Statssekretær Andreas Bjelland Eriksen prøver å bagatellisere konsekvensene av at Norge er blitt innlemmet i EUs energiunion, og hevder at «vi har full kontroll over norsk kraftpolitikk» (Klassekampen 30. september).
Siden Stortinget gjorde Acer-vedtaket i mars 2018, har det derimot blitt mer og mer tydelig at energiunionen påvirker strømprisen i Norge og at energibyrået Acer treffer inngripende beslutninger.
Sørlandet og Sørvestlandet (budområde NO2) ble nylig del av samme kapasitetsregion som Tyskland, Polen og Nederland. Dette har betydning for strømflyten i overføringsforbindelsene til kontinentet, og målet er mest mulig lik strømpris i hele denne Hansaregionen, som den er kalt. Det må strømkunder i Arendal og Stavanger betale for. Vedtaket ble for Norges del formelt gjort av EØS-tilsynet Esa, etter en vedtakstekst skrevet av Acer. Beslutningen er effektuert i Norge av Reguleringsmyndigheten for energi (RME), som er uavhengig av Bjelland Eriksens departement og skal gjennomføre EØS-reglene.
Vi ser en utvikling der flere av Acers vedtak er omstridt og griper inn i nasjonal råderett over krafta. I oktober i fjor bestemte Acer at Svenska kraftnät (tilsvarende Statnett) ikke kunne begrense krafteksporten til Finland og Danmark. Det hjalp ikke at svenskene kunne vise til store prisvariasjoner mellom nord og sør, og problemer med overbelastning i strømnettet. Acer fastslo at hensynet til den frie strømflyten i EUs indre marked kommer først.
Svenska kraftnät og systemoperatørene i flere andre EU-land var så oppgitt over tidligere Acer-vedtak (i 2020) om kapasitetsfastsettelse for balansekraft, at de tok sakene til EU-domstolen. I februar ga domstolen Acer medhold, og fastslo samtidig at energibyrået har kompetanse til å treffe vedtak i grenseoverskridende spørsmål uavhengig av ønskene til de nasjonale systemoperatørene (tilsvarende Statnett i Norge) og reguleringsmyndighetene (tilsvarende RME i Norge). Acers kompetanse er ikke begrenset til tilfeller der det er uenighet mellom to eller flere land, slik det ble fremstilt da Stortinget i 2018 overførte myndighet til byrået. Når reguleringsmyndighetene oversender en sak til Acer, kan energibyrået også omgjøre punkter som reguleringsmyndighetene var enige om, slås det fast.
Eriksen modererer seg selv noe videre i intervjuet: «Det er sant at desse reglane avgrensar noko av handlingsrommet vårt, men vi han kor tid som helst trekkje oss ut av dette samarbeidet dersom vi vil det». Noe av handlingsrommet er likevel en underdrivelse, som eksemplene ovenfor viser. Når regjeringen i fjor høst skulle vurdere tiltak for å regulere krafteksporten, var det RME som vurderte handlingsrommet. Svaret fra RME er at krafteksporten ikke kan reguleres av hensyn til strømprisen, kun når det er nødvendig for å ha strøm i nettet.
Det er likevel interessant at regjeringen sin representant er tydelig på at Norge kan trekke seg ut av Acer og energiunionen «kor tid som helst». Er det da egentlig bare et spørsmål om politisk vilje?
Innlegget er opprinnelig trykt i Klassekampen 7. oktober 2023.
Stort bilde i toppen: (Illustrasjon: EU)
.png?quality=100)
