Aktivister foran departementskontorer i Oslo sentrum.

Ikke slik vi vil Norge skal framstå

Det har over lang tid utviklet seg en maktarroganse på Stortinget og blant skiftende regjeringer. En arroganse som har smittet over på både kommuner og statlige foretak med sine utallige direktører.

Dette debattinnlegget av styret i Møre og Romsdal Nei til EU har bl.a stått på trykk i Tidens Krav.

Nå viser dette seg med en regjering som nekter å akseptere en Høyesterettsdom i Fosen-saken, før de blir presset til det. På utenlandske nyheter vises bilder av samer og demonstrerende ungdommer som bæres bort av politiet.

Det som er trist er at dette er et sannferdig bilde av hvordan Norge fremdeles og over tid har behandlet samene og deres rettigheter. Det er visst lettere å støtte urbefolkningene i andre land enn i Norge. Vi EU-motstandere har også sett det når Stortinget har oversett grunnloven i ACER-saken, med de konsekvenser det har for «vanlig folk». Vi har også sett hvordan de har ignorert to folkeavstemninger om EU-medlemskap og underlagt Norge EU gjennom en stadig mer omfattende EØS-avtale.

Har hatt nok tid

Nei til EU sentralt har i likhet med andre organisasjoner bedt regjeringa ta umiddelbare skritt for å effektuere høyesterettsdommen i Fosen-saken. «For Nei til EU inngår det å sikre den samiske urbefolkningens rettigheter og forsvar av folkestyret i vårt politiske grunnlag. Grunnloven § 108 slår fast at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv», skriver de.

Menneskerettighetene til samene i Fosen er i følge Høyesterett brutt, og da kan ikke det gjøres til et økonomisk spørsmål. FN har i lignende saker ment at 150 dager til å rette på det er nok. Her ser det ut til at ingenting er skjedd fra Statens side siden dommen falt høsten 2021. Siden 2013 har imidlertid saken versert i rettsvesenet, så det står ikke til troende at statsråd Aasland trenger mer tid til å utrede saken, slik han hevder.

Tåler tapet

Hvor ubehagelig det enn er økonomisk, skulle det bare mangle. Vi tror Statkraft, som eier 51,2 prosent i Fosen-anlegget, og utenlandske investorer som eier resten, tåler det tapet. Vindmøllene må jo fjernes, men kan jo flyttes til områder uten slike konflikter. De finnes etter det Høyesterett har påpekt. Utbyggerne har valgt det mest konfliktskapende området. Statkraft som hadde et overskudd på 55 milliarder i fjor, på det direktøren selv mener er urimelige strømpriser, (2. mars på NRK), tåler det.

Passer ikke Stortinget?

Det er åpenbart at Stortinget ikke respekterer folkeavstemninger. Spørsmålet Fosen-saken reiser er om Stortinget heller ikke liker prinsippet om maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Altså mellom Storting, regjering og i dette tilfellet Høyesterett. Er det Israel, Ungarn og Polen sin underlegging av domstolene under politikerne som er forbildet til det norske Stortinget og denne regjeringen?

Nei til EU fremmer nå lovligheten av Stortingsvedtaket om ACER uten 3/4 flertall for Høyesterett. Dersom regjeringen og Stortinget ikke respekterer Høyesterett i den saken heller, er det eneste som gjenstår å mobilisere for demokrati i Norge. Blant annet mangler jo EØS-politikken totalt folkelig demokratisk behandling, og konsesjonsvedtak i Fosen er trolig påvirket av regelverket til EU, som legger føringer for rask behandling av konsesjonssaker og vektlegger utbyggernes interesser sterkt.

I 1972 og i 1994 sa flertallet nei til medlemskap i EF og deretter unionen. Den arrogansen Høyre og AP har vist overfor dette flertallet, har gitt oss det EU-like samfunnet vi nå ser.

EU-politikk

De fleste skjønner nå at strømprisen er det beste eksemplet på at vi har underlagt oss EØS og EU. Det er også andre sammenheng mange ser, når folk i Norge lever under fattigdomsgrensa, mens rikfolk og direktører både i det offentlige og private boltrer seg i millionlønninger mye større enn statsministerens.

Når helsevesenet svikter og sykehjem blir oppbevaring. Når renta økes for å skape arbeidsledighet og konkurser blant mindre bedrifter, for å skape mindre press i økonomien, som det heter. Da er det EUs politikk som føres. Vi har fått det man allerede så i Norge på 70-tallet, da slagordet var Nei til EEC og dyrtid. I dag opplever vi at det er nødvendig å si Nei til EØS og dyrtid!

Stort bilde i toppen: Aktivister foran departementskontorer i Oslo sentrum. (Foto: Nei til EU / Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Krona for klima og arbeid

27. nov. 2023

Innføring av euro i Norge ville frata nye grønne næringer et formidabelt konkurransefortrinn.

Kampen for politisk kontroll over krafta fortsetter 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Klima og kritiske råvarer

15. nov. 2023

EU har i år vedtatt store deler av klimapakken Fit for 55, men det er mange paradokser i unionens klimapolitikk. Behovet for mineraler og metaller skaper et ressurskappløp, der EU ser både sør og nordover etter nye råvarer.

Politiske krafttak må til

14. nov. 2023

Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.

Høyesterett utvilsomt i tvil om sin egen rolle

13. nov. 2023

Det er en merkelig juridisk tilnærming når landets øverste domstol egentlig fraskriver seg ansvaret for å hegne om Grunnloven slik den til enhver tid er formulert.

Faktum som forsvant

13. nov. 2023

Bak Høyesteretts klare konklusjon i Acer-dommen ligger det mange motsetninger og forhold som ikke er vurdert.

Hva sier Høyesterett i ACER-dommen?

09. nov. 2023

Høyesterettsdommen i ACER-saken tar ikke stilling til konsekvensene for strømprisen eller andre følger av at Norge er blitt integrert i EUs energimarked. Det Høyesterett behandler er den direkte beslutningsmyndigheten som isolert sett er overført til EØS-tilsynet ESA.

Kampen mot EUs energiunion og ACER fortsetter!  

31. okt. 2023

– Høyesteretts dom i ACER-rettssaken var en skuffelse. Landets høyeste domstol har dessverre gitt grønt lys for Stortingets ja til ACER i 2018, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.  

Høyesteretts dom i ACER-saken kommer på tirsdag

27. okt. 2023

Tirsdag 31. oktober kl. 09 avsier Høyesterett dom i Nei til EUs ACER-søksmål mot staten. 

Følg dommen i Høyesterett direkte

27. okt. 2023

Følg domsavsigelsen i Nei til EUs plenumssak om Acer i Høyesterett direkte på nett på tirsdag 31. oktober 09.00.

Forslag til regulering av innsyn i havvindsøknader må skrinlegges

12. okt. 2023

Nei til EU vil på det sterkeste oppfordre departementet til å skrinlegge dette forslaget om å begrense innsynsretten, skriver vi i vårt høringssvar.