EØS, et pyramidespill?

Da Gro i 1992 skrev under EØS-avtalen var det for å sikre oss en EU-tilknytning selv om vi skulle si NEI i 1994. Det kan det være lite tvil om. Hun visste at denne avtalen om en del år ville vokse seg så mye sammen med norsk lovverk at det vil bli vanskelig å komme seg helt ut av avtalen selv om den en gang blir oppsagt.

Hun måtte også vite at med en mangedobling av direktiver også ville få en kolossal økning av forordninger, som har en lettere vei inn i lovverket. Dvs. at forordninger fra EU forandrer direktivene dit EU vil.

Gro og veskebærer Støre visste at det ville bli mest fokusert på enkelt direktiver og ikke på hele EØS-avtalen. Den blir vi uansett fortalt at " den tjener oss godt".

Gro visste også at EØS-avtalen er dynamisk (forandres underveis) og vil til slutt gjøre retretten vanskelig. Det er sånn at vi på papiret kan si opp avtalen med ett års oppsigelsestid. Dessverre er det ikke slik at vi kollektivt kan røske den opp med rota. Alt lovverk må fjernes rettsakt for rettsakt. En nesten uoverkommelig oppgave som vil ta svært lang tid.

EØS er ikke bare en handelsavtale ,men en integreringsavtale i EU. Vi kan sammenligne EØS med andre "skralleavtaler" der skallen går bare en vei. Eller vi kan sammenligne det med en krabbeteine. Lovene kommer inn men kan ikke komme seg ut før råtne tråden er borte.

Vi får nå snart ACER-dommen. Der ble det prosedert fra Nei til EU at kummulasjon (at flere rettsakter sammen er suverenitets avstående) Etter min mening må vi se på hele EØS-avtalens kummulasjon. Er den i sin helhet lovlig?

Kjære folk som har skjønt dette; Dere må snakke med alle som sier at "EØS-avtalen tjener oss godt" og forklare hvorfor den ikke gjør det. Folk tror på det myndighetene sier selv om det er feil. Dette er en urett det norske folket er påført.

Jan Otto Fiplingdal

Leder i Nordland Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs nye nettpakke på høring

09. jan. 2026

EU-kommisjonen vil bygge flere overføringsforbindelser raskere, og samle mer makt hos seg selv og energibyrået ACER.

Jacobsen bommer om løk og EU

09. jan. 2026

En eventuell frykt for at stortingsflertallet nå har åpnet døra for skader på nordmenns levre, nyrer og skjeletter i 2026, er svakt begrunnet, skriver Einar Frogner.

Podkast: Hva er problemet med EUs bygningsenergidirektiv?

08. jan. 2026

Ny episode av podkasten Standpunkt, med Nei til EUs Morten Harper og Alexander Fossen Lange.

Stiller Valencia og Vestfold likt?

08. jan. 2026

Vi trenger ikke EU for å fortelle oss at det er klokt å ha tette vinduer.

Ut mot milliardregning til norske boligeiere fra EU

07. jan. 2026

En ny versjon av EUs bygningsenergidirektiv kan gi en massiv regning til norske boligeiere. Det avslører regjeringens høringsrunde for EU-direktivet.

Hva er greia med løk og kadmium?

22. des. 2025

EU-forordning skaper problemer for løkbønder rundt Mjøsa.

Katta i sekken

22. des. 2025

Energiministerens julegave til boligeiere er økte utgifter.

Nei til EUs høringssvar om Bygningsenergidirektivet

16. des. 2025

Nei til EU mener at EUs bygningsenergidirektiv ikke er tilpasset lokale forhold. Direktivet vil gi store kostnader for samfunnet og for huseiere i Norge.

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.