Varer eller tjenester?

Må bygging og drift av vannkraftverk følge reglene til EUs tjenestedirektiv?

Vannkrafta vår er til stadig debatt både i Norge og i EU.

  • I år er det konsesjonsordningene våre som skaper misnøye i Brussel.
  • I fjor var det medlemskapet i EUs energiunion og underordningen under energibyrået ACER som utløste den store debatten: hadde ACER overnasjonal myndighet eller var det bare et nødvendig samarbeidsorgan for at strøm skulle flyte fritt nok over grensene?
  • I 2007 var det hjemfallsordningen som måtte forsvares både mot overvåkingsorganet ESA og mot Høyre og Fremskrittspartiet.

Om den aktuelle debatten: Overvåkingsorganet ESA, der de aller fleste er norske statsborgere, har sendt et brev til Olje- og energidepartementet vårt. Der står det at en vannkraftkonsesjon innebærer å gi en «tillatelse til å utøve en tjenestevirksomhet». Siden handelen med tjenester er regulert av EUs tjenestedirektiv, vil ESA vil ha svar på om ordningene våre er i samsvar med artikkel etter artikkel i tjenestedirektivet.

Da er det mye som må være i orden. Ordningene må blant annet være ikke-diskriminerende, objektive og transparente. ESA markerer tydelig at det for eksempel ikke kan være noen restriksjoner på adgangen til å etablere seg i Norge. ESA spør: Fins det slike restriksjoner?

Spørsmålslista avsluttes med spørsmålet om private selskap har rett til å bygge ut vannkraftverk på offentlig eid grunn. Fristen for svar var 3 juni.

Tilsvarende søkelys har EU-kommisjonen retta mot Island og åtte EU-land (Frankrike, Italia, Polen, Portugal, Storbritannia, Sverige og Tyskland). Det betyr at brevet fra ESA er del av et samordna opplegg innafor den energiunionen som ble satt i gang i fjor. Det er et opplegg som tar for gitt at handel med strøm er handel med tjenester og ikke med varer.

Om energiunionen og ACER: I fjor raste debatten om hva det ville bety om Norge slutta seg til EUs energiunion. Debatten endte med et enstemmig nei fra LO. Likevel var det et knapt flertall i stortingsgruppa til Arbeiderpartiet som godtok ACER og som ville at Norge skulle gå inn i energiunionen.

Den største bløffen sto AP-ledelsen for. Den la fram åtte såkalte «ufravikelige krav» som skulle «avklares» før Arbeiderpartiet tok endelig standpunkt.

Det oppsiktsvekkende og meningsløse var at krava skulle avklares med Høyre, og ikke med noen EU-instans. Men Høyre kunne sjølsagt ikke garantere noe på vegne av makthaverne i EU.

Tvert imot: I en nylig pressemelding fra EU-kommisjonen i forbindelse med den aktuelle vannkraftssaka er det vist til at energiunionen skal sikre «at det er like vilkår på det indre markedet og garantier for at foretak kan produsere vannkraft i hele EU».

Det sentrale styringsorganet i denne energiunionen er energibyrået ACER. ACER har rett til å godkjenne vilkår som binder medlemsstatene f.eks. ved tildeling av kapasitet ved grensekryssende virksomhet. Hvis nasjonale myndigheter ikke kan bli enige på tvers av grenser, kan ACER fatte vedtak både om «adgang til nettverk og om operasjonell sikkerhet».

Det er sannsynlig at energibyrået ACER om noen år vil kunne fatte vedtak som går langt utover det som en i dag kan se for seg. Den prosessen skjer stadig i andre EU-byråer. Da hjelper det lite å løpe til Høyre for å få vite hva norske politikere kan avklare.

Om angrepet på hjemfallsordningen: Siden 1909 har vi hatt en hjemfallsordning for privateide kraftverk. Slike kraftverk faller vederlagsfritt til staten etter 60 år – som gjenytelse for den konsesjonen de drives på grunnlag av.

Overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen reagerte på denne ordningen fordi den forskjellsbehandla kraftverk eid av private og kraftverk eid av kommuner og fylkeskommuner. For kommuner og fylkeskommuner var konsesjonene evigvarende.

Norges offisielle standpunkt hadde vært at konsesjonsreglene for kraftverk og reglene om hjemfall lå utafor EØS-avtalen. ”Denne avtale skal ikke på noen måte berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten” står det i EØS-avtalens artikkel 125.

