Politikk, planer og vedtekter

Her finner du informasjon om Nei til EUs politikk på ulike områder.


Vedtekter

Sentrale vedtekter. Nei til EUs vedtekter, sist revidert på landsmøtet 2018.

Normalvedtekter for fylkeslag. Vedtektene behandles av hvert enkelt fylkeslag og lokale tilpassinger forekommer. Om du ønsker informasjon om vedtektene til et spesielt fylkeslag, ber vi deg gå inn på dette fylkeslagets hjemmeside.

Normalvedtekter for lokallag. Det er opp til hvert enkelt lokallag hvordan de ønsker å utforme sine vedtekter. Normalvedtektene er altså å anse som et forslag.


Arbeidsplan

Arbeidsplan 2019–2020
Denne arbeidsplanen ble vedtatt på Nei til EUs landsmøte 9.–11.  november 2018. Prioritering av aktiviteter i Nei til EU i 2020 ble vedtatt på rådsmøtet 30. november 2019


Bærebjelker for Nei til EU

Her kan du lese Nei til EUs bærebjelker – første gang vedtatt på landsmøtet 29. november 1992, med tillegg fra landsmøtet 15. november 1998, og revisjon fra landsmøtet 13. november 2016.

Nei til EU kjemper mot at Norge skal bli medlem av EU, og mot at det norske samfunnet skal tilpasses til den samfunnsformen EU-systemet innebærer.

Grunnlaget for vårt samfunn er vårt folkestyre. Vi har erfart at vi klarer oss best når vi styrer oss selv og kan samarbeide nært med andre land som en selvstendig nasjon.

Vi vil sikre et folkestyre der alle har en reell innflytelse på sin egen situasjon. Det skal være makt der folk bor. Vi vil hindre at viktige avgjørelser blir truffet i maktsentra uten effektiv folkevalgt kontroll.

Vi vil verne om bærebjelkene i det norske samfunnet:

  • Alles rett til arbeid har vært et hovedmål i norsk politikk. Vi må ikke bli hindret i å ta i bruk tiltak vi finner nødvendige for å nå dette målet
  • Vi skal selv bestemme omfanget av utenlandske oppkjøp av norske bedrifter, naturressurser og norsk eiendom. Vi må kunne gi lover og ha styringsmuligheter på disse områdene
  • Vi skal selv bestemme hvordan vi gjennom skatter og avgifter og andre virkemidler skal sikre velferdsstaten, med vekt på sosial rettferdighet, solidaritet og offentlig ansvar
  • Vi skal selv bestemme over viktige miljøkrav, forbrukervern og vern om folks helse. Disse må gå foran kravet om fri flyt av varer
  • Vi skal selv bestemme de virkemidlene vi vil bruke for å sikre levedyktige lokalsamfunn og en allsidig ressursutnyttelse i distriktene
  • Vi må sikre den samiske urbefolkningens rettigheter.
  • Den vestlige verden kan ikke fortsette dagens vekstpolitikk, med et stadig økende ressursforbruk og forurensing. Ved å prøve ut alternativer til dagens økonomi kan en skape bærekraftig utvikling i verdensmålestokk. Norge må ha handlefrihet til å føre en slik politikk.
    Den viktigste tilpasningen til EU-samfunnsformen har til nå skjedd gjennom EØS-avtalen. Nei til EU arbeider derfor for en folkeavstemning om EØS-medlemskapet.

Vi vil forsvare den nasjonale sjølråderetten og demokratiske og sosiale rettigheter også mot angrep fra andre institusjoner og sammenslutninger enn EU. Mange av de samme aktørene og fenomenene som står bak EUs utvikling, står også bak handels- og investeringsavtaler og lignende avtaler som skal sikre de store transnasjonale selskapenes særinteresser.

reLATERT

Se alle arrangementer

Orientering nummer 1/2020

21. jan. 2020

Orientering, medlemsblad for Rogaland Nei til EU nr. 1/2020

Meldeplikt til EU? Nei takk, sier ordførere fra Island og Norge

20. jan. 2020

Norske og islandske ordførere og kommuneforvaltere ber regjeringene snu.

Perspektiver på EU

20. jan. 2020

Nei til EUs Jubileumsseminaret 29. november 2019 samlet mange tilhørere som ville høre om erfaringene fra den store nei-kampen i 1994 – og hva lærdommene bør være for oss i dag.

Natur og Ungdom med fornyet EU-motstand

09. jan. 2020

- Når vi kun har det neste tiåret på å halvere hele verdens utslipp mener jeg at Norge ikke bør bli mer bundet av mål om frihandel og fri konkurranse, sier Therese Husgstmyr Woie, nyvalgt leder av Natur og Ungdom.

Fortsatt på vakt

07. jan. 2020

Under 25-årsjubileet for nei-seieren i 1994, dukket naturlig nok spørsmålet opp: Vil Ja-sida prøve seg igjen?

Fantastisk fest for folkets nei!

30. nov. 2019

Fredag 29. november var en hele neisiden samlet for å feire at det er 25 år siden det norske folket sa nei til EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994. Over 300 EU-motstandere fikk fine gode historier, kultur, politikk og samhold.

25 år siden i dag: – Historisk EU-avstemning 28. november 1994

28. nov. 2019

I dag er det 25 år siden det norske folk stemte nei til EU-medlemskap i folkeavstemningen 28. november 1994.

NORGE SA NEI TIL EU-MEDLEMSKAP!

26. nov. 2019

Torsdag 28. november er det 25 år siden 52,4 % av folket sa nei til medlemskap i den Europeiske Unionen, EU. I Nordland var tallet 71,4 % nei, i Troms 71,5 %, mens det i Finnmark var høyest med 74,5%.

Nei-allianse med toleranse

26. nov. 2019

28. november 1994 sa det norske folk nei til EU for andre gang. 25 år senere trengs det fortsatt et sterkt Nei til EU.

«Vi sto han av» i Tromsø

19. nov. 2019

Lørdag 16. november markerte Troms Nei til EU 25-årsjubileet for seieren i folkeavstemninga i 1994 og den store demonstrasjonen «Vi står han av» som samlet 5000 i tog i Tromsø 14. november 1994.

140 kom på jubileumsfest i Vestfold

14. nov. 2019

Det ble virkelig et festmøte da Vestfold Nei til EU inviterte til åpent møte med tittelen «Vi feirer 25 år utenfor EU» i Re 14. november.

Nei til EU hilste landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbukarlag

11. nov. 2019

– Norsk Bonde- og Småbrukarlag er sammen med resten av norsk landbruk, viktig for Nei til EU, sa Nei til EUs generalsekretær Thomas Haug i sin hilsen til landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag 9. november.