Schengenområdet 2018. Land i grønt har selvstendig grensekontroll. De røde linjene markerer grenser til land som har innført midlertidig grensekontroll, blant annet Norge.

Ti tusen fjernpoliti i Schengens grenseland

Snart kan et stort antall norske politifolk bli utkommandert til tjeneste for EUs fjernpoliti – en styrke som skal vokse til hele ti tusen mann innen 2027.

Stortinget ga i juni samtykke til godtakelse av forordning (EU) 2016/1624 om den europeiske grense- og kystvakten, også kjent som Frontex. Selv om medlemsstatene formelt må samtykke i operasjoner på eget territorium, kan en medlemsstat med spesifikke utfordringer ved sin yttergrense og som ikke samarbeider med Grensevaktbyrået, bli pålagt å etterkomme gjennomføringsvedtak fra Rådet etter anbefaling fra Kommisjonen (art. 19).

Noen måneder seinere, i oktober, har EU-parlamentet, Kommisjonen og Rådet blitt enige om å utvide byråets mandat ytterligere gjennom en revidert utgave av forordningen som Stortinget i sommer ga sitt samtykke til. Et hovedmål er å effektivisere tvangsreturer ved bruk av makt.

Utvidet mandat og stående styrke

Bakgrunnen er at EU verken er fornøyd med Grensevaktbyråets mandat eller effektiviteten. Unionen vil ha en stor og stående beredskapsstyrke på beina snarest mulig. Styrken skal råde over eget utstyr, ikke bare det som deltakerstatene midlertidig bidrar med. Byrået får et eget budsjett som i hovedsak er finansiert gjennom unionens fellesbudsjett, samt gjennom bidrag fra Schengen-land som Norge.

FRONTEX-EU_rgb
Frontex-logo. Fra wikimedia commons.

Grensevaktbyrået skal ledes av en direktør som utpekes av styret etter forslag fra EU-kommisjonen. Direktøren skal være uavhengig og kan ikke søke eller motta instrukser fra noen regjering eller noen annen myndighet (art. 106). Kommisjonen er representert i byrået, og direktøren må avlegge rapport til Rådet eller EU-parlamentet når han blir bedt om det.

Tilsvarer flere norske hærbrigader

Grensevakta skal bygges ut til en stående operativ styrke på 10 000 mann innen 2027. Allerede i 2021 skal styrken utgjøre 6500 mannskaper. Dette tilsvarer to-tre brigader i det norske Forsvaret. Omfanget så vel som de militærfaglige begrepene som brukes om styrken, gir assosiasjoner til hæravdelinger mer enn til polititropper.

«… kan bidra til å uthule prinsippet om at det er det enkelte medlemsland som har primæransvaret for å sikre sine grenser.»

I sitt EØS-notat fra mars i år skriver departementet at «en mannskapsstyrke på 10 000 vil medføre store kostnader. Størrelsen vil også kunne være så stor at den kan bidra til å uthule prinsippet om at det er det enkelte medlemsland som har primæransvaret for å sikre sine grenser. Avgivelse av ressurser til en slik mannskapsstyrke vil også skape kapasitets- og kompetansemessige utfordringer nasjonalt».

Felles grensevaktuniform

Norge vil etter gjeldende fordelingsnøkkel stille 55 årsverk til rådighet for grensevaktstyrken, som skal ha en særskilt Frontex-uniform «til rådighet». Det diffuse kravet om felles uniformering skyldes motstand fra flere stater og etater, innvendinger som også deles av det norske Politidirektoratet.

Selv om stab overført fra deltakerlanda i stor grad får benytte egne uniformer, skal de likevel bære et blått armbind utstyrt med unionens og grensevaktbyråets logoer (Art. 82.6).

Grensevaktstyrken får rett til å bruke makt og våpen

Grensevaktstyrken får rett til å bruke makt og våpen etter at vertslandet har gitt sitt samtykke (Art. 82). I tidligere forhandlinger har Norge gått klart mot at den stående mannskapsstyrken skal kunne ha tvangsmakt «på selvstendig grunnlag». 

