ACER-saken startet i Oslo tingrett mandag 1. november (Foto: Nei til EU).

Ta tilbake politisk kontroll med strømprisene 

Nå kreves handling. Aktuelle krav er stans i krafteksporten gjennom utenlandskablene når det er lav fyllingsgrad i magasinene, makspris på strøm for industri og jordbruk samt toprissystem for husholdningene. 

Syse-regjeringen med støtte fra AP endret i 1990 strøm fra å være et viktig virkemiddel for å bygge landet til å bli en vare som alle andre. Dette fungerte rimelig greit så lenge strømmarkedet grovt sett begrenset seg til Norden og det ble utviklet et nettverk som sikret forsyningssikkerheten. Strømprisene svingte litt, men ikke verre enn at den som rein energi fortsatt kunne skaffe lys og varme til husholdninger til en levelig pris samt opprettholde et avgjørende konkurransefortrinn for industrien.  

Nå er dette snudd helt på hodet. Strømsjokket i Sør-Norge har presset myndighetene til økt bostøtte og reduserte el-avgift som strakstiltak, men dette hindrer ikke skyhøye strømpriser og jojo pris på strøm. Dessuten betaler industrien nesten ikke el-avgift og får ikke bostøtte.  

Høye gasspriser, økte CO2- avgifter og tørkesommer brukes som forklaringer. Men norske kraftverk bruker verken gass eller kull og kjøper ikke en eneste CO2- kvote.   

Norge har med de to nye utenlandskablene til Tyskland og England økt overføringskapasiteten til med mer enn halvpartene av landets strømproduksjon. Vi knyttes til et europeisk strømmarked med langt høyere priser og helt uten politisk kontroll. Krafteksporten under tørkesommeren brakte fyllingsgraden i vannmagasinene langt under normalen. Det samme skjer nå. 

Denne tilnærmingen har så langt hatt tverrpolitisk støtte. Strøm har blitt en del av spekulasjonsøkonomien. Kraftselskapene tjener gode penger, mens vi alle taper.  

Fordi kraftlinjene i Nord-Norge ikke er koblet til det europeiske strømmarkedet på samme måte får man ikke strømsjokket som oss søringer.   

Kronen på verket i denne utviklingen er tilslutningen til EUs energiunion, energibyrået ACER og EUs tredje energimarkedspakke. Dette som en konsekvens av EØS-avtalen. Vedtaket ble gjort av Solbergregjeringen med vanlig flertall og med støtte fra AP og MDG.  

ACER via EØS-politiet ESA setter Stortinget til side. For å få dette til brukes Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som er utenfor nasjonal politisk styring.  

Høyesterett har gitt Nei til EU rett til domstolsprøving om tilslutningen til ACER og EUs tredje energimarkedspakke var i tråd med Grunnloven.

Uansett rettslig utfall er den politiske kampen om strømpriser ikke til å komme utenom.  

Da Solberg-regjeringen ville gi høyere el-avgift for kryptovaluta og datasentre grep ESA inn og sa nei. Avgiften er nå på samme nivå som for kraftkrevende industri. Og Statnett må få godkjenning av RME for å kunne bruke flaskehalsinntektene til lavere nettleie. Tidligere energiminister villedet Stortinget da han lovte at disse inntektene i sin helhet kunne brukes til dette. Flaskehalsinntekter er ekstrainntekter Statnett får ved kraftutveksling mellom land og prisområder.  

Strømprisen fastsettes fortsatt på børs, der strømnett og retningslinjer for strømbruken ikke lengre er opp til norske myndigheter alene å bestemme. Sånn fungerer EØS-avtalen. Den fjerde energimarkedspakka er vedtatt i EU og skal til behandling i Stortinget, om ikke en splittet regjering utsetter den i fire år.  

Vedtas den blir det vondt verre. Dermed havner norske strømpriser i framtida på et tilnærmet europeiske nivå, og vil være mye høyere enn de vi har vært vant til.  

