Verden er større enn EU 

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

Landsmøte 2022

Nei til EUs arbeidsutvalg har vedtatt politisk fokus på landsmøtet 2022. Det er 

Verden er større enn EU: Folkestyre, miljø og solidaritet.

Les mer om Landsmøte 2022.

Grunnlaget for vårt samfunn er vårt folkestyre. Vi har erfart at vi klarer oss best når vi styrer oss selv og kan samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon. 

Vi vil sikre et folkestyre der alle har en reell innflytelse på sin egen situasjon. Det skal være makt der folk bor. Vi vil hindre at viktige avgjørelser blir truffet i maktsentra uten effektiv folkevalgt kontroll. 

Nei til EU ønsker samhold og samhørighet mellom folk på tvers av land og verdensdeler. Både internasjonalt samarbeid mellom selvstendige stater og mellomfolkelig samarbeid er en forutsetning for en solidarisk verden. Verden er et større fellesskap enn det EU kan tilby. 

Norge kan føre en selvstendig, solidarisk handels- og utenrikspolitikk og tale med en uavhengig stemme i internasjonale fora. EUs handelspolitikk overfor fattige land er preget av at EU tar del i et ressurskappløp for å gjøre seg ledende i verdensøkonomien. Landa i sør gis ikke mulighet til demokratisk forankret utvikling med sikte på å bygge egen industri og egne institusjoner. 

Gjennom Schengen-samarbeidet knyttes Norge til EUs usolidariske flyktning- og asylpolitikk. Schengen legger ansvaret for flyktningene på land som Italia og Hellas, noe som fører til utilstrekkelig hjelp til mennesker i nød.

EU-byrået FRONTEX snur båter i Middelhavet, bruker støykanoner og gummikuler, og bidrar til at mennesker på flukt drukner. Norge er aktiv deltaker i FRONTEX, nesten helt uten debatt om de menneskelige omkostningene.  

Kvinner og barn rammes hardest av alle i konflikter, og flyktningkrisa er ingen unntak. Kvinner og barn på flukt er ekstremt sårbare for vold og seksuelle overgrep, både på reisen til Europa og i flyktningleirene i Europa. De er også sårbare for trafficking. 

Det er ikke i tråd med norske interesser og internasjonal solidaritet når regjeringen knytter Norge tettest mulig til EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk.  

Nei til EU ønsker en ambisiøs og folkelig forankret klimapolitikk som utvikler unike og lokale løsninger, og kutter utslipp hjemme. Norge har valgt å følge EUs klimapolitikk, både som del av EUs kvotesystem og klimaavtalen med EU om andre sektorer. På grunn av EØS-avtalen måtte Norge senke miljøstandardene for blant annet kjemikalier og tilsetningsstoffer i importerte næringsmidler. Der vi tidligere lå foran EU, og hadde en strengere politikk på tilsetningsstoffer, har vi nå en passiv holdning og venter på at EU skal komme med forslag.  

Vi stiller spørsmål ved hvordan målet om klimanøytralitet skal være mulig å nå i et system der fri flyt av varer og tjenester og krav om økonomisk vekst overstyrer alt, og er svært bekymret for hva dette vil si for våre muligheter til å velge gode klimaløsninger i Norge. Ingenting er grønnere og mer ressurssparende enn industrivarer, kortreist mat og kortreist strøm produsert med vannkraft eller andre ikke-fossile kilder.  

Nei til EU mener også det er fare for at EUs Green Deal fører til tiltak som skaper økte utslipp eller miljøbelastninger andre steder i verden enn i EU. EU legger opp til et grønt skifte som krever en økt tilgang på mineraler og metaller. EU legger allerede beslag på store ressurser og mineraler i Afrika, Asia og Latin-Amerika og forsøker også å få innpass Arktis. Klima- og miljøproblemene er globale, og verden er større enn EU.  

 

reLATERT

Se alle arrangementer

Vårt nei står seg godt

27. jan. 2026

EU-tilhenger ser ut til å ignorere de negative konsekvensene et medlemskap ville hatt for Norge, skriver Einar Frogner.

Tollunion?

22. jan. 2026

Norge har ikke hatt særlig dramatiske ulemper av å stå utenfor EUs tollunion.

Det er gode grunner til ikke å gå inn i EUs tollunion

22. jan. 2026

Selv om det er mulig for Norge å bli en del av EUs tollunion, også uten å være EU-medlem, er gevinsten usikker og ulempene betydelige, skriver Morten Harper.

NHO sin halvhjerta omsorg for distriktene

16. jan. 2026

Det var mange gode grunner til at det ble nei i folkeavstemninga i 1994.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Regjeringens plan for Norge må følges opp med mottiltak mot EUs toll

18. des. 2025

Regjeringen vil være en garantist for EØS-avtalen, men det er viktigere å sikre norsk næringsliv mot handelshindringer

EU-tollen knekker hovedargumentet for EØS

17. des. 2025

EUs toll på norske ferrolegeringer må føre til en bred diskusjon om alternativer til EØS som sikrer suverenitet, sysselsetting, miljø og næringsliv.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.