”Statens rett til hjemfall berøres ikke av EØS-avtalen”, sto det da også i den stortingsmeldinga som Brundtland-regjeringen la fram høsten 1992 for å få Stortinget til å godta EØS-avtalen. (St.meld.nr.100 (1991-92))

Da debatten raste som hardest, gikk Kåre Willoch ut mot sitt eget parti med en kraftig advarsel mot å svekke hjemfallsretten: «Det ville være en gavepakke til utenlandske storkonserner. Hvis slike aktiva først blir solgt til fremmede, vet man ikke noe om hvor eierskap til slutt kan havne.» (Aftenposten 24.1.2005)

Etter mange år med juridiske dragkamper fastslo EFTA-domstolen i juni 2007 at forskjellsbehandling av offentlige og private vannkrafteiere var i strid med EØS-reglene. Men samtidig erkjente EFTA-domstolen at EU ikke har noe forbud mot at det offentlige eier ALLE produksjonsmidlene i en næring.

Dette ble ei overraskende gavepakke til den rødgrønne regjeringa. Allerede i august 2007 vedtok den en provisorisk anordning om at private eiere ikke lenger ville få konsesjon på å bygge eller kjøpe vannkraftverk. Et alt for stort unntak ble gjort for såkalte småkraftverk.

I tillegg ble det vedtatt

  • at vannfall som er hjemfalt til staten ikke lenger vil kunne selges tilbake til gamle eller nye private eiere
  • at vannfall som er hjemfalt til staten – inntil videre – ikke skal kunne leies ut til private selskap,
  • at private ikke lenger kan kjøpe mer enn 1/3 av offentlig eide kraftverk.

Nedbetalte kraftverk produserte i 2006 strøm til en kostpris på tre øre per kilowattime. Gjennomsnittlig spotpris var på 40 øre. Norske vannkraftverk var regulære pengemaskiner som gir eierne enorme inntekter. Det gjør de fortsatt.

Det er ingen grunn til å la private eiere stikke av gårde med en så enorm profitt når pengene kunne brukes på viktige samfunnsformål i kommuner og fylkeskommuner. 

Kommentaren har stått på trykk i Klassekampen. 

reLATERT

Se alle arrangementer

Dagen retter baker for smed

23. juli 2019

I sin lederartikkel 19. juli velger Dagen overskriften «Nei til EU splitter nei-bevegelsen». Det er en drøy påstand som ikke kan få stå uimotsagt.

Mye mer ACER

13. juli 2019

Sommerens skumleste oppfølger er EUs Energipakke 4.

I kjølvannet av Acer

04. juli 2019

Forutsetningene og forpliktelsene som Arbeiderpartiet påtok seg i fjor, står seg ikke i møtet med virkeligheten. Nå kommer sakskomplekset tilbake som en boomerang for Espen Barth Eide og Jonas Gahr Støre.

Wiedswang på vidvanke

01. juli 2019

EØS-tilhengerne spekulerer i skremsler om toll på norsk eksport.

Nye oppgaver for ACER

28. juni 2019

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene.

Siv Jensen tar feil om toll

28. juni 2019

«Du risikerer at vi mister den tollfriheten som vi nå har til hele det europeiske markedet», hevdet Siv Jensen i NRKs partilederdebatt om situasjonen uten EØS. Det er ikke riktig. Norge har uansett en frihandelsavtale med EU som gir tollfrihet for industrivarer.

Strømmen styres av EU

25. juni 2019

Det reviderte elektrisitetsdirektivet, som er del av EUs nye energipakke 4, fjerner all tvil: strømmen styres av EU.

Islandsk utvalg utreder EØS

20. juni 2019

Nei til EU møtte denne uken et islandsk regjeringsoppnevnt utvalg som utreder deltakelsen i EØS-avtalen. Rapporten skal komme til høsten.

Folket vil ha mindre EU-makt i Norge

19. juni 2019

Flertallet mot norsk EU-medlemskap er solid. Motstanden mot EØS-avtalen er også betydelig, særlig om folk får valget mellom EØS og en handelsavtale.

Utbredt EØS-myte om toll

19. juni 2019

Svært mange tror det blir toll på norske industrivarer til EU uten EØS-avtalen, viser en ny meningsmåling. Bare 13 prosent fastslår fakta: det blir ikke toll.

NRK-valgomat med EØS-spørsmål

17. juni 2019

«EØS-avtalen rammer det lokale selv­sty­ret i Norge. Vi må si opp EØS-avtalen», er en av påstandene i NRKs valgomat.

Jernbanetragedie for evig tid

17. juni 2019

I dag kom nyheten om at anbudet på alle ruter fra Eidsvoll og nordover går til et norsk datterselskap av SJ, Statens Järnvägar (SJ).