Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 28. august 2021, bildet er bearbeidet.

Departement for feilinformasjon

Hvor mange Solberg-statsråder trengs for å svare riktig om EØS og handel?

Den som søker etter fakta om EØS-avtalen og handel med EU bør lete et annet sted enn Solberg-regjeringens nettsider. På Nærings- og fiskeridepartementets temaside «Handel i EØS» står det at EØS-området «omfatter i dag 31 land», og på undersiden «Norge i det indre markedet» at «EU på sin side har 28 medlemsstater». Det riktige er 27 EU-land og 30 i EØS. Halvannet år etter at Storbritannia gikk ut av EU og straks åtte måneder etter at britene også forlot det indre markedet, omtales EØS og EU som om brexit ikke fantes.

Jeg kan forstå at nettsidene til de lokale speiderne, idrettslaget eller en liten bedrift ikke alltid er oppdatert. Det er derimot verken forståelig eller holdbart at landets regjering ikke sørger for at det som står på deres nettsider er riktig. Til å være så glad i EØS, viser Solberg-regjeringen liten omsorg for oppdatert informasjon om avtalen.

Det som står på regjeringens nettsider oppfattes naturlig nok som autoritativt, og feil forplanter seg. Nrk.no publiserte 11. august artikkelen «Frykter for framtida hvis Vedum får makta», der et par bedriftsledere advarer mot å gjøre noe med EØS-avtalen. I en «faktaboks» heter det: «Rundt 80 prosent av den totale norske eksporten går til EU». Oppgitt kilde er Regjeringen.no. Dette er også feil. EUs andel av norsk eksport er under 60 prosent, en ganske så betydelig forskjell.

Eksemplene er bare toppen av et isfjell av feilinformasjon om EØS-avtalen og brexit fra Erna Solberg selv og flere statsråder.

I sin EU/EØS-redegjørelse for Stortinget 5. mai i fjor uttalte også utenriksminister Ine Eriksen Søreide at «opp mot 80 prosent av norsk eksport» går til EU.

EØS-tilhengernes tradisjonelle hovedargument har vært at det meste av norsk eksport går til EU-land. At det er en betydelig handel mellom Norge og EU-området er naturlig, ut fra geografi, historie og økonomiske interesser. Denne handelen var også stor før EØS-avtalen ble inngått i 1992.

La oss se nærmere på hvor stor norsk eksport til EU faktisk er, etter at Storbritannia 31. januar 2020 gikk ut av unionen. I 2018 utgjorde EU 77 prosent av norsk eksport, inkludert olje og gass, viser tall fra Menon Economics. 19 prosent av denne eksporten gikk til Storbritannia. Ut fra 2018-tallene er det et enkelt regnestykke at EUs andel av Norges totale eksport etter brexit er 58 prosent. Det er oppsiktsvekkende at statsråd Søreide tre måneder etter at Storbritannia har forlatt EU bruker tall som om britene fortsatt var medlem. SSBs handelstall for 2020 bekrefter beregningene for 2018: EU utgjør 58,6 prosent av norsk vareeksport, for eksporten av tjenester (for ikke-finansielle foretak) er andelen 41,7 prosent.

Erna Solberg gjorde seg internasjonalt bemerket da hun kort tid før brexit-avstemningen i juni 2016 advarte britene om at de ville hate tilværelsen på utsiden av EU (Politico.eu 15.06.16). I VGTVs statsministerdebatt 6. august i år følger Solberg opp i det samme sporet. Hun vil stille «det kritiske spørsmålet» om «Brexit-kaoset har vært en god idé», og understreker «det faktumet at Storbritannias økonomi har falt sammen». Men er det et faktum?

Det internasjonale pengefondet IMF presenterte 27. juli sine oppdaterte økonomiske prognoser (World Economic Outlook) der forventet økonomisk vekst for Storbritannia i 2021 og 2022 er høyere enn i EUs tre største økonomier Tyskland, Frankrike og Italia. Prognosen for Storbritannia er også høyere enn gjennomsnittet for alle eurolandene. Dette var offentlig kjent en drøy uke for VGTVs debatt.

Selvsagt ble Storbritannias bruttonasjonalprodukt kraftig redusert i pandemiåret 2020, slik det også falt i EU. Ifølge IMF var nedgangen i Storbritannia 9,8 prosent, mens den var 10,9 i Spania og 8,9 i Italia. Selv om Storbritannia forlot EU 31. januar 2020, gjaldt fortsatt reglene for EUs indre marked i en overgangsordning hele dette året. Også av den grunn gir det ikke mening å hevde at den økonomiske nedgangen i 2020 skyldes endringer i handelsregimet.

