Uttalelse fra Oslo Nei til EU om ACER og strømpriser

Kraftlinjer over fjord og fjell har symbolisert kretsløpet i samholds-Norge. Vi må ta krafta tilbake fra markeds-Norge, før det er for seint.

Offentlig eierskap til vannkrafta - vårt arvesølv - har gitt billig kraft og har vært et konkurransefortrinn for Norge. Gjennom videreforedling av ren og fornybar vannkraft har industrien i over hundre år skapt store verdier og utviklet Norge som industrinasjon og derigjennom sterkt medvirket til den norske velstandsutviklinga. Dette var mulig fordi regjering og Storting, frem til de siste årene, gjennom en aktiv politikk medvirket til gode rammevilkår for å benytte vannkrafta som hovedkilde til energiproduksjon. Strøm ble sett på som essensiell infrastruktur for å bygge landet.

 

Dette skulle dessverre endre seg. I 2018 vedtok Stortinget at EUs “tredje energimarkedspakke” som skulle inn i norsk lov via EØS-avtalen, mot Sp, SV, Krf og Rødt sine stemmer. EUs tredje energipakke har regler om produksjon og distribusjon av strøm via kraftbørser i et konkurransebasert europeisk marked med uforutsigbare priser. Nasjonale prioriteringer og kontroll med flyten av energi har måtte vike for EUs mål som er fri flyt av kraft til høyeste markedspris og press for utbygging av flere verna vassdrag, vindmølleparker, utenlandskabler, datasentre og kryptovaluta produksjon. 

 

I EUs energiunion er ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) byrået som påser at EUs markedsregler for strøm som vare følges. ACER har sin egen EU-forordning som kan fatte bindende vedtak som sendes til ESA, EFTAs overvåkingsorgan, som igjen sender det til ACERs underbruk i Norge, Reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME skal følge opp at norske myndigheter følger regelverket til EUs energimarkedspakker. Norske myndigheters mulighet for å fastsette norsk strømpris og regulere krafteksporten av hensyn til forsyningssikkerhet og konkurransedyktig strømpris til industri blir dermed en umulig oppgave. 

 

I 2021 ble to store kraftkabler tatt i bruk - en til kontinentet og en til England. Norge har nå flere utenlandskabler enn det som behøves for forsyningssikkerheten. Resultatet er at Norges normale kraftoverskudd eksporteres og at det importeres dramatisk høye strømpriser. Selskapene som produserer strøm tjener store penger og forbrukerne, kraftintensiv industri og mange kommuner betaler. Norge har dessuten en av verdens mest liberale energilover med konkurranseutsatt salg av strøm som gjør at vi har fått et helt unødvendige mellomledd i strøm-omsetningen, nemlig strømselskapene. De bidrar ikke til noen verdiskaping, men stikker av med den største fortjenesten. Disse selskapene er stort sett eid av internasjonale finansselskaper som fører store fortjenester og utbytter ut av Norge. 

 

Oslo Nei til EU mener denne politikken, som favoriserer finansøkonomien fremfor produksjonsøkonomien, får katastrofale følger for den energiforedlende industrien i Norge, det øvrige næringslivet og den vanlige forbrukeren gjennom sterkt økende strømpriser og nettleie. ACER tilknytningen og utenlandskablene fører til utflagging og industridød. Dette er spesielt ille når vi vet at vår nedbetalte vannkraft, bare koster noen få øre/kwh å produsere. 

 

Oslo Nei til EU støtter regjeringens tiltak for å lette den økonomiske byrden som den økte strømprisen representerer for folk. Men tiltakene hindrer ikke skyhøye strømpriser i fremtiden og de hjelper ikke industrien. Dagens politikk er diktert av EØS-avtalen som medførte innmelding i ACER og at strømmen ble en del av spekulasjonsøkonomien. Norge må få en ny energipolitikk som senker strømprisen, noe som er Norges viktigste konkurransefortrinn. 

 

Nei til EU har gått til sak mot staten fordi vedtaket på Stortinget om EUs tredje energimarkedspakke og tilslutning til ACER er i strid med Grunnlovens § 115 og kravet om 3/4 flertall når nasjonal selvråderett skal avstås.

 

Vi må ha sikkerhet for at energipolitikken utformes og vedtas av norske myndigheter. Det gjelder hvem som skal få konsesjon på utbygging av energiressursene, hvem som skal eie dem og hvor mye strømmen skal koste.. 

 

Oslo Nei til EU mener at all videre bygging av kabler til EU-land må stanses. Vi må ha full nasjonal kontroll over vannkrafta - vår viktigste energiressurs. Den norske regjeringen må ivareta det norske samfunnets fellesinteresser ved at vi går ut av EUs Energiunion og ACER. Eksport må stanses når vannmagasinene kommer under normalen for årstida. Kraftsamarbeid med andre nordiske land videreføres. Det må innføres makspris på strøm for industri og jordbruk samt toprissystem for husholdningene. I tillegg må det igangsettes effektivisering av bruken av den energien vi produserer, og i tillegg vedlikehold og oppgradering av den tilhørende infrastrukturen.

 

Vi kan hjelpe Europa som er i en strømkrise ved å tilby en del av vår strømproduksjon, men det bør skje gjennom bilaterale avtaler som kommer det europeiske folk til gode.  

 

Lill Fanny Sæther     

Ole-Kristian Setnes

Oslo Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

«Engelsk konfekt» fra RME hindrer ikke nytt hopp i nettleia

17. nov. 2022

En midlertidig forskrift omfordeler noen av flaskehalsinntektene fra kabelen til Storbritannia tilbake til strømabonnentene. Men det gjelder ikke inntektene fra eksport og import til EU-land, fordi det kunne kollidere med energiregelverket som Stortinget har innlemmet i EØS-avtalen.

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

EUs energipakke 4 må avvises i denne stortingsperioden 

15. nov. 2022

Nei til EU kan ikke godta at EUs energipakke 4 innføres bit for bit. Tilpasningen til EUs energiunion må stoppe. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

Gerd-Liv Valla hilset Nei til EUs landsmøte

12. nov. 2022

– Jeg var en av mange som så på EØS-avtalen som en redning i 1994, sa tidligere LO-leder og medlem av Alternativ Energikommisjon, Gerd-Liv Valla, da hun hilste landsmøtet i Nei til EU. 

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?

ACER-saken dag 3. Vitner i Borgarting lagmannsrett, 2. november 2022

03. nov. 2022

På dag 3 var tiden kommet for partsrepresentantenes forklaringer, samt partenes vitner. Forklaringene viste en sprikende virkelighetsforståelse.

– Det er en dramatisk situasjon

01. nov. 2022

– Etter vår mening er vi langt forbi begrepet «lite inngripende». Vi snakker om særdeles inngripende virkninger for det norske samfunn og næringsliv, anfører Nei til EUs advokater i ACER-saken som nå går for lagmannsretten.

ACER-saken er i gang i lagmannsretten

31. okt. 2022

– Saken gjelder dypest sett samfunnets funksjonsdyktighet – energiforsyning, uttalte Nei til EUs advokat Kjell Brygfjeld i sitt innledningsforedrag for retten.

ACER-saken i Borgarting lagmannsrett 31. oktober 

26. okt. 2022

Borgarting lagmannsrett starter mandag 31. oktober behandlingen av ACER-søksmålet. Nye vitner i saken er blant annet statsråd Marte Mjøs Persen (Ap) samt to andre tidligere olje- og energiministre.