ACER, Grunnloven og vår suverenitet.

Har vi en Regjering som ikke følger loven? Det kan se slik ut. Ved innføring av ACER og RME vil det bli innført en overnasjonal ordning som ikke kan kalles og kvalifiseres som mellomfolkelig, slik det blir hevdet fra lovavdelingen i Justisdepartementet.

§1 i vår Grunnlov sier: "Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhengig rike. Regjeringsforma er avgrensa og arveleg monarkisk". Slik blir det ikke hvis AP, Høyre, Venstre og Frp og om mulig Krf går inn for å slutte oss til EUs energiunion.

Peter Ørebech, jusprofessor i rettsvitenskap, uttaler: «Vedtak om å slutte seg til ACER kan heller ikke skje via grl. §115 fordi Regjeringens ønske om å slutte Norge til EUs energibyrå ACER, gjelder en internasjonal sammenslutning som Norge ikke er medlem av. Dersom Regjeringen fortsatt har ønske om å slutte seg til ACER må Regjeringen fremme forslag om endring av Grunnlovens §1».

Har vi en Regjering som ikke følger loven? Det kan se slik ut. Ved innføring av ACER og RME vil det bli innført en overnasjonal ordning som ikke kan kalles og kvalifiseres som mellomfolkelig, slik det blir hevdet fra lovavdelingen i Justisdepartementet, olje- og energiminister Søviknes og Aps Espen Barth Eide. De har pekt på lovadelingen sin uttalelse som om den var en analyse som var uavhengig av ACERs forhold til Grunnloven.

Men uttalelsen fra lovavdelingen er vel ikke noe annet en hvilken som helst fremstilling, fra en prosessfullmektig, av klientens syn på fakta og tolkning. De forsøker ihvertfall å tvinge gjennom et forslag som skal kvalifiseres som simpelt flertall. Men de aktuelle propsisjonene som ligger til behandling i Stortinget kan ikke gjennomføres slik Regjeringen foreslår.

Veien videre vil bestå i at Regjeringen erkjenner at denne ACER/RME-konstruksjonen er overnasjonal og at private rammes av EU-vedtakene uten at Norge kan ha noen innflytelse på vedtakene. EU er en stat som Norge ikke er medlem av. RME er et EU-organ og ikke for Norge. Norge har kun plikter, holde hus for de, finansiere det, men har ingen som helst rettigheter. RME er altså fristilt fra norske offentlige og private interesser. RME sine vedtak vil ramme norske private aktører, og de vil alltid gjøre det som EU dikterer via ESA. RME blir bundet til å gjennomføre EU-forordningene ord for ord, som en «kopimaskin». Norge vil dermed gå glipp av kontrollmuligheten og blir ikke herre i eget hus.

Lovavdelingen i Justisdepartementet hopper over at vedtak om å slutte seg til ACER heller ikke kan skje via §115 fordi Regjeringen sitt ønske om å slutte Norge til EUs energibyrå ACER, gjelder en internasjonal sammenslutning som Norge ikke er medlem av. Lovavdelingen drøfter ikke betydningen av medlemskap i det organet som treffer vedtak i nettopp energisaker med virkning for RME. Det er vel det vi kan kalle for formaljus som praktiseres nok en gang. Regjeringen vil nok legge fram forslag i Stortinget om at Norge skal tilknyttes ACER, men først må de fremme forslag om endring av Grunnlovens §1.

Åse Nordnes, styremedlem Sel og Heidal Nei til EU

Åse Nordnes
Åse Nordnes, styremedlem Sel og Heidal Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

Jonas og Ernas EU-allianse er skadelig for Norge 

28. mai 2025

– Det kan koste Jonas Gahr Støre statsministerposten at han går i kompaniskap med Erna Solberg for å starte innføringen av EUs fjerde energipakke, sier Nei til EU-leder Einar Frogner.

Bit for bit

26. mai 2025

Regjeringen vil innføre EUs fjerde energipakke stykkevis og delt. Slikt blir det rettslig lapskaus av.

Ny De Facto-rapport om kraftpolitikk og norsk industri

22. mai 2025

Last ned rapporten «Pris og prioritering: To kraftige utfordringer for norsk industri», skrevet av Isak Lekve i De Facto.

– Lav strømpris viktig for industrien

15. mai 2025

– Det er viktig for norsk industri at vi har en forutsigbar og lav strømpris, sier John-Peder Denstad.

Kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak

08. mai 2025

Innføring av EUs energieffektiviseringsdirektiv kan gjøre det vanskeligere å iverksette klimatiltak for norsk næringsliv. Nei til EU mener energieffektivisering i stedet bør gjennomføres med nasjonale krav, og at direktivene derfor må avvises i EØS.

EUs bygningsenergidirektiv kan ikke anses som EØS-relevant

07. mai 2025

Regjeringens forslag om å innføre EUs bygningsenergidirektiv avklarer ikke kostnader knyttet til gjennomføringen. Nei til EU mener direktivet ikke kan anses som EØS-relevant og må avvises.

Fornybardirektivet gir høy risiko for uforsvarlig saksbehandling

06. mai 2025

Nei til EU mener det er uklokt å innføre et direktiv som fastholder opprinnelsesgarantiordningen. Fornybardirektivets tidsfrist medfører høy risiko for uforsvarlig saksbehandling. 

Norgespris – plaster på et åpent sår  

05. mai 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 27. april 2025.

EU-forordningen om kritiske råvarer må avvises

29. april 2025

Nei til EU vil bruke vetoretten i EØS mot EUs forordning om kritiske råvarer, og mener ny minerallov i større grad må sikre nasjonal kontroll over mineralressursene.

Regjeringen vil starte innføringen av Energipakke 4 - Nei til EU krever veto

22. april 2025

Forslagene om å innføre EUs fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og bygningsenergidirektivet er nå til behandling i Stortinget.

Forslag om nei til EUs fjerde energipakke i Stortinget

09. april 2025

10. april behandler Stortinget flere representantforslag om kontroll med krafta, EUs fjerde energipakke og ut av ACER.

Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke

03. april 2025

Ren energi eller dysfunksjonelt marked? Det er tema i Vett 1 2025 EUs energiunion og fjerde energipakke.