Aktivister foran departementskontorer i Oslo sentrum.

Ikke slik vi vil Norge skal framstå

Det har over lang tid utviklet seg en maktarroganse på Stortinget og blant skiftende regjeringer. En arroganse som har smittet over på både kommuner og statlige foretak med sine utallige direktører.

Dette debattinnlegget av styret i Møre og Romsdal Nei til EU har bl.a stått på trykk i Tidens Krav.

Nå viser dette seg med en regjering som nekter å akseptere en Høyesterettsdom i Fosen-saken, før de blir presset til det. På utenlandske nyheter vises bilder av samer og demonstrerende ungdommer som bæres bort av politiet.

Det som er trist er at dette er et sannferdig bilde av hvordan Norge fremdeles og over tid har behandlet samene og deres rettigheter. Det er visst lettere å støtte urbefolkningene i andre land enn i Norge. Vi EU-motstandere har også sett det når Stortinget har oversett grunnloven i ACER-saken, med de konsekvenser det har for «vanlig folk». Vi har også sett hvordan de har ignorert to folkeavstemninger om EU-medlemskap og underlagt Norge EU gjennom en stadig mer omfattende EØS-avtale.

Har hatt nok tid

Nei til EU sentralt har i likhet med andre organisasjoner bedt regjeringa ta umiddelbare skritt for å effektuere høyesterettsdommen i Fosen-saken. «For Nei til EU inngår det å sikre den samiske urbefolkningens rettigheter og forsvar av folkestyret i vårt politiske grunnlag. Grunnloven § 108 slår fast at «Det påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppe kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv», skriver de.

Menneskerettighetene til samene i Fosen er i følge Høyesterett brutt, og da kan ikke det gjøres til et økonomisk spørsmål. FN har i lignende saker ment at 150 dager til å rette på det er nok. Her ser det ut til at ingenting er skjedd fra Statens side siden dommen falt høsten 2021. Siden 2013 har imidlertid saken versert i rettsvesenet, så det står ikke til troende at statsråd Aasland trenger mer tid til å utrede saken, slik han hevder.

Tåler tapet

Hvor ubehagelig det enn er økonomisk, skulle det bare mangle. Vi tror Statkraft, som eier 51,2 prosent i Fosen-anlegget, og utenlandske investorer som eier resten, tåler det tapet. Vindmøllene må jo fjernes, men kan jo flyttes til områder uten slike konflikter. De finnes etter det Høyesterett har påpekt. Utbyggerne har valgt det mest konfliktskapende området. Statkraft som hadde et overskudd på 55 milliarder i fjor, på det direktøren selv mener er urimelige strømpriser, (2. mars på NRK), tåler det.

Passer ikke Stortinget?

Det er åpenbart at Stortinget ikke respekterer folkeavstemninger. Spørsmålet Fosen-saken reiser er om Stortinget heller ikke liker prinsippet om maktfordeling mellom lovgivende, utøvende og dømmende myndighet. Altså mellom Storting, regjering og i dette tilfellet Høyesterett. Er det Israel, Ungarn og Polen sin underlegging av domstolene under politikerne som er forbildet til det norske Stortinget og denne regjeringen?

Nei til EU fremmer nå lovligheten av Stortingsvedtaket om ACER uten 3/4 flertall for Høyesterett. Dersom regjeringen og Stortinget ikke respekterer Høyesterett i den saken heller, er det eneste som gjenstår å mobilisere for demokrati i Norge. Blant annet mangler jo EØS-politikken totalt folkelig demokratisk behandling, og konsesjonsvedtak i Fosen er trolig påvirket av regelverket til EU, som legger føringer for rask behandling av konsesjonssaker og vektlegger utbyggernes interesser sterkt.

I 1972 og i 1994 sa flertallet nei til medlemskap i EF og deretter unionen. Den arrogansen Høyre og AP har vist overfor dette flertallet, har gitt oss det EU-like samfunnet vi nå ser.

EU-politikk

De fleste skjønner nå at strømprisen er det beste eksemplet på at vi har underlagt oss EØS og EU. Det er også andre sammenheng mange ser, når folk i Norge lever under fattigdomsgrensa, mens rikfolk og direktører både i det offentlige og private boltrer seg i millionlønninger mye større enn statsministerens.

Når helsevesenet svikter og sykehjem blir oppbevaring. Når renta økes for å skape arbeidsledighet og konkurser blant mindre bedrifter, for å skape mindre press i økonomien, som det heter. Da er det EUs politikk som føres. Vi har fått det man allerede så i Norge på 70-tallet, da slagordet var Nei til EEC og dyrtid. I dag opplever vi at det er nødvendig å si Nei til EØS og dyrtid!

Stort bilde i toppen: Aktivister foran departementskontorer i Oslo sentrum. (Foto: Nei til EU / Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Naturens nei

01. juli 2024

EUs nye femårsstrategi viser hvorfor miljøargumentene mot EU er styrket siden 1994.

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Kjemisk cocktail uten ende

03. juni 2024

EUs kjemiregelverk REACH strekker ikke til. Det går på helsa løs når EU-kommisjonen dropper den lovede reformen.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

Norge i EUs klimapolitikk

26. mai 2024

Frem til 2030 er Norge full deltager i EUs klimapolitikk.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Farvel, Paris

07. mai 2024

EUs nye kuttpolitikk stanser klimatiltak og baner vei for Marine Le Pen.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning 

29. april 2024

Forurensing fra avløp må reduseres, men EUs reviderte avløpsdirektiv mangler lokal tilpasning og går dermed feil vei inn i fremtiden.