EØS, et pyramidespill?
Da Gro i 1992 skrev under EØS-avtalen var det for å sikre oss en EU-tilknytning selv om vi skulle si NEI i 1994. Det kan det være lite tvil om. Hun visste at denne avtalen om en del år ville vokse seg så mye sammen med norsk lovverk at det vil bli vanskelig å komme seg helt ut av avtalen selv om den en gang blir oppsagt.
Hun måtte også vite at med en mangedobling av direktiver også ville få en kolossal økning av forordninger, som har en lettere vei inn i lovverket. Dvs. at forordninger fra EU forandrer direktivene dit EU vil.
Gro og veskebærer Støre visste at det ville bli mest fokusert på enkelt direktiver og ikke på hele EØS-avtalen. Den blir vi uansett fortalt at " den tjener oss godt".
Gro visste også at EØS-avtalen er dynamisk (forandres underveis) og vil til slutt gjøre retretten vanskelig. Det er sånn at vi på papiret kan si opp avtalen med ett års oppsigelsestid. Dessverre er det ikke slik at vi kollektivt kan røske den opp med rota. Alt lovverk må fjernes rettsakt for rettsakt. En nesten uoverkommelig oppgave som vil ta svært lang tid.
EØS er ikke bare en handelsavtale ,men en integreringsavtale i EU. Vi kan sammenligne EØS med andre "skralleavtaler" der skallen går bare en vei. Eller vi kan sammenligne det med en krabbeteine. Lovene kommer inn men kan ikke komme seg ut før råtne tråden er borte.
Vi får nå snart ACER-dommen. Der ble det prosedert fra Nei til EU at kummulasjon (at flere rettsakter sammen er suverenitets avstående) Etter min mening må vi se på hele EØS-avtalens kummulasjon. Er den i sin helhet lovlig?
Kjære folk som har skjønt dette; Dere må snakke med alle som sier at "EØS-avtalen tjener oss godt" og forklare hvorfor den ikke gjør det. Folk tror på det myndighetene sier selv om det er feil. Dette er en urett det norske folket er påført.
Jan Otto Fiplingdal
Leder i Nordland Nei til EU