Økt strømpris forsterker fattigdom, forverrer kommuneøkonomien og kan gi utflagging av industri til land hvor energien kommer fra kull. Strømeksport og jojopris gjør det vanskeligere å få til det helt nødvendige grønne skiftet. 

Nå kreves handling. Aktuelle krav er stans i krafteksporten gjennom utenlandskablene når det er lav fyllingsgrad i magasinene, makspris på strøm for industri og jordbruk samt toprissystem for husholdningene. Et kraftsamarbeid med naboland både må og kan skje uten at Norge er med i ACER og EUs energiunion. 

Innlegget har også stått i Nationen. 

Stort bilde i toppen: ACER-saken startet i Oslo tingrett mandag 1. november (Foto: Nei til EU).

reLATERT

Se alle arrangementer

Se webinaret om EUs energiunion, Acer og strømpris

13. jan. 2022

Webinar: EUs energiunion, Acer og strømpris. Hva kan Stortinget og regjeringen gjøre nå, og hva med industrien?

Kommer strømprisen til å øke ytterligere?

06. jan. 2022

Ja, det skal vi ikke se bort fra. Vi har så vidt begynt på januar, og erfaring tilsier at det blir en kald bolk hver eneste vinter. Magasinene våre er nedtappa og eksporten foregår for fullt. Etter mitt syn så er det jeg vil kalle «galskapens politikk».

Medlemstilbud som varmer

05. jan. 2022

Bli med i kampen mot høye strømpriser. Vest-Agder Nei til EU har et tilbud til deg som vil bli medlem, en velkomstgave som varmer.

Konsekvenser for det norske samfunnet må komme mer tydelig frem

04. jan. 2022

Vi etterlyser nærmere vurderinger av konsekvenser i Norge av EØS-relevante regler, både når de er under utarbeidelse i EU og etter vedtak i EU.

Protokollerte jernbaneløfter

27. des. 2021

Stortinget behandlet 20. desember et representantforslag fra Rødt om å oppheve vedtaket om innlemmelse av rettsaktene som inngår i EUs jernbanepakke IV i EØS-avtalen. Forslaget ble nedstemt, men «legges ved protokollen».

ACER-anken er levert lagmannsretten  

22. des. 2021

Nei til EU mener at Oslo tingrett har vurdert bevisene i ACER-saken uriktig når det gjelder realitetene i suverenitetsavståelsen. Dommen i sin helhet ankes.

– Favorisering av eget næringsliv er forbudt, sier ESA

20. des. 2021

Island kan bli dratt inn for EFTA-domstolen for brudd på EØS-avtalen. «Forbrytelsen» består i at landets regjering har støttet en kampanje for å få islendinger til å velge varer og tjenester fra hjemlandet, for å få fart på økonomien under pandemien.

Medlemsavis desember 2021

17. des. 2021

Solsnu – en julehilsen fra sjefsnissen!

Fiskerikonferansen i Tromsø.

17. des. 2021

Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU arrangerte sin andre konferanse 30. -31. oktober 2021. Som ved den første konferansen, høsten 2019, var det faglig gode innledere og debattdeltakerne.

Elevene fryser uten økonomisk hjelp!

17. des. 2021

Det å fryse i Norge, og ikke ha råd til å betale strøm er ikke noe som hører hjemme i verdens rikeste land. Dessverre er det mange som gjør det, uten å ha krav på hjelp fra Nav.

Etter EUs definisjon har vi ingen strømkrise

16. des. 2021

Olje og energiminister Marte Mjøs Persen sier at vi ikke kan begrense eksporten over utenlandskablene fordi det er i strid ned våre internasjonale forpliktelser.

RME: Det blir rushtidsavgift fra nyttår, uansett hva politikerne vil

15. des. 2021

Den politisk fristilte Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) mener det ikke spiller noen rolle hvis politikerne bestemmer seg for å utsette den nye nettleieforskriften. RME vil la nettselskapene gjøre som de sjøl vil.