Politiskepsis

Politidirektoratet (POD) fremhever i sin høringsuttalelse at behovet for en så stor styrke er mangelfullt dokumentert og at tidslinjen for etablering er for kort. POD mener i likhet med regjeringa at det reelle behovet snarere er rundt 3000 årsverk i 2020. Direktoratet viser videre til at forslaget knyttet til personell i kategori 2 er utfordrende ved at disse etter forslaget skal kunne beordres til tjeneste av Frontex ikke bare i medlemsland, men også i tredjeland uten at avgivende medlemsland skal kunne ha innsigelser.

Grensevaktstyrker er allerede utplassert i Albania og andre land på Balkan står for tur.

Den norske nærpolitireformen har avfødt mye debatt etter en rekke episoder hvor det ikke finnes tilgjengelige mannskaper. Nå kan Norge risikere å binde opp enda flere mannskaper for å delta i EUs fjernpoliti – uten at det ser ut til å utløse en tilsvarende diskusjon.

Nei til felles uniform

Politidirektoratet er skeptiske til å gi personell tvangsmakt og går også mot at personell fra medlemsstater skal bære Frontex-uniform. POD ser dessuten problemer ved at personell kan beordres til tjeneste også i tredjeland utenfor EU/EØS uten at Norge vil kunne motsette seg dette. Departementet skriver at «Norge har motsatt seg at norsk personell utstasjoneres på oppdrag som norske myndigheter finner for krevende eller risikable».

Slike innvendinger har trolig kommet fra flere medlemsstater. Art. 74.5 gir deltakerstatene mulighet til å trekke personell fra risikable oppdrag i tredjeland.

Ingen suverenitetsbegrensning?

Da Stortinget vedtok den litt mildere utgaven av grensevaktforordningen i sommer, grunnga regjeringen sin anbefaling på denne måten:

«Forordning (EU) nr. 2016/1624 fastsetter at en medlemsstat som ikke ivaretar sine forpliktelser slik at Schengen-områdets funksjon settes i fare, kan pålegges å gjennomføre spesifikke tiltak, eller motta hjelp fra byrået. Et slikt pålegg kan imidlertid kun gis etter en grundig prosess, der medlemsstaten involveres og gis flere anledninger til å uttale seg og på eget initiativ treffe nødvendige tiltak for å avhjelpe situasjonen. Gitt at medlemsstaten til slutt står fritt til å akseptere operasjonsplanen for de pålagte tiltakene, og kan velge å ikke samarbeide om gjennomføringen, ligger den endelige beslutningen om å godta et pålegg i praksis fortsatt hos medlemsstaten. Rettsakten medfører i så måte ingen begrensning i medlemsstatenes suverenitet.»

Så er spørsmålet om denne frivilligheten står seg hvis Norge mot formodning får et ekstremt press mot grensene og ikke etterkommer pålegg fra byrået eller Rådet. Til dette kan naturligvis regjeringen innvende at Norge alltid vil være lojal og etterkomme anmodninger fra Frontex og EU, slik at «frivilligheten» består. Det er i så fall en argumentasjon som går rundt det faktum at landets suverenitet de jure kan settes til side i en gitt situasjon.

I februar 2016, da det langt mindre omfattende forslaget om en grensevaktstyrke ble drøftet i EU, sa statsminister Erna Solberg til Aftenposten at «vi er dypt skeptiske til at nasjonalstaten må frasi seg suverenitet over egne grenser».

Rapportplikt til Kommisjonen

Den reviderte EU-forordningen krever at medlemslanda skal underrette Kommisjonen om sine bilaterale avtaler med tredjeland for at EU skal vurdere om de er akseptable i lys av forordningen.

«Fra norsk side har vi fremholdt at våre avtaler med tredjeland, det være seg eksisterende eller nye, er Kommisjonen uvedkommende», var det skarpe norske tilsvaret våren 2019 (Schengen-notat 11.3.2019).

«Våre avtaler med tredjeland er Kommisjonen uvedkommende», mente Norge våren 2019.

EUs topporganer er åpenbart av en annen mening. I artikkel 76.3 (om Kommisjonens rolle når det gjelder samarbeid med tredjeland) holder de fast ved at Kommisjonen skal underrettes om hvordan grensespørsmål og flyktningereturer er foreslått regulert i nye eller eksisterende multilaterale eller bilaterale avtaler som f.eks. Norge inngår.