12. august kom Office for National Statistics, britenes SSB, med handelstallene for årets andre kvartal. Eksporten til EU har økt 26,3 prosent i verdi fra første kvartal (edle metaller unntatt). Både i mai og juni var eksporten større enn den var før britene forlot EU.

En annen Solberg-statsråd som faktisk tok helt feil om EØS var tidligere finansminister Siv Jensen.

Omtrent halvveis ut i NRKs partilederdebatt 28. mai 2019 uttalte Jensen, henvendt til Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum: «Du risikerer at vi mister den tollfriheten som vi nå har til hele det europeiske markedet». Hun fortsatte: «Vi risikerer altså å få tollbarrierer mot eksport av norsk laks, mot eksport av norsk olje og gass. Mot eksport av veldig mye av de tingene som vi tjener gode penger på i dag.»

Lenge før EØS-avtalen ble inngått var det også tollfrihet for industrivarer til EU. Det er regulert av frihandelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU i 1973. Dersom EØS-avtalen sies opp, vil denne frihandelsavtalen igjen regulere handelen. Det følger av EØS-avtalens artikkel 120.

Frihandelsavtalen regulerer fortsatt handel utenfor EØS-avtalen, som fisk, og er oppdatert flere ganger. Det blir ikke økt toll på fersk norsk laks til EU, som utgjør brorparten av eksportverdien. Tollen er i dag to prosent, og uten EØS-avtalen vil den være akkurat det samme.

Når får vi en statsråd som bekrefter at det er tollfrihet for industrivarer også uten EØS-avtalen?

Artikkelen er opprinnelig trykt i Klassekampen 28. august 2021.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" lørdag 28. august 2021, bildet er bearbeidet.

reLATERT

Se alle arrangementer

Vi har ingen garantier for framtida

07. okt. 2024

EØS-avtalen setter arbeidsplasser i spill og begrenser verktøykassen for at myndighetene kan drive en aktiv næringspolitikk, skriver Einar Frogner.

Striden om EU-medlemskap kan både vinnes og tapes

02. okt. 2024

Hvordan bør vi tenke og hvordan bør vi handle? Innledning av Ole Langeland på medlemsmøte i Vest-Agder Nei til EU 17. september 2024.

Lobbymakt i unionen

30. sep. 2024

Kan det være at den sterke kapitallobbyen i Brussel samlet sett virker mot sin hensikt?

560 underskrifter på 24 timer

24. sep. 2024

Det manglet ikke på engasjement da Telemark Nei til EU sto på stand under Dyrsku’n og samlet inn underskrifter for veto mot Fornybardirektivet.

Utbyggernes fortelling

23. sep. 2024

EUs fornybardirektiv skriver utbyggerinteressenes fortelling. Da er det ikke rart at NHO lar seg rive med.

Mangelfull avtale om fiskesubsidier

23. sep. 2024

WTOs avtale om fiskesubsidier adresserer ikke hvilke subsidier som skal forbys, og subsidier for å ta vare på biologisk mangfold og økosystemer, og urfolks rettigheter, er ikke nevnt.

Norske EU-penger til Israel?

20. sep. 2024

Utenriksministeren måtte svare om norsk deltakelse i EUs samarbeid med Israel, i lys av Norges folkerettslige forpliktelser om ikke å bidra til krigsforbrytelser.

Handelsavtale er svaret

18. sep. 2024

En løsning med en reforhandlet handelsavtale og bilaterale avtaler på andre områder er ikke bare et reelt alternativ – det er svaret på framtidas samarbeidsform med EU-landene, skriver Einar Frogner.

Fornybardirektivet og folkestyre

13. sep. 2024

Hva blir igjen av kommunal sjølråderett om vindkraft om fornybardirektivet vedtas inn i EØS?

Høringssvar fra Vest Agder Nei til EU

13. sep. 2024

Vest-Agder Nei til EU synes det er trist at vi ikke kan få en NOU som ærlig går inn og diskuterer alternativene til EØS.

Alternativet handels­avtale er høyst levende

12. sep. 2024

Det å anta at EU-landene ikke vil være villige til å reforhandle eller inngå nye handelsavtaler er etter mitt syn en grov feilvurdering, skriver Einar Frogner.

Utgått på dato

09. sep. 2024

Norske myndigheter satser hardt på EØS, men hva om tida har løpt fra det indre markedet?