Hvor mange Solberg-statsråder trengs for å svare riktig om EØS og handel?
Den som søker etter fakta om EØS-avtalen og handel med EU bør lete et annet sted enn Solberg-regjeringens nettsider. På Nærings- og fiskeridepartementets temaside «Handel i EØS» står det at EØS-området «omfatter i dag 31 land», og på undersiden «Norge i det indre markedet» at «EU på sin side har 28 medlemsstater». Det riktige er 27 EU-land og 30 i EØS. Halvannet år etter at Storbritannia gikk ut av EU og straks åtte måneder etter at britene også forlot det indre markedet, omtales EØS og EU som om brexit ikke fantes.
Jeg kan forstå at nettsidene til de lokale speiderne, idrettslaget eller en liten bedrift ikke alltid er oppdatert. Det er derimot verken forståelig eller holdbart at landets regjering ikke sørger for at det som står på deres nettsider er riktig. Til å være så glad i EØS, viser Solberg-regjeringen liten omsorg for oppdatert informasjon om avtalen.
Det som står på regjeringens nettsider oppfattes naturlig nok som autoritativt, og feil forplanter seg. Nrk.no publiserte 11. august artikkelen «Frykter for framtida hvis Vedum får makta», der et par bedriftsledere advarer mot å gjøre noe med EØS-avtalen. I en «faktaboks» heter det: «Rundt 80 prosent av den totale norske eksporten går til EU». Oppgitt kilde er Regjeringen.no. Dette er også feil. EUs andel av norsk eksport er under 60 prosent, en ganske så betydelig forskjell.
Eksemplene er bare toppen av et isfjell av feilinformasjon om EØS-avtalen og brexit fra Erna Solberg selv og flere statsråder.
I sin EU/EØS-redegjørelse for Stortinget 5. mai i fjor uttalte også utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «opp mot 80 prosent av norsk eksport» går til EU.
EØS-tilhengernes tradisjonelle hovedargument har vært at det meste av norsk eksport går til EU-land. At det er en betydelig handel mellom Norge og EU-området er naturlig, ut fra geografi, historie og økonomiske interesser. Denne handelen var også stor før EØS-avtalen ble inngått i 1992.
La oss se nærmere på hvor stor norsk eksport til EU faktisk er, etter at Storbritannia 31. januar 2020 gikk ut av unionen. I 2018 utgjorde EU 77 prosent av norsk eksport, inkludert olje og gass, viser tall fra Menon Economics. 19 prosent av denne eksporten gikk til Storbritannia. Ut fra 2018-tallene er det et enkelt regnestykke at EUs andel av Norges totale eksport etter brexit er 58 prosent. Det er oppsiktsvekkende at statsråd Søreide tre måneder etter at Storbritannia har forlatt EU bruker tall som om britene fortsatt var medlem. SSBs handelstall for 2020 bekrefter beregningene for 2018: EU utgjør 58,6 prosent av norsk vareeksport, for eksporten av tjenester (for ikke-finansielle foretak) er andelen 41,7 prosent.
Erna Solberg gjorde seg internasjonalt bemerket da hun kort tid før brexit-avstemningen i juni 2016 advarte britene om at de ville hate tilværelsen på utsiden av EU (Politico.eu 15.06.16). I VGTVs statsministerdebatt 6. august i år følger Solberg opp i det samme sporet. Hun vil stille «det kritiske spørsmålet» om «Brexit-kaoset har vært en god idé», og understreker «det faktumet at Storbritannias økonomi har falt sammen». Men er det et faktum?
Det internasjonale pengefondet IMF presenterte 27. juli sine oppdaterte økonomiske prognoser (World Economic Outlook) der forventet økonomisk vekst for Storbritannia i 2021 og 2022 er høyere enn i EUs tre største økonomier Tyskland, Frankrike og Italia. Prognosen for Storbritannia er også høyere enn gjennomsnittet for alle eurolandene. Dette var offentlig kjent en drøy uke for VGTVs debatt.
Selvsagt ble Storbritannias bruttonasjonalprodukt kraftig redusert i pandemiåret 2020, slik det også falt i EU. Ifølge IMF var nedgangen i Storbritannia 9,8 prosent, mens den var 10,9 i Spania og 8,9 i Italia. Selv om Storbritannia forlot EU 31. januar 2020, gjaldt fortsatt reglene for EUs indre marked i en overgangsordning hele dette året. Også av den grunn gir det ikke mening å hevde at den økonomiske nedgangen i 2020 skyldes endringer i handelsregimet.
12. august kom Office for National Statistics, britenes SSB, med handelstallene for årets andre kvartal. Eksporten til EU har økt 26,3 prosent i verdi fra første kvartal (edle metaller unntatt). Både i mai og juni var eksporten større enn den var før britene forlot EU.
En annen Solberg-statsråd som faktisk tok helt feil om EØS var tidligere finansminister Siv Jensen.
Omtrent halvveis ut i NRKs partilederdebatt 28. mai 2019 uttalte Jensen, henvendt til Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum: «Du risikerer at vi mister den tollfriheten som vi nå har til hele det europeiske markedet». Hun fortsatte: «Vi risikerer altså å få tollbarrierer mot eksport av norsk laks, mot eksport av norsk olje og gass. Mot eksport av veldig mye av de tingene som vi tjener gode penger på i dag.»
Lenge før EØS-avtalen ble inngått var det også tollfrihet for industrivarer til EU. Det er regulert av frihandelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU i 1973. Dersom EØS-avtalen sies opp, vil denne frihandelsavtalen igjen regulere handelen. Det følger av EØS-avtalens artikkel 120.
Frihandelsavtalen regulerer fortsatt handel utenfor EØS-avtalen, som fisk, og er oppdatert flere ganger. Det blir ikke økt toll på fersk norsk laks til EU, som utgjør brorparten av eksportverdien. Tollen er i dag to prosent, og uten EØS-avtalen vil den være akkurat det samme.
Når får vi en statsråd som bekrefter at det er tollfrihet for industrivarer også uten EØS-avtalen?
Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 28. august 2021.
Stort bilde i toppen: Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 28. august 2021, bildet er bearbeidet.
