ACER-saken startet i Oslo tingrett mandag 1. november (Foto: Nei til EU).

Ta tilbake politisk kontroll med strømprisene 

Nå kreves handling. Aktuelle krav er stans i krafteksporten gjennom utenlandskablene når det er lav fyllingsgrad i magasinene, makspris på strøm for industri og jordbruk samt toprissystem for husholdningene. 

Syse-regjeringen med støtte fra AP endret i 1990 strøm fra å være et viktig virkemiddel for å bygge landet til å bli en vare som alle andre. Dette fungerte rimelig greit så lenge strømmarkedet grovt sett begrenset seg til Norden og det ble utviklet et nettverk som sikret forsyningssikkerheten. Strømprisene svingte litt, men ikke verre enn at den som rein energi fortsatt kunne skaffe lys og varme til husholdninger til en levelig pris samt opprettholde et avgjørende konkurransefortrinn for industrien.  

Nå er dette snudd helt på hodet. Strømsjokket i Sør-Norge har presset myndighetene til økt bostøtte og reduserte el-avgift som strakstiltak, men dette hindrer ikke skyhøye strømpriser og jojo pris på strøm. Dessuten betaler industrien nesten ikke el-avgift og får ikke bostøtte.  

Høye gasspriser, økte CO2- avgifter og tørkesommer brukes som forklaringer. Men norske kraftverk bruker verken gass eller kull og kjøper ikke en eneste CO2- kvote.   

Norge har med de to nye utenlandskablene til Tyskland og England økt overføringskapasiteten til med mer enn halvpartene av landets strømproduksjon. Vi knyttes til et europeisk strømmarked med langt høyere priser og helt uten politisk kontroll. Krafteksporten under tørkesommeren brakte fyllingsgraden i vannmagasinene langt under normalen. Det samme skjer nå. 

Denne tilnærmingen har så langt hatt tverrpolitisk støtte. Strøm har blitt en del av spekulasjonsøkonomien. Kraftselskapene tjener gode penger, mens vi alle taper.  

Fordi kraftlinjene i Nord-Norge ikke er koblet til det europeiske strømmarkedet på samme måte får man ikke strømsjokket som oss søringer.   

Kronen på verket i denne utviklingen er tilslutningen til EUs energiunion, energibyrået ACER og EUs tredje energimarkedspakke. Dette som en konsekvens av EØS-avtalen. Vedtaket ble gjort av Solbergregjeringen med vanlig flertall og med støtte fra AP og MDG.  

ACER via EØS-politiet ESA setter Stortinget til side. For å få dette til brukes Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som er utenfor nasjonal politisk styring.  

Høyesterett har gitt Nei til EU rett til domstolsprøving om tilslutningen til ACER og EUs tredje energimarkedspakke var i tråd med Grunnloven.

Uansett rettslig utfall er den politiske kampen om strømpriser ikke til å komme utenom.  

Da Solberg-regjeringen ville gi høyere el-avgift for kryptovaluta og datasentre grep ESA inn og sa nei. Avgiften er nå på samme nivå som for kraftkrevende industri. Og Statnett må få godkjenning av RME for å kunne bruke flaskehalsinntektene til lavere nettleie. Tidligere energiminister villedet Stortinget da han lovte at disse inntektene i sin helhet kunne brukes til dette. Flaskehalsinntekter er ekstrainntekter Statnett får ved kraftutveksling mellom land og prisområder.  

Strømprisen fastsettes fortsatt på børs, der strømnett og retningslinjer for strømbruken ikke lengre er opp til norske myndigheter alene å bestemme. Sånn fungerer EØS-avtalen. Den fjerde energimarkedspakka er vedtatt i EU og skal til behandling i Stortinget, om ikke en splittet regjering utsetter den i fire år.  

Vedtas den blir det vondt verre. Dermed havner norske strømpriser i framtida på et tilnærmet europeiske nivå, og vil være mye høyere enn de vi har vært vant til.  

Økt strømpris forsterker fattigdom, forverrer kommuneøkonomien og kan gi utflagging av industri til land hvor energien kommer fra kull. Strømeksport og jojopris gjør det vanskeligere å få til det helt nødvendige grønne skiftet. 

Nå kreves handling. Aktuelle krav er stans i krafteksporten gjennom utenlandskablene når det er lav fyllingsgrad i magasinene, makspris på strøm for industri og jordbruk samt toprissystem for husholdningene. Et kraftsamarbeid med naboland både må og kan skje uten at Norge er med i ACER og EUs energiunion. 

Innlegget har også stått i Nationen. 

Stort bilde i toppen: ACER-saken startet i Oslo tingrett mandag 1. november (Foto: Nei til EU).

reLATERT

Se alle arrangementer

Et varig krafttak

15. aug. 2022

Regjeringen kan med ett grep ta styring i strømdebatten og utlade Høyre.

Standpunkt 2-2022

22. juni 2022

I dette nummeret kan du lese om utsiktene til ny EU-debatt i Norge, og om ny meningsmåling som viser at bare 1 av 4 støtter EØS.

Hold EUs sikkerhetspolitikk unna EØS-avtalen!

21. juni 2022

Den utenrikspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina blir forsøkt utnyttet til å innrullere Norge i EUs militærunion.

EU-regler for dyr og mat: EØS-avtalen plager oss

09. juni 2022

Mer bruk av antibiotika og kasting av gode egg kan bli resultatet av nye mat- og dyreregler på veg fra EU.

Bare 1 av 4 støtter EØS

03. juni 2022

En fersk meningsmåling viser at det er flere som støtter en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen.

LO-sekretariatet: «Tiltres ikke»

25. mai 2022

LO-kongressen kan i verste fall ende opp med å stille enda vagere krav enn dem som regjeringspartiene har forplikta seg til i Hurdalsplattformen.

EØS-unntak på en, to, tre

23. mai 2022

På visse områder har styresmaktene ingen problemer med å anbefale at Norge benytter seg av unntaksmulighetene i EØS-avtalen.

Tommel opp for toget

23. mai 2022

Det er opp til LO-kongressen å parkere konkurranseutsettingen av jernbanen.

Krafttak på kongressen 

18. mai 2022

LO-kongressen kan brukes til å berge strømprisene – og regjeringsprosjektet. 

Nær 600 nye medlemmer hittil i år

05. mai 2022

Siden nyttår har Nei til EU fått nær 600 nye medlemmer, og bare de to siste ukene har vi registrert så mye som 200 nye medlemmer.

1. mai er vår kamp- og festdag 

01. mai 2022

Russlands angrep på Ukraina kaster mørker skygger innover den internasjonale kamp- og festdagen 1. mai. Europa har nok krigsminnesmerker. Krigen må derfor stoppes og russiske styrker trekkes ut. 

Nytt styre i Møre og Romsdal Nei til EU

11. april 2022

Jan David Anti er valgt til ny leder i Møre og Romsdal Nei til EU. Han er bygningsarbeider, opprinnelig fra Karasjok, men nå bosatt i Kristiansund.