Uttalelse fra Oslo Nei til EU om ACER og strømpriser

Kraftlinjer over fjord og fjell har symbolisert kretsløpet i samholds-Norge. Vi må ta krafta tilbake fra markeds-Norge, før det er for seint.

Offentlig eierskap til vannkrafta - vårt arvesølv - har gitt billig kraft og har vært et konkurransefortrinn for Norge. Gjennom videreforedling av ren og fornybar vannkraft har industrien i over hundre år skapt store verdier og utviklet Norge som industrinasjon og derigjennom sterkt medvirket til den norske velstandsutviklinga. Dette var mulig fordi regjering og Storting, frem til de siste årene, gjennom en aktiv politikk medvirket til gode rammevilkår for å benytte vannkrafta som hovedkilde til energiproduksjon. Strøm ble sett på som essensiell infrastruktur for å bygge landet.

 

Dette skulle dessverre endre seg. I 2018 vedtok Stortinget at EUs “tredje energimarkedspakke” som skulle inn i norsk lov via EØS-avtalen, mot Sp, SV, Krf og Rødt sine stemmer. EUs tredje energipakke har regler om produksjon og distribusjon av strøm via kraftbørser i et konkurransebasert europeisk marked med uforutsigbare priser. Nasjonale prioriteringer og kontroll med flyten av energi har måtte vike for EUs mål som er fri flyt av kraft til høyeste markedspris og press for utbygging av flere verna vassdrag, vindmølleparker, utenlandskabler, datasentre og kryptovaluta produksjon. 

 

I EUs energiunion er ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) byrået som påser at EUs markedsregler for strøm som vare følges. ACER har sin egen EU-forordning som kan fatte bindende vedtak som sendes til ESA, EFTAs overvåkingsorgan, som igjen sender det til ACERs underbruk i Norge, Reguleringsmyndigheten for energi (RME). RME skal følge opp at norske myndigheter følger regelverket til EUs energimarkedspakker. Norske myndigheters mulighet for å fastsette norsk strømpris og regulere krafteksporten av hensyn til forsyningssikkerhet og konkurransedyktig strømpris til industri blir dermed en umulig oppgave. 

 

I 2021 ble to store kraftkabler tatt i bruk - en til kontinentet og en til England. Norge har nå flere utenlandskabler enn det som behøves for forsyningssikkerheten. Resultatet er at Norges normale kraftoverskudd eksporteres og at det importeres dramatisk høye strømpriser. Selskapene som produserer strøm tjener store penger og forbrukerne, kraftintensiv industri og mange kommuner betaler. Norge har dessuten en av verdens mest liberale energilover med konkurranseutsatt salg av strøm som gjør at vi har fått et helt unødvendige mellomledd i strøm-omsetningen, nemlig strømselskapene. De bidrar ikke til noen verdiskaping, men stikker av med den største fortjenesten. Disse selskapene er stort sett eid av internasjonale finansselskaper som fører store fortjenester og utbytter ut av Norge. 

 

Oslo Nei til EU mener denne politikken, som favoriserer finansøkonomien fremfor produksjonsøkonomien, får katastrofale følger for den energiforedlende industrien i Norge, det øvrige næringslivet og den vanlige forbrukeren gjennom sterkt økende strømpriser og nettleie. ACER tilknytningen og utenlandskablene fører til utflagging og industridød. Dette er spesielt ille når vi vet at vår nedbetalte vannkraft, bare koster noen få øre/kwh å produsere. 

 

Oslo Nei til EU støtter regjeringens tiltak for å lette den økonomiske byrden som den økte strømprisen representerer for folk. Men tiltakene hindrer ikke skyhøye strømpriser i fremtiden og de hjelper ikke industrien. Dagens politikk er diktert av EØS-avtalen som medførte innmelding i ACER og at strømmen ble en del av spekulasjonsøkonomien. Norge må få en ny energipolitikk som senker strømprisen, noe som er Norges viktigste konkurransefortrinn. 

 

Nei til EU har gått til sak mot staten fordi vedtaket på Stortinget om EUs tredje energimarkedspakke og tilslutning til ACER er i strid med Grunnlovens § 115 og kravet om 3/4 flertall når nasjonal selvråderett skal avstås.

