Til EØS-avtalens forsvar

«Det er velkjent at Nei til EU ønsker en handelsavtale i stedet for dagens EØS, men vi vil også stå sammen med EØS-tilhengerne for å forsvare forskjellene mellom EØS og et EU-medlemskap», skriver Kathrine Kleveland i Nationen i dag.

Svein Roald Hansen insisterer på at EØS er den best tenkelige handelsavtalen med EU (Nationen 6. sept.). Uklarhetene omkring brexit skal angivelig være bevis på dette, mener Hansen. Noen bedre avtale med EU kan Norge altså bare glemme.

Vi får neppe overbevist en tidligere leder av Europabevegelsen verken når det gjelder EU eller EØS.

Det pussige er at lederen av Stortingets EFTA-parlamentariske komite har argumentert sterkt imot at britene skal få ta del i denne optimale handelsavtalen når de forlater EU neste år. Et Storbritannia i EFTA og eventuelt også i EØS kunne føre til økt bruk av reservasjonsretten blant EFTA/EØS-statene, fryktet Hansen i et innlegg i Nationen 6. august. Det er noe av en selvmotsigelse å skulle nekte vår største handelspartner å bli med i en avtale som Hansen åpenbart mener de ville være tjent med.

Vi får neppe overbevist en tidligere leder av Europabevegelsen verken når det gjelder EU eller EØS. Derimot utfordrer vi gjerne Hansen til nå å slå et slag for det unike ved EØS-avtalen, nemlig det såkalte topilarsystemet (der EU-pilaren og EFTA-pilaren skal være uavhengig). Dette systemet, som skulle sikre norsk suverenitet i forhold til EU, blir nå utfordret hvis Jernbanepakke IV innføres i EØS.

Lovforslaget ble lagt ut til høring i sommer. Stortingsgruppa til Arbeiderpartiet, som Svein Roald Hansen er del av, har bestemt seg for å gå imot Jernbanepakke IV. Nei til EU hilser vedtaket velkommen.

Jernbanepakka er imidlertid problematisk på flere plan hva EU og EØS angår.

En høyst inngripende og direkte myndighetsoverføring til jernbanebyrået ERA er for det første direkte i strid med Grunnloven. Etter Grunnloven er det forbudt å avstå suverenitet til overnasjonale organer der Norge ikke er medlem. I EUs jernbanebyrå ERA får Norge observatørplass, men ikke medlemskap med stemmerett.

For det andre, og dette burde interessere Hansen spesielt, så bryter en slik direkte myndighetsoverføring til EUs jernbanebyrå helt med det institusjonelle rammeverket i EØS-samarbeidet. Regjeringen legger opp til å bryte med EØS-avtalen som den sier at den vil hegne om. Den såkalte topilarstrukturen forutsetter at Norge forholder seg til EFTA-organene i EØS, det vil si til overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen.

Med jernbanepakke IV legger regjeringen opp til at suverenitetsavståelsen skjer direkte til EUs organer.

Det er velkjent at Nei til EU ønsker en handelsavtale i stedet for dagens EØS, men vi vil også stå sammen med EØS-tilhengerne for å forsvare forskjellene mellom EØS og et EU-medlemskap. Vi vil avvise alle forsøk på å undergrave avtalens bærende prinsipp, nemlig at Norges plass i EØS-systemet er i EFTA-pilaren og at vi ikke under noen omstendigheter skal avgi suverenitet direkte til EUs organer.

Har også stått på trykk i Nationen 19. september 2018. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.

Hva skjer ved veto mot Energipakke 4?

05. feb. 2025

EØS-avtalens vanlige regler om fri varehandel vil gjelde akkurat som i dag hvis Norge sier nei til EUs energipakke 4. Norge har en avtalefestet rett til å avvise nye regler fra EU.