Kostbare forpliktelser

Island og Norge har en egen tilleggsavtale (fra 2007) om hvordan eventuell deltakelse, finansiering og mannskapsavsetning skal skje. Norges årlige bidrag skjer etter en fordelingsnøkkel som avhenger av byråets totale budsjett og bruttonasjonalinntekten i deltakerstatene. For 2019 var den norske budsjettandelen ca. 85 mill. kroner. Den vil nødvendigvis øke kraftig i takt med at styrken bygges opp.

Danmark er ikke forpliktet til å implementere forordningen siden landet har egne unntak fra det felles EU-regelverket på forsvarsområdet. Likevel blir Danmark pålagt å bidra til den stående styrken, i likhet med enkelte EU-land som ikke er med i Schengensamarbeidet, som Romania, Bulgaria og Kypros. Dette framgår av vedleggene til forordningen.

Det gjenstår å se om Stortinget også vil godta at Norge deltar i denne fullskala politihæren som skal vokte Schengenområdets yttergrenser.

STORT BILDE: Schengenområdet i blått. Land i grønt har fullstendig grensekontroll. De røde linjene markerer grenser til land som har innført midlertidig grensekontroll, blant annet Norge. Grafikk fra Wikipedia commons. CC BY-SA

Stort bilde i toppen: Schengenområdet 2018. Land i grønt har selvstendig grensekontroll. De røde linjene markerer grenser til land som har innført midlertidig grensekontroll, blant annet Norge. (CC BY-SA 4.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/4.0))

reLATERT

Se alle arrangementer

EU-kampen handler om folk

29. juni 2022

Så lenge EUs mål er å fremme fri flyt vil unionen aldri bli en solidarisk aktør, hverken innad eller utover i resten av verden, skriver Frankie Rød.

EU og europeisk sikkerhetspolitikk

27. juni 2022

Det krever mot å tenke nytt. Det krever tålmodighet å skape nytt. Intet er fra evighet av, ikke en gang NATO og EU. Med Putins invasjon i Ukraina kreves både nytenking og tålmodighet, skriver Stein Ørnhøi.

Hold EUs sikkerhetspolitikk unna EØS-avtalen!

21. juni 2022

Den utenrikspolitiske situasjonen og krigen i Ukraina blir forsøkt utnyttet til å innrullere Norge i EUs militærunion.

EU ut av Norden – for fredens skyld 

13. juni 2022

Russlands invasjon av Ukraina har satt rakettfart på EUs planer om å bli en militær stormakt. Det er dårlig nytt for verden. Og for Norden. 

– Skuffet, men ikke overrasket over utfallet i Danmark.  

02. juni 2022

Et flertall av de danske velgerne sa 1. juni ja til å oppheve landets forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid og en fremtidig EU-hær.

Sjokkdoktrine for å avskaffe dansk forsvarsforbehold

30. mai 2022

Som lyn fra klar himmel ble danskene i mars pådyttet en ny folkeavstemning. Det dreier seg om Danmarks forbehold mot å delta i EUs militære samarbeid. Avstemninga finner sted allerede 1. juni.

EØS-unntak på en, to, tre

23. mai 2022

På visse områder har styresmaktene ingen problemer med å anbefale at Norge benytter seg av unntaksmulighetene i EØS-avtalen.

Har Ukrainakrigen vist at Norge nå må bli medlem av EU? 

21. april 2022

EU er fortsatt ikke en union på militærets område. Det er ikke EU, men de enkelte EU-land som avgjør både våpenforsyninger og hjelp til flyktninger.

Kompasskurs for ei supermakt

31. mars 2022

EU må lære seg å bruke maktspråk, sier unionens «utenriksminister» Josep Borrell.

Solidaritet og suverenitet er universelle prinsipper 

30. mars 2022

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 26.–27. mars 2022

EU eller Europa

28. mars 2022

Trenger vi en ny EU-debatt når Europa blør?

Bør utrede alternativer til EØS og EU

16. mars 2022

Krigen i Ukraina forårsaker ikke bare ødeleggelse og død, den gir også voldsomme politiske ringvirkninger over hele det europeiske kontinentet.