Markedsadgang for fisk uten EØS

Regjeringen har i Hurdalsplattformen bebudet en utredning om EØS, som også skal ta for seg erfaringene som «nærstående land» har med alternative avtaler med EU. En ny rapport skrevet av Peter Thomas Ørebech, professor i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, viser at det er nyttige lærdommer å hente i de handelsavtalene Storbritannia har inngått både med EU og med Norge, Island og Liechtenstein. Rapporten Markedsadgang for fisk uten EØS: En komparativ analyse av folkerettslige avtaler i kjølvannet av BREXIT er skrevet på oppdrag fra Nei til EU og finansiert med prosjektmidler fra Utenriksdepartementet.

Utgangspunktet for rapporten er at Storbritannia, som en direkte følge av britenes sorti fra EU, har sagt opp EØS-avtalen med Norge. Ørebech skriver: «Vårt handelspolitiske mellomværende skal ikke lenger være regulert av EU-rettslige regler, retningslinjer eller prinsipper. Dette skulle etter sigende føre til katastrofe, noe som hittil har vist seg å slå feil. Som jeg skal vise betyr britenes sorti at vårt bilaterale forhold reguleres av en frihandelsavtale som igjen bygger på Verdens handelsorganisasjon (WTO) og Generalavtalen for handel og toll (GATT-94) med under- og tilleggsavtaler...» (side 2).

Rapporten tilbakeviser at brexit og britenes nye handels- og samarbeidsavtale med EU har medført en kostnadskrevende grensekontroll for sjømathandelen. Likeledes påviser rapporten at det ikke er slik at bortfallet av EUs veterinære regler fører til ressurskrevende grensekontroller og mye kø ved passering inn til EU-land.

«Både EU og UK skriker etter råstoff. 8 % av torsken fanges med EU-fartøy, Særlig portugisiske, italienske, franske og spanske kjøpere «støvsuger markedet», noe som bekrefter at det er selgers marked», skriver Ørebech (side 4).

Videre heter det i rapporten (side 5): «Mens EU-markedet «skriker» etter fisk – «Eksportprisen for fersk hel torsk i januar var på hele 50 kroner per kilo. Dette er den nest høyeste noensinne i en enkeltmåned» – er det kun Norge som har det kvantum som skal til for å dekke etterspørselen. Det er langt fra tilfelle med produkter som EU eksporter til Norge, jf. f.eks. industrivarer som biler, maskiner, vindturbiner, skip, fly, sykler og allehånde jordbruksprodukter grønnsaker, frukt, vin, øl, oster, melk, kjøtt etc. Her er substitutter og markeder i fleng. Standpunktet om at norske eksporterer «må tollklarere varene ved passering av grensen til EU», betyr da selvsagt at en evt. tollklarering også blir innført andre veien, fordi det ikke gjelder «doble standarder» i internasjonal handelsrett.»

• Last ned Markedsadgang for fisk uten EØS: En komparativ analyse av folkerettslige avtaler i kjølvannet av BREXIT, april 2022 (pdf)

Stort bilde i toppen: Fiskemarked i Frankrike. Foto: Norges Sjømatråd. (© Norges Sjømatråd)