Nå kreves handling. Aktuelle krav er stans i krafteksporten gjennom utenlandskablene når det er lav fyllingsgrad i magasinene, makspris på strøm for industri og jordbruk samt toprissystem for husholdningene.
Syse-regjeringen med støtte fra AP endret i 1990 strøm fra å være et viktig virkemiddel for å bygge landet til å bli en vare som alle andre. Dette fungerte rimelig greit så lenge strømmarkedet grovt sett begrenset seg til Norden og det ble utviklet et nettverk som sikret forsyningssikkerheten. Strømprisene svingte litt, men ikke verre enn at den som rein energi fortsatt kunne skaffe lys og varme til husholdninger til en levelig pris samt opprettholde et avgjørende konkurransefortrinn for industrien.
Nå er dette snudd helt på hodet. Strømsjokket i Sør-Norge har presset myndighetene til økt bostøtte og reduserte el-avgift som strakstiltak, men dette hindrer ikke skyhøye strømpriser og jojo pris på strøm. Dessuten betaler industrien nesten ikke el-avgift og får ikke bostøtte.
Høye gasspriser, økte CO2- avgifter og tørkesommer brukes som forklaringer. Men norske kraftverk bruker verken gass eller kull og kjøper ikke en eneste CO2- kvote.
Norge har med de to nye utenlandskablene til Tyskland og England økt overføringskapasiteten til med mer enn halvpartene av landets strømproduksjon. Vi knyttes til et europeisk strømmarked med langt høyere priser og helt uten politisk kontroll. Krafteksporten under tørkesommeren brakte fyllingsgraden i vannmagasinene langt under normalen. Det samme skjer nå.
Denne tilnærmingen har så langt hatt tverrpolitisk støtte. Strøm har blitt en del av spekulasjonsøkonomien. Kraftselskapene tjener gode penger, mens vi alle taper.
Fordi kraftlinjene i Nord-Norge ikke er koblet til det europeiske strømmarkedet på samme måte får man ikke strømsjokket som oss søringer.
Kronen på verket i denne utviklingen er tilslutningen til EUs energiunion, energibyrået ACER og EUs tredje energimarkedspakke. Dette som en konsekvens av EØS-avtalen. Vedtaket ble gjort av Solbergregjeringen med vanlig flertall og med støtte fra AP og MDG.
ACER via EØS-politiet ESA setter Stortinget til side. For å få dette til brukes Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som er utenfor nasjonal politisk styring.
Høyesterett har gitt Nei til EU rett til domstolsprøving om tilslutningen til ACER og EUs tredje energimarkedspakke var i tråd med Grunnloven.
Uansett rettslig utfall er den politiske kampen om strømpriser ikke til å komme utenom.
Da Solberg-regjeringen ville gi høyere el-avgift for kryptovaluta og datasentre grep ESA inn og sa nei. Avgiften er nå på samme nivå som for kraftkrevende industri. Og Statnett må få godkjenning av RME for å kunne bruke flaskehalsinntektene til lavere nettleie. Tidligere energiminister villedet Stortinget da han lovte at disse inntektene i sin helhet kunne brukes til dette. Flaskehalsinntekter er ekstrainntekter Statnett får ved kraftutveksling mellom land og prisområder.
Strømprisen fastsettes fortsatt på børs, der strømnett og retningslinjer for strømbruken ikke lengre er opp til norske myndigheter alene å bestemme. Sånn fungerer EØS-avtalen. Den fjerde energimarkedspakka er vedtatt i EU og skal til behandling i Stortinget, om ikke en splittet regjering utsetter den i fire år.
Vedtas den blir det vondt verre. Dermed havner norske strømpriser i framtida på et tilnærmet europeiske nivå, og vil være mye høyere enn de vi har vært vant til.
Økt strømpris forsterker fattigdom, forverrer kommuneøkonomien og kan gi utflagging av industri til land hvor energien kommer fra kull. Strømeksport og jojopris gjør det vanskeligere å få til det helt nødvendige grønne skiftet.
Nå kreves handling. Aktuelle krav er stans i krafteksporten gjennom utenlandskablene når det er lav fyllingsgrad i magasinene, makspris på strøm for industri og jordbruk samt toprissystem for husholdningene. Et kraftsamarbeid med naboland både må og kan skje uten at Norge er med i ACER og EUs energiunion.
Innlegget har også stått i Nationen.
Stort bilde i toppen: ACER-saken startet i Oslo tingrett mandag 1. november (Foto: Nei til EU).
