Ungdommen må stemme nei for at det skal bli flertall mot EU i en ny folkeavstemning, som i 1994. Bildet viser Ungdom mot EU i 1. mai-toget i Oslo i 1993.

Tallenes tale?

Norge er annerledes nå enn det var 25 år siden, skriver generalsekretæren i sin faste spalte i Standpunkt.

I november markerte Nei til EU 25-års jubileet for EU-kampen i 1994. Kvelden ble benyttet til tilbakeblikk, og flere av innslagene på scenen vektla dugnadsinnsatsen og bredden i alliansen som kjempet mot norsk EU-medlemskap. For meg som var sju år i 1994 var dette en lærerik kveld. Jeg har lest mye om EU-kampen, men arbeidet med jubileet har gitt meg en dypere forståelse for hva det er jeg er med på og EU-motstandens historie. Det er nyttig og viktig. Samtidig er Norge annerledes nå enn det var 25 år siden. Folk jobber i andre sektorer, de flytter på seg og mange av dagens velgere husker ikke 1994. Den erkjennelsen er viktig for at vi skal vinne neste EU-kamp.

La oss si det var folkeavstemning om norsk EU-medlemskap i morgen, hva må til for å vinne?

For det første måtte vi overbevist flere velgere om å stemme nei. I 1994 var det 52,2 prosent som stemte nei, 1 516 803 nei-stemmer i en avstemning med 89 prosent valgdeltakelse. Legger man samme stemmedeltagelse til grunn for en folkeavstemning i 2019 må over 1, 8 millioner nordmenn stemme nei for at Norge ikke skal bli med i EU. Det er 353 094 flere enn i 1994 som nei-alliansen må overbevise til å stemme nei.

For det andre måtte flere velgere fra sentrale strøk ha stemt nei. Folkestyre var et av de viktigste argumentene i 1994 og EU-motstanden var sterkest i distriktsnorge. De ti tydeligste nei-kommunene lå i Nord-Norge. Flakstad var den tydeligste med 93,7 prosent nei-stemmer. De ti tydeligste ja-kommunene lå på det sentrale østlandsområdet, utenom Årdal. Bærum var den tydeligste, hvor 75,2 prosent stemte ja. Siden da har nei-kommunene hatt befolkningsnedgang, mens ja-kommunene har hatt en solid befolkningsøkning på nesten 40 prosent – 300 000 flere innbyggere. For å vinne neste EU-kamp må folkestyret og viktigheten av at beslutninger tas i Norge gjøres relevant også for de som bor i sentrale strøk.

For det tredje måtte de som ikke husker 1994 ha stemt nei. Ungdommens innsats i 1994 er mye omtalt i Folket sa nei. 50 prosent av de i aldersgruppen 18–24 år sa også at de stemte nei. Av dagens stemmeberettigede er 20 prosent under 29 år, de eldste av dem var fire år i 1994. Dette er folk vi må overbevise for igjen å kunne vinne en folkeavstemning. De har aldri opplevd en reell debatt om medlemskapsspørsmålet, og mange av dem mangler basiskunnskapen om EU. De kjenner ikke til de gode nei-argumentene fra 1994 om folkestyre, miljø og solidaritet – de må gjentas.

For det fjerde måtte nye yrkesgrupper ha stemt nei. I 1994 var EU-motstanden høyest i landbrukskommuner. Nasjonal kontroll over landbrukspolitikken var også en av de viktigste argumentene mot EU. Siden den gang har antall gårdsbruk gått drastisk ned, og det er færre bønder i Norge. En ny EU-kamp må gjøres relevant for flere yrkesgrupper, men det er kanskje ikke den største utfordringen når man ser hvordan EØS-avtalen påvirker arbeidslivet.

Statistikk blir ofte omtalt som den tredje form for løgn. Man skal bruke det varsomt, men tallene sier litt om endring i velgermassen som vi må være oppmerksom på. Man må også ha med seg de positive tegnene i EU-motstanden: Flertallet i den norske befolkningen er fortsatt mot EU. EU-målingen utført av Sentio i november viste at 60 prosent av den norske befolkningen sier nei til EU. Det er et godt utgangspunkt. Bidragene fra scenen under 25-årsjubileet lover også godt for norsk EU-motstand. De viste en allianse som fortsatt er sterk, bevisst sin rolle, og som er fullt beredt til å kjempe mot EU-medlemskap når det igjen blir aktuelt. Nei til EU har det store ansvaret med å lede an i denne alliansen.

Kilder

  • SSB: Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU
  • SSB: EU-undersøkelsen 1994. Dokumentasjonsrapport
  • Folket sa nei

Stort bilde i toppen: Ungdommen må stemme nei for at det skal bli flertall mot EU i en ny folkeavstemning, som i 1994. Bildet viser Ungdom mot EU i 1. mai-toget i Oslo i 1993. (Foto: Fagbladet)

reLATERT

Se alle arrangementer

Trondheimskonferansens hederspris til Dag Seierstad

03. feb. 2020

Dag Seierstad er blitt tildelt Trondheimskonferansens hederspris. Dette er andre gang hedersprisen utdeles.

Orientering nummer 1/2020

21. jan. 2020

Orientering, medlemsblad for Rogaland Nei til EU nr. 1/2020

Meldeplikt til EU? Nei takk, sier ordførere fra Island og Norge

20. jan. 2020

Norske og islandske ordførere og kommuneforvaltere ber regjeringene snu.

Perspektiver på EU

20. jan. 2020

Nei til EUs Jubileumsseminaret 29. november 2019 samlet mange tilhørere som ville høre om erfaringene fra den store nei-kampen i 1994 – og hva lærdommene bør være for oss i dag.

Natur og Ungdom med fornyet EU-motstand

09. jan. 2020

- Når vi kun har det neste tiåret på å halvere hele verdens utslipp mener jeg at Norge ikke bør bli mer bundet av mål om frihandel og fri konkurranse, sier Therese Husgstmyr Woie, nyvalgt leder av Natur og Ungdom.

Fortsatt på vakt

07. jan. 2020

Under 25-årsjubileet for nei-seieren i 1994, dukket naturlig nok spørsmålet opp: Vil Ja-sida prøve seg igjen?

Nye regler for den felleseuropeiske julefeiring

20. des. 2019

Denne teksten er skrevet av Odd Børretzen til boka Lesebok 1994, som ble delt ut til alle husstander i Norge (1,8 millioner) i forkant av folkeavstemningen om EU-medlemskap i 1994.

Standpunkt 1-2020

20. des. 2019

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om vervekampanjer i Ungdom mot EU og Nei til EU, om brexit, feiring av 25-årsjubileet for folkerøystinga i 1994, om anken i ACER-søksmålet, og mykje meir.

Takk for innsatsen, Anne!

09. des. 2019

I dag, 9. desember, fyller Anne Enger 70 år.

Fantastisk fest for folkets nei!

30. nov. 2019

Fredag 29. november var en hele neisiden samlet for å feire at det er 25 år siden det norske folket sa nei til EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994. Over 300 EU-motstandere fikk fine gode historier, kultur, politikk og samhold.

Perspektiver på EU 25 år etter folkets nei

29. nov. 2019

Jubileumsseminaret på DogA i Oslo samlet mange tilhørere som ville høre om erfaringene fra den store nei-kampen i 1994 – og hva lærdommene bør være for oss i dag.

25 år siden i dag: – Historisk EU-avstemning 28. november 1994

28. nov. 2019

I dag er det 25 år siden det norske folk stemte nei til EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994.