Verden er større enn EU 

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

Landsmøte 2022

Nei til EUs arbeidsutvalg har vedtatt politisk fokus på landsmøtet 2022. Det er 

Verden er større enn EU: Folkestyre, miljø og solidaritet.

Les mer om Landsmøte 2022.

Grunnlaget for vårt samfunn er vårt folkestyre. Vi har erfart at vi klarer oss best når vi styrer oss selv og kan samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon. 

Vi vil sikre et folkestyre der alle har en reell innflytelse på sin egen situasjon. Det skal være makt der folk bor. Vi vil hindre at viktige avgjørelser blir truffet i maktsentra uten effektiv folkevalgt kontroll. 

Nei til EU ønsker samhold og samhørighet mellom folk på tvers av land og verdensdeler. Både internasjonalt samarbeid mellom selvstendige stater og mellomfolkelig samarbeid er en forutsetning for en solidarisk verden. Verden er et større fellesskap enn det EU kan tilby. 

Norge kan føre en selvstendig, solidarisk handels- og utenrikspolitikk og tale med en uavhengig stemme i internasjonale fora. EUs handelspolitikk overfor fattige land er preget av at EU tar del i et ressurskappløp for å gjøre seg ledende i verdensøkonomien. Landa i sør gis ikke mulighet til demokratisk forankret utvikling med sikte på å bygge egen industri og egne institusjoner. 

Gjennom Schengen-samarbeidet knyttes Norge til EUs usolidariske flyktning- og asylpolitikk. Schengen legger ansvaret for flyktningene på land som Italia og Hellas, noe som fører til utilstrekkelig hjelp til mennesker i nød.

EU-byrået FRONTEX snur båter i Middelhavet, bruker støykanoner og gummikuler, og bidrar til at mennesker på flukt drukner. Norge er aktiv deltaker i FRONTEX, nesten helt uten debatt om de menneskelige omkostningene.  

Kvinner og barn rammes hardest av alle i konflikter, og flyktningkrisa er ingen unntak. Kvinner og barn på flukt er ekstremt sårbare for vold og seksuelle overgrep, både på reisen til Europa og i flyktningleirene i Europa. De er også sårbare for trafficking. 

Det er ikke i tråd med norske interesser og internasjonal solidaritet når regjeringen knytter Norge tettest mulig til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk.  

Nei til EU ønsker en ambisiøs og folkelig forankret klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp hjemme. Norge har valgt å følge EUs klimapolitikk, både som del av EUs kvotesystem og klimaavtalen med EU om andre sektorer. På grunn av EØS-avtalen måtte Norge senke miljøstandardene for blant annet kjemikalier og tilsetningsstoffer i importerte næringsmidler. Der vi tidligere lå foran EU, og hadde en strengere politikk på tilsetningsstoffer, har vi nå en passiv holdning og venter på at EU skal komme med forslag.  

Vi stiller spørsmål ved hvordan målet om klimanøytralitet skal være mulig å nå i et system der fri flyt av varer og tjenester og krav om økonomisk vekst overstyrer alt, og er svært bekymret for hva dette vil si for våre muligheter til å velge gode klimaløsninger i Norge. Ingenting er grønnere og mer ressurssparende enn industrivarer, kortreist mat og kortreist strøm produsert med vannkraft eller andre ikke-fossile kilder.  

Nei til EU mener også det er fare for at EUs Green Deal fører til tiltak som skaper økte utslipp eller miljøbelastninger andre steder i verden enn i EU. EU legger opp til et grønt skifte som krever en økt tilgang på mineraler og metaller. EU legger allerede beslag på store ressurser og mineraler i Afrika, Asia og Latin-Amerika og forsøker også å få innpass Arktis. Klima- og miljøproblemene er globale, og verden er større enn EU.  

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Gerd-Liv Valla hilset Nei til EUs landsmøte

12. nov. 2022

– Jeg var en av mange som så på EØS-avtalen som en redning i 1994, sa tidligere LO-leder og medlem av Alternativ Energikommisjon, Gerd-Liv Valla, da hun hilste landsmøtet i Nei til EU. 

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

Bøkenes tale

08. nov. 2022

Vis meg dine bøker og jeg skal si deg hvordan temperaturen i EU-saken er.

ACER-saken dag 3. Vitner i Borgarting lagmannsrett, 2. november 2022

03. nov. 2022

På dag 3 var tiden kommet for partsrepresentantenes forklaringer, samt partenes vitner. Forklaringene viste en sprikende virkelighetsforståelse.

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?

Vett 3 2022: Historier om handel

28. okt. 2022

Erfaringer fra flere lands handelsavtaler med EU.

Demokrati under press 

26. okt. 2022

Retten til folkelig engasjement og kritikk av statsmakta i innen- som utenrikspolitiske spørsmål har alltid vært selve hjertet i det norske demokratiet.  

EØS – 30 år uten folkelig votum 

17. okt. 2022

I september var det femtiårsjubileum for Norges nei til EEC. Kampen i 1972 sto mellom grasrot og samfunnseliter. Men 20 år seinere tok ja-kreftene et historisk skritt i motsatt retning – et skritt som nøytraliserte folkets nei fra 1972 og 1994.

Folkelig og lokalt forankret klimapolitikk

17. okt. 2022

Nei til EU ønsker en ambisiøs klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp her hjemme.

Folkets nei på Stortinget

13. okt. 2022

– Som en bred neiside må vi øke bevisstheten i befolkningen om lover som kommer fra EU, være på hugget og ikke passiviseres av EU-regelverk.

Standpunkt 3-2022

13. okt. 2022

I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet.

Mercosur rundt Magnette

10. okt. 2022

Mens Bolsonaro og Lula kjemper om makten i Brasil, vil EU-kommisjonen omgå demokratiet i Europa.