Illustrasjon av Jørgen Bitsch.

Uka som gikk: Kampen for energisuvereniteten

2018 er i gang, og starter med en ny omgang i debatten om norsk tilknytning til EUs energibyrå.

Kathrine Kleveland svarer Svein Roald Hansen fra Ap om tilknytning til EUs energibyrå: – Hvorfor gi EU styring over energipolitikken vår? Land der elektrisitet er hovedform for oppvarming, kraftkrevende og distriktsbasert industri blir taperne.

En måling på avisens nettsider i tilknytning til innlegget viste også entydig motstand mot å avgi myndighet over kraftmarkedet vårt til EU.

– For meg og Senterpartiet minner dette mest om norske folkevalgte som har gitt opp å styre Norge, med de alvorlige følgene det kan få for norske interesser, skriver Ole André Myhrvold (Sp). Han er fra Østfold og medlem i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. – Regjeringen vil gi EU kontroll over norsk energi. For oss er dette uhyre problematisk, for det etter vår mening er suverenitetsavståelse når andre enn norske myndigheter får makt til å bestemme i Norge, skriver Myhrvold.

Debatten om EUs energiunion tiltar, med debattmøter rundt om kring i landet. Svenssonstiftelsen og Industri Energi arrangerer et debattmøte om forvaltningen av norske kraftressurser i Stavanger 31. januar. Utredningsleder Morten Harper i Nei til EU er en av paneldeltakerne.

May lover vellykket brexit

Den britiske miljøministeren Michael Gove meiner at EU sitt subsidieregime, som gjev støtte etter areal, vil verte erstatta med eit system som fokuserer på å støtte miljøet.

Storbritannias statsminister Theresa May brukte sin nyttårstale til å love en vellykket brexit og å styrke britisk økonomi. – 2017 var et år med framgang for Storbritannia, sa statsminister Theresa May med henvisning til brexitforhandlingene. I mars 2019 skal britene formelt gå ut av EU, og forhandlingene har ikke vært enkle så langt.

Britiske konservative krev at statsminister Theresa May ikkje skal bøye seg for EU sine krav i forhandlingane om brexit.

Britiske bønder vil fortsatt ut av EU. En ny undersøkelse viser at flertallet av britiske bønder fremdeles støtter en utmeldelse av EU. Like mange bønder som stemte for å forlate EU i fjor, mener det samme i ny måling, skriver Nationen.

De siste årene har Storbritannia vært den flittigste av EU- og EØS-landene når det gjelder utredninger knyttet til legemidler som markedsføres på det europeiske markedet. Ettersom at de gjenværende landene må forberede seg på en hard Brexit må denne arbeidsbyrden fordeles på de andre landene innen britene forlater EU i mars 2019.

ESA fortsetter å utfordre den norske samfunnsmodellen

Frifagbevegelse.no tror at ESAs overstyring av Høyesterett i Verftsdommen vil bli en av de store sakene i 2018.

Hvis det offentlige leverer tjenester som private også leverer, som renovasjonstjenester, så kan det bli krav om at disse må skilles ut i egne selskaper. Etter press fra ESA vurderer regjeringen å lage regler om at offentlige tjenester må skilles ut i egne selskap, skriver Klassekampen.

EØS-avtalen gir finansforetak og betalingsforetak som har konsesjon i ett land mulighet til å drive på kryss av landegrensene uten særskilt konsesjon i hvert land. Det norske Finanstilsynet kan ikke føre tilsyn med utenlandske betalingsforetak og deres agenter, men må nøye seg med å varsle tilsynet i hjemlandet hvis det likevel skulle fatte mistanke.

Schengen og EUs skatteparadis

Frp-leder Siv Jensen varsler at norsk grensekontroll blir tema i regjeringsforhandlingene som startet tirsdag. Det har justisminister Per Willy Amundsen, også Frp, blankt avvist tidligere.

EU-fiendtlige ytre høyre forblir en kraft og skaper uro selv i rike og tradisjonelt stabile land som Tyskland. Verst er den negative utviklingen i Sentral- og Øst-Europa, der noen land ledes av illiberale regimer som ikke respekterer EUs grunnleggende verdier, skriver kommentator Frank Rossavik.

I kampen mot skatteparadiser får EU problemer med å rydde opp i egne rekker. Ingen EU-medlemsland er på den svartelisten EUs ministerråd vedtok 5. desember. Derfor gikk bølgene høyt i debatten om skatteparadiser og skatteunndragelse i Europaparlamentet i Strasbourg tidligere i desember, da parlamentet vedtok en etterlengtet rapport om dette feltet, skriver Klassekampen.

Tegning: Jørgen Bitsch

Stort bilde i toppen: Illustrasjon av Jørgen Bitsch.

reLATERT

Se alle arrangementer

Bærebjelker for Nei til EU

21. feb. 2025

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Sveits og EU fornyer forholdet

21. feb. 2025

Avtalepakken viser at det er fullt mulig å forhandle frem nye avtaler med EU om handel og samarbeid.

Europabevegelsen bagatelliserer problemene med EUs helseunion

18. feb. 2025

Det er både naturlig og nødvendig å behandle spørsmålet om en mulig norsk tilslutning til EUs helseunion med en sunn skepsis, skriver Einar Frogner.

Hvordan skvise en skvis

17. feb. 2025

Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.

Webinar: Hvorfor veto mot Energipakke 4?

14. feb. 2025

Se webinaret med Nei til EU-leder Einar Frogner og utredningsleder Morten Harper i samtale om den store strømstriden.

Strømmen må tas av børsen

13. feb. 2025

Når Arbeiderpartiet nå ønsker å innføre tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, må de også si et kontant nei til resten av pakka.

Støre og strømpolitikken

13. feb. 2025

Statsminister Støre ville innføre  tre av  direktivene som inngår i Energipakke 4.  Senterpartiet fant ikke å kunne gå med på å behandle disse i inneværende stortingsperiode og dette førte til brudd i regjeringssamarbeidet.

Fornybardirektivet henger sammen med styringssystemet for energiunionen

10. feb. 2025

Er det troverdig når regjeringa vil innføre tre energidirektiver i EØS uten å ta med forordningen som sier hvordan de skal forvaltes?

Sverige: Devaluering av demokratiet

10. feb. 2025

Mens Norge sa nei, ble Sverige medlem i EU fra januar 1995. Hva er svenske erfaringer med 30 års EU-medlemskap?

EU er vannskillet i norsk politikk

10. feb. 2025

En ny EU-avstemning i nærmeste framtid er svært usannsynlig. Men EØS vil bli ei norsk kattepine i årevis framover.

Det store spillet bak

07. feb. 2025

En presset statsminister har valgt å høyne potten. Det blir viljen til norsk handlefrihet opp mot EU-sporet i alle kanaler framover.

Opprinnelsesgarantiordningen fredes, men til hvilken pris?

05. feb. 2025

Arbeiderpartiet lovet å skrote opprinnelsesgarantiordningen i Hurdalsplattformen. Nå har regjeringen snudd. Det er dårlig nytt for norsk industri.