Roy Pedersen, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)

NHOs redsel for en konstruktiv EØS-debatt

Storbritannia har styrket sin handelsbalanse overfor EU, både for varer og tjenester.

Ifølge leder av NHOs Brusselkontor, Ingebjørg Harto, er det ikke måte på hvor ille britisk befolkning og bedrifter har det etter brexit. «Elendigheten i Storbritannia kan i beste fall tjene som et skrekkens eksempel på hva en frikobling fra EU kan føre til», hevder Harto (Nationen 03.02.22).  

Bakgrunnen for den voldsomme språkbruken handler mindre om Storbritannia og mer om NHOs hjertebarn, EØS-avtalen. Retorikken avslører en kronisk redsel for en mer konstruktiv EØS-debatt i Norge, når vi ser at andre land beviselig handler godt med EU uten å importere hundrevis av EU-regler i året eller avstå suverenitet til EUs mange byråer og EØS-tilsynet ESA.

Pandemien gjør det ekstra vanskelig å vurdere de økonomiske virkningene av brexit. Noen holdepunkter har vi likevel for at verdiskapningen i Storbritannia ikke har tatt skade. Det internasjonale pengefondet IMFs World Economic Outlook fra januar angir en høyere økonomisk vekst i Storbritannia i 2021 enn i gjennomsnittet for eurolandene (7,2 prosent mot 5,2 prosent). Dessuten sier IMFs prognose at veksten i 2022 også vil være høyere i Storbritannia enn for eurosonen (4,7 prosent mot 3,9).

En gjennomgang av britisk økonomi utarbeidet av De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte (Etter brexit, De Facto-notat 1:2022) viser at handelen med varer til EU gikk ned fra 2019 til 2020, men tok seg en del opp igjen i 2021. Det er særlig importen som er redusert, mens eksporten fra Storbritannia til EU er mer stabil. Resultatet er at Storbritannia har styrket handelsbalansen overfor EU.

Storbritannia har styrket handelsbalansen overfor EU

For handelen med tjenester er bildet lignende. Vi ser at import er mer redusert enn eksport, noe som igjen bidrar til å styrke den britiske handelsbalansen. Denne utviklingen tyder på at selve markedsadgangen til EU ikke er et problem. 

Harto erkjenner at «køene er forsvunnet» på grensen mellom EU og Storbritannia, men at det fortsatt er et problem med tollpapirer. Det er et spesielt argument i norsk sammenheng, ettersom Norge er utenfor EUs tollunion. EØS eller en handelsavtale utgjør ikke noen forskjell.

Et annet poeng i norsk sammenheng er at britene også har frikoblet seg fra EUs energiregelverk og energibyrået ACER. Regulering av strømkabelen North Sea Link fra Kvilldal til Blyth er derfor et spørsmål mellom Norge og Storbritannia. Med de uholdbare strømprisene reises kravet om reforhandling av avtalene for utenlandskablene fra mange hold. Brexit har gjort det mulig å reforhandle vilkårene for NSL-kabelen uten at EØS-avtalen og EUs energipakker begrenser mulighetene til å ta kontroll med krafteksporten, som er et problem for eksempel når det gjelder tysklandskabelen NordLink.  

Harto er kritisk til at regjeringen skal evaluere EØS-avtalen og undersøke erfaringene med andre handelsavtaler med EU. Er ikke hun og NHO bekymret for det økende underskuddet for fastlandsnæringene vi har sett under EØS-avtalen? Handelen med fastlandsvarer til EU viser et årlig underskudd for Norge mellom 100 og 160 milliarder kroner de siste ti årene. 

Ett eksempel på den negative handelsutviklingen under EØS-regimet er landbruksvarer. 

Importen fra EU har økt kraftig, fra 10 milliarder kroner i 2000 til 51 milliarder i 2020, korrigert for eksport en nettoimport på 44 milliarder kroner. Denne ubalansen i handelen er en trussel mot norsk matproduksjon og titusenvis av arbeidsplasser i landbruk og industri over hele landet. Situasjonen viser også behovet for en åpen og mer konstruktiv debatt om EØS-avtalen og alternativene.

Roy Pedersen er leder i Nei til EU.

Innlegget stod på trykk i Nationen 10. februar 2022.

Stort bilde i toppen: Roy Pedersen, leder i Nei til EU. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Erstatt EØS-avtalen med en jevnbyrdig handelsavtale 

21. nov. 2022

Nei til EU vil arbeide for at Norge skal si opp EØS-avtalen og etablere en ny handelspolitikk overfor EU.

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

Strømprisen skal avgjøres i Norge og ikke av EU  

16. nov. 2022

Nei til EU vil umiddelbart foreslå å forby utbygging av Bitcoin datasenter, som ESA påtvinger Norge å likebehandle med annen datasentervirksomhet. Bitcoin er en virksomhet som fremmer økonomisk kriminalitet. 

Energiparadokset

15. nov. 2022

Vil det indre markedet bli skjøvet til side for å sørge for mer pålitelig energiforsyning i EU og i Norge?

På jernbane og taxi løper regjeringen fra Hurdalserklæringen  

12. nov. 2022

Hurdalserklæringen var en seier for alle som ville utfordre handlingsrommet i EØS-avtalen.   

Verden er større enn EU

11. nov. 2022

Roy Pedersens tale ved åpningen av Nei til EUs landsmøte 11. november 2022.

ACER-saken dag 4 og 5

09. nov. 2022

Borgarting lagmannsrett, dag 4 og 5:  Fra prosedyrene – noen refleksjoner, med særlig vekt på grunnlovens skranker.

Færre enn to av ti støtter ACER

07. nov. 2022

Bare 17,6 prosent av de spurte er mot at Norge melder seg ut av EUs energibyrå ACER, viser en ny meningsmåling.

Siste skritt for Acer

07. nov. 2022

Hvor ble det av realitetene i at suverenitetsavståelsen på energi i EØS skulle være «lite inngripende»?

ACER-saken dag 2

02. nov. 2022

I Borgarting lagmannsrett: Nei til EU vs. Staten – ACER-saken og grunnloven §§ 1, 26 eller 115?

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?

– Det er en dramatisk situasjon

01. nov. 2022

– Etter vår mening er vi langt forbi begrepet «lite inngripende». Vi snakker om særdeles inngripende virkninger for det norske samfunn og næringsliv, anfører Nei til EUs advokater i ACER-saken som nå går for lagmannsretten.