, statsstøtte, jernbane og elektronisk kommunikasjon. Senest har EU-kommisjonen foreslått å opprette et EU-byrå for arbeidslivet med overnasjonal myndighet. I Sverige og Danmark advares det mot at dette vil true den nordiske modellen.
Stortingsflertallets avståelse av suverenitet går på tvers av ønskene til befolkningen de skal representere. Meningsmålinger om Acer viser svært liten støtte for å overføre nasjonal myndighet. Mindre enn én av ti ønsket å knytte Norge til EUs energibyrå. Vedtaket i Acer-saken er i strid med Grunnloven. Saken ble ikke behandlet etter Grunnlovens § 115 om suverenitetsavståelse, med krav om tre fjerdedels flertall.
Derimot ble saken behandlet etter Grunnloven § 26 annet ledd med kun alminnelig flertall, ut fra begrunnelsen om at suverenitetsavståelsen var «lite inngripende» og ut fra påstand om at det var «sikker konstitusjonell sedvanerett for en slik behandlingsmåte». Nei til EU mener det ikke kan aksepteres ny konstitusjonell sedvanerett som ikke har sterk støtte i den alminnelige rettsoppfatning og som i tillegg strider mot Grunnlovens ånd og prinsipper.
Nei til EU mener dette er en uakseptabel omgåelse av både folkeviljen og Grunnloven. Nei til EU vurderer derfor søksmål med krav om at Stortingets vedtak i ACER-saken er ugyldig.
- For spørsmål og kommentarer, kontakt Kathrine Kleveland, på 928 25 162.
