Ungdommen må stemme nei for at det skal bli flertall mot EU i en ny folkeavstemning, som i 1994. Bildet viser Ungdom mot EU i 1. mai-toget i Oslo i 1993.

Tallenes tale?

Norge er annerledes nå enn det var 25 år siden, skriver generalsekretæren i sin faste spalte i Standpunkt.

I november markerte Nei til EU 25-års jubileet for EU-kampen i 1994. Kvelden ble benyttet til tilbakeblikk, og flere av innslagene på scenen vektla dugnadsinnsatsen og bredden i alliansen som kjempet mot norsk EU-medlemskap. For meg som var sju år i 1994 var dette en lærerik kveld. Jeg har lest mye om EU-kampen, men arbeidet med jubileet har gitt meg en dypere forståelse for hva det er jeg er med på og EU-motstandens historie. Det er nyttig og viktig. Samtidig er Norge annerledes nå enn det var 25 år siden. Folk jobber i andre sektorer, de flytter på seg og mange av dagens velgere husker ikke 1994. Den erkjennelsen er viktig for at vi skal vinne neste EU-kamp.

La oss si det var folkeavstemning om norsk EU-medlemskap i morgen, hva må til for å vinne?

For det første måtte vi overbevist flere velgere om å stemme nei. I 1994 var det 52,2 prosent som stemte nei, 1 516 803 nei-stemmer i en avstemning med 89 prosent valgdeltakelse. Legger man samme stemmedeltagelse til grunn for en folkeavstemning i 2019 må over 1, 8 millioner nordmenn stemme nei for at Norge ikke skal bli med i EU. Det er 353 094 flere enn i 1994 som nei-alliansen må overbevise til å stemme nei.

For det andre måtte flere velgere fra sentrale strøk ha stemt nei. Folkestyre var et av de viktigste argumentene i 1994 og EU-motstanden var sterkest i distriktsnorge. De ti tydeligste nei-kommunene lå i Nord-Norge. Flakstad var den tydeligste med 93,7 prosent nei-stemmer. De ti tydeligste ja-kommunene lå på det sentrale østlandsområdet, utenom Årdal. Bærum var den tydeligste, hvor 75,2 prosent stemte ja. Siden da har nei-kommunene hatt befolkningsnedgang, mens ja-kommunene har hatt en solid befolkningsøkning på nesten 40 prosent – 300 000 flere innbyggere. For å vinne neste EU-kamp må folkestyret og viktigheten av at beslutninger tas i Norge gjøres relevant også for de som bor i sentrale strøk.

For det tredje måtte de som ikke husker 1994 ha stemt nei. Ungdommens innsats i 1994 er mye omtalt i Folket sa nei. 50 prosent av de i aldersgruppen 18–24 år sa også at de stemte nei. Av dagens stemmeberettigede er 20 prosent under 29 år, de eldste av dem var fire år i 1994. Dette er folk vi må overbevise for igjen å kunne vinne en folkeavstemning. De har aldri opplevd en reell debatt om medlemskapsspørsmålet, og mange av dem mangler basiskunnskapen om EU. De kjenner ikke til de gode nei-argumentene fra 1994 om folkestyre, miljø og solidaritet – de må gjentas.

For det fjerde måtte nye yrkesgrupper ha stemt nei. I 1994 var EU-motstanden høyest i landbrukskommuner. Nasjonal kontroll over landbrukspolitikken var også en av de viktigste argumentene mot EU. Siden den gang har antall gårdsbruk gått drastisk ned, og det er færre bønder i Norge. En ny EU-kamp må gjøres relevant for flere yrkesgrupper, men det er kanskje ikke den største utfordringen når man ser hvordan EØS-avtalen påvirker arbeidslivet.

Statistikk blir ofte omtalt som den tredje form for løgn. Man skal bruke det varsomt, men tallene sier litt om endring i velgermassen som vi må være oppmerksom på. Man må også ha med seg de positive tegnene i EU-motstanden: Flertallet i den norske befolkningen er fortsatt mot EU. EU-målingen utført av Sentio i november viste at 60 prosent av den norske befolkningen sier nei til EU. Det er et godt utgangspunkt. Bidragene fra scenen under 25-årsjubileet lover også godt for norsk EU-motstand. De viste en allianse som fortsatt er sterk, bevisst sin rolle, og som er fullt beredt til å kjempe mot EU-medlemskap når det igjen blir aktuelt. Nei til EU har det store ansvaret med å lede an i denne alliansen.

Kilder

  • SSB: Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU
  • SSB: EU-undersøkelsen 1994. Dokumentasjonsrapport
  • Folket sa nei

Stort bilde i toppen: Ungdommen må stemme nei for at det skal bli flertall mot EU i en ny folkeavstemning, som i 1994. Bildet viser Ungdom mot EU i 1. mai-toget i Oslo i 1993. (Foto: Fagbladet)

reLATERT

Se alle arrangementer

Vilje til veto

05. juli 2021

Kommer det ikke et EØS-veto i neste stortingsperiode, skal jeg bresere slipset til Jonas Gahr Støre.

Generalsekretær i Nei til EU  

28. juni 2021

***Avsluttet*** Vår nåværende generalsekretær søker nye utfordringer, og vi lyser derfor ut fast stilling som generalsekretær i Nei til EU.

Sveits skjermer sitt arbeidsliv mot EU-krav

25. juni 2021

Etter sju års forhandlinger med EU om en ny rammeavtale, har Sveits fått nok. Sveitserne insisterer på fortsatt beskyttelse av et ordnet arbeidsliv samt at landets eget regelverk for statsstøtte og velferdsytelser opprettholdes.

Det neste Stortingets syn på EU og EØS-saker

23. juni 2021

Hva mener representantene som ligger an til å bli valgt?

Det neste Stortinget er delt på midten om ACER 

23. juni 2021

Nei til EU presenterer kandidatundersøkelsen om EU og EØS onsdag 23. juni kl. 10:00 i en direktesendt lansering.

Standpunkt 5-2017

15. juni 2021

Standpunkt 5-2017, publisert september 2017

Vikariat som organisasjons- og administrasjonsrådgiver 50 til 100 %

14. juni 2021

Nei til EU søker engasjert vikar i 50 til 100 % stilling som organisasjons- og administrasjonsrådgiver 

Hva sier partiprogrammene om EU og EØS?

04. juni 2021

Vi har gjennomgått stortingspartienes programmer foran valget.

Vi støtter bøndene!

25. mai 2021

- Vi kan vanskelig unngå å få den mistanken at tilpassing til EU ligger bak regjeringens politikk, men vil håpe at vi tar feil. Landbruket er ofte blitt behandlet som en salderingspost av EU-vennlige styrende politikere.

Miljø og migrasjon i Europa

06. april 2021

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

EU er ikke all verden

17. mars 2021

Mens Sverige, Danmark og Finland «sitter på gangen» når EU forhandler for medlemslandene, er Norge en aktiv og selvstendig part i det internasjonale samfunnet.