– Fly kan ikkje lande i Storbritannia etter brexit

EU-tilhengarane skremmer med at fly ikkje får lande, folk vil ikkje få medisin og unge vil ikkje få reise, fortel Kate Hoey frå Labour Leave.

Britiske Kate Hoey er gjest på landsmøtet til Nei til EU. Hoey var sentral i brexit-kampanjen og er medlem av det britiske parlamentet for Labour.

– Ja-sida sitt Project fear var eit av dei største problema før  folkerøystinga. Men det har gått veldig bra etter 2016. Arbeidsløysa har gått ned og investeringane har gått opp. No skremmer dei med at det ikkje vil lande fly i Storbritannia, vi får ikkje medisinar og unge får ikkje reise.

– Eg er ikkje pessimistisk enda. Eg er frustrert. Den britiske regjeringa har vore for snille med EU. Dei burde vore tøffare frå starten, seier Kate Hoey.

– Vi ville vinne tilbake kontrollen over lovene våre. Vi vil vere uavhengige. Det vil ikkje seie å at vi ikkje vil samarbeide eller at vi vil vende ryggen til andre, seier Hoey.

– Vil ikkje ha brexit berre i namnet

– No, over to år etter folkerøystinga, har vi kome til eit punkt der ein avtale må kome på plass. Eller kva ordning vi skal ha utan ei avtale. Problemet er at Storbritannia kan vere ute av EU formelt sett, men likevel inne, ved å vere underlagt EU-regelverk og framleis betale til EU.

– Vi burde ikkje ein gong tenkje på å betale pengar til EU før vi har ein avtale på plass.

Ny kampanje

Etter at folkerøystinga i 2016 enda med brexit, la EU-motstandarane ned kampanjen.

– Vi gjorde ein feil i Leave-kampanjen. Vi hadde vunne og vi trudde på demokratiet. Det vi oppdaga var at pengesterke krefter starta ei kampanje for å få til ei andre folkerøysting. Dei kallar kampanjen The peoples vote.

– Vi har starta kampanjen Leave means Leave. Vi meiner vi ville vinne igjen om det blir ei ny folkerøysting. Men vi vil ikkje ha ei andre folkerøysting. Folket har uttalt seg.

– Både dei konservative og Labour har i programmet sitt at dei skal respektere folkerøystinga. 80 prosent røysta på parti som vil ut av tollunionen og den indre marknaden.

– Dersom resultatet i folkerøystinga blir undergravd gjennom ei andre folkerøysting vil det føre til store problem med legitimiteten til demokratiet.

Stort bilete: Kathrine Kleveland og Kate Hoey under landsmøtet i Nei til EU. Foto: Eivind Formoe

reLATERT

Se alle arrangementer

Brexit fra Baskerville

08. jan. 2024

Skremslene sprekker når Det internasjonale pengefondet forventer sterkere vekst i Storbritannia enn i de store EU-landene.

Vett 3 2022: Historier om handel

28. okt. 2022

Erfaringer fra flere lands handelsavtaler med EU.

Markedsadgang for fisk uten EØS

07. april 2022

Storbritannias handelsavtaler med EU og Norge står seg godt som alternativ til EØS-avtalens regime for eksport av sjømat, viser en fersk rapport.

NHOs redsel for en konstruktiv EØS-debatt

15. feb. 2022

Storbritannia har styrket sin handelsbalanse overfor EU, både for varer og tjenester.

Etter brexit

28. jan. 2022

Notat fra De Facto om utvikling i økonomi, handel og arbeidsinnvandring etter brexit

Storbritannias økonomi vokser, og eksporten til EU har økt siden brexit

09. sep. 2021

Nye handelstall viser kraftig vekst i Storbritannias eksport til EU i årets andre kvartal. Den britiske økonomien er forventet å vokse mer enn i euro-landene.

Departement for feilinformasjon

30. aug. 2021

Hvor mange Solberg-statsråder trengs for å svare riktig om EØS og handel?

Grunnløs brexit-fobi

01. juli 2021

Nei til EU svarer Norsk Industri (NHO), som advarer mot at Norge trekker positive lærdommer av brexit og inngår et jevnbyrdig handelsforhold med EU.

Fem positive ting ved brexit

26. juni 2021

Siden NRK velger å fokusere på fem angivelige forverringer etter brexit, tillater vi oss å trekke fram fem positive følger av at Storbritannia har forlatt Den europeisk unionen.

Standpunkt 5-2017

15. juni 2021

Standpunkt 5-2017, publisert september 2017

Ny handelsavtale med Storbritannia

08. juni 2021

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.

Regjeringen må ikke gi landbruksinnrømmelser til Storbritannia

28. mai 2021

Norges forhandlinger med Storbritannia om en ny handelsavtale etter brexit er i sluttfasen. Oppslag i media tyder på at tollfrie kvoter for landbruksvarer er et tema. Nei til EU krever at regjeringen ikke gir Storbritannia noen innrømmelser på landbruksområdet.