Illustrasjon av Jørgen Bitsch.

Uka som gikk: Kampen for energisuvereniteten

2018 er i gang, og starter med en ny omgang i debatten om norsk tilknytning til EUs energibyrå.

Kathrine Kleveland svarer Svein Roald Hansen fra Ap om tilknytning til EUs energibyrå: – Hvorfor gi EU styring over energipolitikken vår? Land der elektrisitet er hovedform for oppvarming, kraftkrevende og distriktsbasert industri blir taperne.

En måling på avisens nettsider i tilknytning til innlegget viste også entydig motstand mot å avgi myndighet over kraftmarkedet vårt til EU.

– For meg og Senterpartiet minner dette mest om norske folkevalgte som har gitt opp å styre Norge, med de alvorlige følgene det kan få for norske interesser, skriver Ole André Myhrvold (Sp). Han er fra Østfold og medlem i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. – Regjeringen vil gi EU kontroll over norsk energi. For oss er dette uhyre problematisk, for det etter vår mening er suverenitetsavståelse når andre enn norske myndigheter får makt til å bestemme i Norge, skriver Myhrvold.

Debatten om EUs energiunion tiltar, med debattmøter rundt om kring i landet. Svenssonstiftelsen og Industri Energi arrangerer et debattmøte om forvaltningen av norske kraftressurser i Stavanger 31. januar. Utredningsleder Morten Harper i Nei til EU er en av paneldeltakerne.

May lover vellykket brexit

Den britiske miljøministeren Michael Gove meiner at EU sitt subsidieregime, som gjev støtte etter areal, vil verte erstatta med eit system som fokuserer på å støtte miljøet.

Storbritannias statsminister Theresa May brukte sin nyttårstale til å love en vellykket brexit og å styrke britisk økonomi. – 2017 var et år med framgang for Storbritannia, sa statsminister Theresa May med henvisning til brexitforhandlingene. I mars 2019 skal britene formelt gå ut av EU, og forhandlingene har ikke vært enkle så langt.

Britiske konservative krev at statsminister Theresa May ikkje skal bøye seg for EU sine krav i forhandlingane om brexit.

Britiske bønder vil fortsatt ut av EU. En ny undersøkelse viser at flertallet av britiske bønder fremdeles støtter en utmeldelse av EU. Like mange bønder som stemte for å forlate EU i fjor, mener det samme i ny måling, skriver Nationen.

De siste årene har Storbritannia vært den flittigste av EU- og EØS-landene når det gjelder utredninger knyttet til legemidler som markedsføres på det europeiske markedet. Ettersom at de gjenværende landene må forberede seg på en hard Brexit må denne arbeidsbyrden fordeles på de andre landene innen britene forlater EU i mars 2019.

ESA fortsetter å utfordre den norske samfunnsmodellen

Frifagbevegelse.no tror at ESAs overstyring av Høyesterett i Verftsdommen vil bli en av de store sakene i 2018.

Hvis det offentlige leverer tjenester som private også leverer, som renovasjonstjenester, så kan det bli krav om at disse må skilles ut i egne selskaper. Etter press fra ESA vurderer regjeringen å lage regler om at offentlige tjenester må skilles ut i egne selskap, skriver Klassekampen.

EØS-avtalen gir finansforetak og betalingsforetak som har konsesjon i ett land mulighet til å drive på kryss av landegrensene uten særskilt konsesjon i hvert land. Det norske Finanstilsynet kan ikke føre tilsyn med utenlandske betalingsforetak og deres agenter, men må nøye seg med å varsle tilsynet i hjemlandet hvis det likevel skulle fatte mistanke.

Schengen og EUs skatteparadis

Frp-leder Siv Jensen varsler at norsk grensekontroll blir tema i regjeringsforhandlingene som startet tirsdag. Det har justisminister Per Willy Amundsen, også Frp, blankt avvist tidligere.

EU-fiendtlige ytre høyre forblir en kraft og skaper uro selv i rike og tradisjonelt stabile land som Tyskland. Verst er den negative utviklingen i Sentral- og Øst-Europa, der noen land ledes av illiberale regimer som ikke respekterer EUs grunnleggende verdier, skriver kommentator Frank Rossavik.

I kampen mot skatteparadiser får EU problemer med å rydde opp i egne rekker. Ingen EU-medlemsland er på den svartelisten EUs ministerråd vedtok 5. desember. Derfor gikk bølgene høyt i debatten om skatteparadiser og skatteunndragelse i Europaparlamentet i Strasbourg tidligere i desember, da parlamentet vedtok en etterlengtet rapport om dette feltet, skriver Klassekampen.

Tegning: Jørgen Bitsch

Stort bilde i toppen: Illustrasjon av Jørgen Bitsch.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Tre EU-scenarier

27. okt. 2025

En nyliberal, en sosial-merkantilistisk og en ubarmhjertig vurdering av framtida for EU.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

– EU-medlemskap kan ikke erstatte Nato

02. okt. 2025

– EU er blitt en viktigere sikkerhetspolitisk aktør, men det er ikke da sånn som mange liker å fremstille det et alternativ å erstatte NATO med EU, sier Øystein Tunsjø.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.