– Nei til EU mener forslaget gjennomføring av personvernforordningen medfører myndighetsoverføring til EU som er svært betenkelig, og som regjeringen synes å ta alt for lett på, sa Ole Kvadsheim i høringen.

– Det skal nok en gang overføres myndighet til et overnasjonalt EU-byrå, kalt Personvernrådet (EDPB). Forslaget gir ikke overbevisende sikring mot at EU-domstolen får en rolle i rettslig prøving av Datatilsynets vedtak.

– Forordningen bygger på at ansvaret for å håndheve personvernlovgivningen skal ligge hos den enkelte virksomheten. Det skal ikke lenger være krav om meldeplikt eller forhåndsgodkjenning fra Datatilsynet.

Overfører myndighet til EU-byrået

– Det mest problematiske i forordningen er likevel at det nok en gang gis overnasjonal myndighet til et EU-byrå, kalt Personvernrådet (EDPB), sa Kvadsheim.

– Rådet kan avgjøre tvister mellom to eller flere nasjonale tilsynsmyndigheter om håndteringen av en grenseoverskridende sak, eller der det er uenighet om hvilken nasjonal tilsynsmyndighet som kan gripe inn overfor en virksomhet som opererer i flere land.

– EU-byrået skal kunne gjøre vedtak som er bindende også for Datatilsynet i Norge, uten at vedtaket går via overvåkingsorganet ESA. Dette bryter med EØS-avtalens to-pilarsystem, der EFTA-landene og EU skal være atskilt. Myndighet på personvernområdet skal altså overføres direkte til et EU-byrå.

– Regjeringen erkjenner i proposisjonen at det skjer en myndighetsoverføring, men mener den er «lite inngripende» og derfor kan vedtas etter Grunnlovens § 26. Nei til EU vil vise til at den såkalte læren om lite inngripende er omstridt i juridisk teori, og den har ingen støtte i Grunnlovens ordlyd. Vi mener forslaget ikke kan behandles etter § 26. Det kan heller ikke behandles etter § 115 ettersom Norge ikke er fullverdig medlem i Personvernrådet med stemmerett. Forslaget fra regjeringen om å underlegge Datatilsynet EUs personvernråd må derfor avvises, sa Kvadsheim i høringen.