 

Vi må ha sikkerhet for at energipolitikken utformes og vedtas av norske myndigheter. Det gjelder hvem som skal få konsesjon på utbygging av energiressursene, hvem som skal eie dem og hvor mye strømmen skal koste.. 

 

Oslo Nei til EU mener at all videre bygging av kabler til EU-land må stanses. Vi må ha full nasjonal kontroll over vannkrafta - vår viktigste energiressurs. Den norske regjeringen må ivareta det norske samfunnets fellesinteresser ved at vi går ut av EUs Energiunion og ACER. Eksport må stanses når vannmagasinene kommer under normalen for årstida. Kraftsamarbeid med andre nordiske land videreføres. Det må innføres makspris på strøm for industri og jordbruk samt toprissystem for husholdningene. I tillegg må det igangsettes effektivisering av bruken av den energien vi produserer, og i tillegg vedlikehold og oppgradering av den tilhørende infrastrukturen.

 

Vi kan hjelpe Europa som er i en strømkrise ved å tilby en del av vår strømproduksjon, men det bør skje gjennom bilaterale avtaler som kommer det europeiske folk til gode.  

 

Lill Fanny Sæther     

Ole-Kristian Setnes

Oslo Nei til EU

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs fornybardirektiv artikkel for artikkel

28. juni 2024

Et av de mest omstridte regelverkene i EUs energipakke 4 er fornybardirektivet.

Hvem skal bestemme over norsk energi?

27. juni 2024

Strøm er et samfunnsgode, ikke handelsvare. Strømmen må ut av markedet! Direktivene og forordningene i EUs fjerde energipakke må avvises i sin helhet.

Taxifrislipp truer organisert næring

28. mai 2024

– Under forrige regjering ble det påstått at frislipp av taxinæringen kom til å føre til billige priser. Det har ikke skjedd.

30 år med EØS-avtalen kort fortalt

26. mai 2024

Folkestyrerapporten: I mars utga Nei til EUs folkestyreutvalg rapporten «30 år med EØS-avtalen». Dette kapitlet gir et sammendrag av rapporten. Hele rapporten er tilgjengelig på neitileu.no, og kan kjøpes i papirutgave i Nei til EUs nettbutikk.

Oslo Nei til EUs høringsinnspill til Fornybardirektivet

21. mai 2024

Oslo Nei til EU støtter ikke forslaget om at Fornybardirektivet skal gjøres gjeldende for Norge.

Kraft og tvang mot folkestyre

29. april 2024

Fornybardirektivet går løs på selve grunnlaget for lokaldemokratiet.

Veto mot fornybardirektivet 

29. april 2024

EUs energikomissær Kadri Simson truer Norge med konsekvenser dersom ikke Fornybardirektivet innføres innen august 2024. EU kommer med direkte trusler mot Norge.  

Høringsuttalelse om fornybardirektivet

18. april 2024

Nord-Trøndelag Nei til EU krever at regjeringa utnytter handlingsrommet i EØS avtalen til å legge ned veto mot fornybardirektivet. Fristen for høringssvar går ut 19. april. Høringsuttalelsen er gjengitt i artikkelen

EØS-storm i spørretimen

17. april 2024

EUs fjerde energipakke, konsekvenser av veto i EØS og unntak fra EUs anbudstvang på jernbanen var noen av mange EØS-tema i Stortingets spørretime.

EU presser Norge til å vedta Energimarkedspakke 4.

12. april 2024

Da Regjeringa og Stortinget godtok EØS-avtalen i 1992, var det ei forutsetning at avtalen ikke skulle ha overnasjonal styring fra EU, og at Norge skulle ha sjølbestemmelse på vitale områder for oss. Avtalen skulle bare sikre adgang til det «indre markedet».

–Uakseptabel EU-innblanding

08. april 2024

– Det er totalt uakseptabelt at EUs energikommissær forsøker å blande seg inn i norske politiske beslutningsprosesser, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.

Turbin-demokratiet

08. april 2024

Den økonomiske liberalismen viser autoritært ansikt i EUs fornybardirektiv.