Aktivister foran departementskontorer i Oslo sentrum.

Ikke slik vi vil Norge skal framstå

Det har over lang tid utviklet seg en maktarroganse på Stortinget og blant skiftende regjeringer. En arroganse som har smittet over på både kommuner og statlige foretak med sine utallige direktører.

Dette debattinnlegget av styret i Møre og Romsdal Nei til EU har bl.a stått på trykk i Tidens Krav.

Nå viser dette seg med en regjering som nekter å akseptere en Høyesterettsdom i Fosen-saken, før de blir presset til det. På utenlandske nyheter vises bilder av samer og demonstrerende ungdommer som bæres bort av politiet.

Det som er trist er at dette er et sannferdig bilde av hvordan Norge fremdeles og over tid har behandlet samene og deres rettigheter. Det er visst lettere å støtte urbefolkningene i andre land enn i Norge. Vi EU-motstandere har også sett det når Stortinget har oversett grunnloven i ACER-saken, med de konsekvenser det har for «vanlig folk». Vi har også sett hvordan de har ignorert to folkeavstemninger om EU-medlemskap og underlagt Norge EU gjennom en stadig mer omfattende EØS-avtale.

Har hatt nok tid

Nei til EU sentralt har i likhet med andre organisasjoner bedt regjeringa ta umiddelbare skritt for å effektuere høyesterettsdommen i Fosen-saken. «For Nei til EU inngår det å sikre den samiske urbefolkningens rettigheter og forsvar av folkestyret i vårt politiske grunnlag. Grunnloven § 108 slår fast at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv», skriver de.

Menneskerettighetene til samene i Fosen er i følge Høyesterett brutt, og da kan ikke det gjøres til et økonomisk spørsmål. FN har i lignende saker ment at 150 dager til å rette på det er nok. Her ser det ut til at ingenting er skjedd fra Statens side siden dommen falt høsten 2021. Siden 2013 har imidlertid saken versert i rettsvesenet, så det står ikke til troende at statsråd Aasland trenger mer tid til å utrede saken, slik han hevder.

Tåler tapet

Hvor ubehagelig det enn er økonomisk, skulle det bare mangle. Vi tror Statkraft, som eier 51,2 prosent i Fosen-anlegget, og utenlandske investorer som eier resten, tåler det tapet. Vindmøllene må jo fjernes, men kan jo flyttes til områder uten slike konflikter. De finnes etter det Høyesterett har påpekt. Utbyggerne har valgt det mest konfliktskapende området. Statkraft som hadde et overskudd på 55 milliarder i fjor, på det direktøren selv mener er urimelige strømpriser, (2. mars på NRK), tåler det.

Passer ikke Stortinget?

Det er åpenbart at Stortinget ikke respekterer folkeavstemninger. Spørsmålet Fosen-saken reiser er om Stortinget heller ikke liker prinsippet om maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Altså mellom Storting, regjering og i dette tilfellet Høyesterett. Er det Israel, Ungarn og Polen sin underlegging av domstolene under politikerne som er forbildet til det norske Stortinget og denne regjeringen?

Nei til EU fremmer nå lovligheten av Stortingsvedtaket om ACER uten 3/4 flertall for Høyesterett. Dersom regjeringen og Stortinget ikke respekterer Høyesterett i den saken heller, er det eneste som gjenstår å mobilisere for demokrati i Norge. Blant annet mangler jo EØS-politikken totalt folkelig demokratisk behandling, og konsesjonsvedtak i Fosen er trolig påvirket av regelverket til EU, som legger føringer for rask behandling av konsesjonssaker og vektlegger utbyggernes interesser sterkt.

I 1972 og i 1994 sa flertallet nei til medlemskap i EF og deretter unionen. Den arrogansen Høyre og AP har vist overfor dette flertallet, har gitt oss det EU-like samfunnet vi nå ser.

EU-politikk

De fleste skjønner nå at strømprisen er det beste eksemplet på at vi har underlagt oss EØS og EU. Det er også andre sammenheng mange ser, når folk i Norge lever under fattigdomsgrensa, mens rikfolk og direktører både i det offentlige og private boltrer seg i millionlønninger mye større enn statsministerens.

Når helsevesenet svikter og sykehjem blir oppbevaring. Når renta økes for å skape arbeidsledighet og konkurser blant mindre bedrifter, for å skape mindre press i økonomien, som det heter. Da er det EUs politikk som føres. Vi har fått det man allerede så i Norge på 70-tallet, da slagordet var Nei til EEC og dyrtid. I dag opplever vi at det er nødvendig å si Nei til EØS og dyrtid!

Stort bilde i toppen: Aktivister foran departementskontorer i Oslo sentrum. (Foto: Nei til EU / Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Er SV fremdeles mot EØS?

30. okt. 2024

Det foreslåtte standpunktet er politisk krevende og pedagogisk uholdbart. Hvis målet er å å få også EØS-skeptikernes og -tvilernes stemme ved stortingsvalget 2025.

Et nei til EU for klima og miljøet

28. okt. 2024

Verden må gjennom store endringer for å ta vare på naturen og klimaet. Klimapolitikken må forankres i folkelig støtte og medbestemmelse for at vi skal få til endringene.

Fornybardirektivet på 1-2-3

24. okt. 2024

EU presser på for at Norge skal innføre fornybardirektivet i EØS-avtalen. Se videoen med Morten Harper her!

Strømkrisa

15. okt. 2024

Strøm

Brev fra Brussel

14. okt. 2024

EU-kommisjonen omtaler seg selv som en nøytral «vokter av traktatene». Om Fru Justitia er blind, er det bare på ett øye.

560 underskrifter på 24 timer

24. sep. 2024

Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Energidepartementet har et forklaringsproblem

27. aug. 2024

Det er paradoksalt at departementet forespeiler at Norge kan få unntak for ambisjonene som er direktivets hovedhensikt, skriver Einar Frogner og Ole Kristian Setnes i Nei til EU.

Energifattigdom

08. aug. 2024

EUs energimarked forsterker forskjeller og skaper klima-urettferdighet.

Når naturen taper

30. juli 2024

EUs nye lov om naturrestaurering oppfyller ikke de internasjonale forpliktelsene i naturavtalen fra Montreal.

Naturens nei

01. juli 2024

EUs nye femårsstrategi viser hvorfor miljøargumentene mot EU er styrket siden 1994.