Ungdommen må stemme nei for at det skal bli flertall mot EU i en ny folkeavstemning, som i 1994. Bildet viser Ungdom mot EU i 1. mai-toget i Oslo i 1993.

Tallenes tale?

Norge er annerledes nå enn det var 25 år siden, skriver generalsekretæren i sin faste spalte i Standpunkt.

I november markerte Nei til EU 25-års jubileet for EU-kampen i 1994. Kvelden ble benyttet til tilbakeblikk, og flere av innslagene på scenen vektla dugnadsinnsatsen og bredden i alliansen som kjempet mot norsk EU-medlemskap. For meg som var sju år i 1994 var dette en lærerik kveld. Jeg har lest mye om EU-kampen, men arbeidet med jubileet har gitt meg en dypere forståelse for hva det er jeg er med på og EU-motstandens historie. Det er nyttig og viktig. Samtidig er Norge annerledes nå enn det var 25 år siden. Folk jobber i andre sektorer, de flytter på seg og mange av dagens velgere husker ikke 1994. Den erkjennelsen er viktig for at vi skal vinne neste EU-kamp.

La oss si det var folkeavstemning om norsk EU-medlemskap i morgen, hva må til for å vinne?

For det første måtte vi overbevist flere velgere om å stemme nei. I 1994 var det 52,2 prosent som stemte nei, 1 516 803 nei-stemmer i en avstemning med 89 prosent valgdeltakelse. Legger man samme stemmedeltagelse til grunn for en folkeavstemning i 2019 må over 1, 8 millioner nordmenn stemme nei for at Norge ikke skal bli med i EU. Det er 353 094 flere enn i 1994 som nei-alliansen må overbevise til å stemme nei.

For det andre måtte flere velgere fra sentrale strøk ha stemt nei. Folkestyre var et av de viktigste argumentene i 1994 og EU-motstanden var sterkest i distriktsnorge. De ti tydeligste nei-kommunene lå i Nord-Norge. Flakstad var den tydeligste med 93,7 prosent nei-stemmer. De ti tydeligste ja-kommunene lå på det sentrale østlandsområdet, utenom Årdal. Bærum var den tydeligste, hvor 75,2 prosent stemte ja. Siden da har nei-kommunene hatt befolkningsnedgang, mens ja-kommunene har hatt en solid befolkningsøkning på nesten 40 prosent – 300 000 flere innbyggere. For å vinne neste EU-kamp må folkestyret og viktigheten av at beslutninger tas i Norge gjøres relevant også for de som bor i sentrale strøk.

For det tredje måtte de som ikke husker 1994 ha stemt nei. Ungdommens innsats i 1994 er mye omtalt i Folket sa nei. 50 prosent av de i aldersgruppen 18–24 år sa også at de stemte nei. Av dagens stemmeberettigede er 20 prosent under 29 år, de eldste av dem var fire år i 1994. Dette er folk vi må overbevise for igjen å kunne vinne en folkeavstemning. De har aldri opplevd en reell debatt om medlemskapsspørsmålet, og mange av dem mangler basiskunnskapen om EU. De kjenner ikke til de gode nei-argumentene fra 1994 om folkestyre, miljø og solidaritet – de må gjentas.

For det fjerde måtte nye yrkesgrupper ha stemt nei. I 1994 var EU-motstanden høyest i landbrukskommuner. Nasjonal kontroll over landbrukspolitikken var også en av de viktigste argumentene mot EU. Siden den gang har antall gårdsbruk gått drastisk ned, og det er færre bønder i Norge. En ny EU-kamp må gjøres relevant for flere yrkesgrupper, men det er kanskje ikke den største utfordringen når man ser hvordan EØS-avtalen påvirker arbeidslivet.

Statistikk blir ofte omtalt som den tredje form for løgn. Man skal bruke det varsomt, men tallene sier litt om endring i velgermassen som vi må være oppmerksom på. Man må også ha med seg de positive tegnene i EU-motstanden: Flertallet i den norske befolkningen er fortsatt mot EU. EU-målingen utført av Sentio i november viste at 60 prosent av den norske befolkningen sier nei til EU. Det er et godt utgangspunkt. Bidragene fra scenen under 25-årsjubileet lover også godt for norsk EU-motstand. De viste en allianse som fortsatt er sterk, bevisst sin rolle, og som er fullt beredt til å kjempe mot EU-medlemskap når det igjen blir aktuelt. Nei til EU har det store ansvaret med å lede an i denne alliansen.

Kilder

  • SSB: Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU
  • SSB: EU-undersøkelsen 1994. Dokumentasjonsrapport
  • Folket sa nei

Stort bilde i toppen: Ungdommen må stemme nei for at det skal bli flertall mot EU i en ny folkeavstemning, som i 1994. Bildet viser Ungdom mot EU i 1. mai-toget i Oslo i 1993. (Foto: Fagbladet)

reLATERT

Se alle arrangementer

Venstre bør si nei til EU

08. juli 2020

Et godt råd til alle partier som sliter på meningsmålingene er å lytte til velgerne. Norsk EU-medlemskap har aldri vært noe folkekrav. Det er det heller ikke nå.

Sentrale arrangement

26. juni 2020

Oversikt over møter i Nei til EUs styrende organer.

Hvem mener du bør lede Nei til EU framover?

19. juni 2020

Valgkomiteen er i full gang med å finne ny ledelse som skal lede Nei til EU i årene framover. Et godt resultat fordrer at organisasjonen involverer seg i prosessen og kommer med forslag. Les oppfordringen fra valgkomiteens leder Sunni Grøndahl Amodt nedenfor.

Utfordrer partiene før valgkampen

16. juni 2020

Nei til EU har nå sendt brev til alle stortingspartiene der de blir utfordret på viktige EU- og EØS-spørsmål fram mot Stortingsvalgkampen i 2021.

Aktivisten: Yvonne Janet Ludvigsen Log

16. juni 2020

Standpunkt vil bli bedre kjent med aktivister og tillitsvalgte. I dette nummeret presenterer vi Yvonne Janet Ludvigsen Log.

Progressiv patriotisme?

15. juni 2020

Lidenskapsløs debatt om Norge og nasjonalisme er mer enn krevende, også i en krisetid. Kan man se for seg en slags progressiv patriotisme som alternativ til nærsynt nasjonalisme? 

15 år med flertall mot EU 

15. juni 2020

I april var det 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger som har spurt det norske folk om de ville stemme for eller mot norsk medlemskap i EU. 

Korona – hvorfor skjedde det?

02. juni 2020

Det er ingen økologisk overraskelse at nye varianter av farlige virus oppstår.

15 år med neiflertall

25. mai 2020

I april passerte vi 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger der det norske folk er blitt spurt om de ville stemme for eller i mot norsk medlemskap i EU. Og nordmenn svarer stadig nei, uavhengig av hvem som spør.

Standpunkt 2-2020

20. mai 2020

I dette nummeret av Standpunkt kan du lese om EUs fjerde jernbanepakke, om matproduksjon og kriseberedskap, og mykje meir.

Kathrine gir seg som leder

15. mai 2020

Etter seks år som leder i Nei til EU har Kathrine Kleveland nå varslet at hun ikke tar gjenvalg. Nei til EU må dermed finne en ny leder.

Jernbaneproposisjonen kolliderer med Grunnloven og EØS

12. mai 2020

Myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA og EU-kommisjonen er mer enn «lite inngripende», fastslår jussprofessor. Regjeringens foreslåtte framgangsmåte er uforenlig med så vel Grunnlovens krav som med EØS-avtalens intensjon og to-pilarprinsipp.