Ny handelsavtale med Storbritannia

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.

Den nye handelsavtalen med Storbritannia viser at det er mulig å forhandle frem handelsavtaler som gir minst like god tilgang for norsk eksport som EØS-avtalen. Storbritannia er det landet Norge eksporterer mest til, i fjor varer for nærmere 135 milliarder kroner (22 prosent av eksporten). Avtalen er forhandlet frem av Norge, Island og Liechtenstein. Det fjerde EFTA-landet Sveits har tidligere inngått egne avtaler med britene.

Tollfriheten for industrivarer, som Norge har hatt til Storbritannia i over 60 år, er videreført. Det skal være enkle prosedyrer for fortolling.

Bedre for sjømaten enn EØS

Alle tidligere tollpreferanser for sjømat er også videreført. I forhold til EØS gir den nye avtalen forbedret markedsadgang for hvitfisk, reker og flere andre sjømatprodukter. Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen beskriver avtalen slik: «Dette er en betydelig styrking av rammebetingelsene for sjømatindustrien».

Det blir nulltoll for fryste pillede reker fra 1. januar 2023, som er det viktigste rekeproduktet til Storbritannia. Allerede i år er det en tollfri kvote, og tollen for eksport utover dette trappes gradvis ned.

Britene kjøper mye fersk og fryst hel hvitfisk, og avtalen viderefører tollfriheten. I den nye avtalen har Norge fått tollfrihet for fryst filet av sei og hyse, som britene bruker mye av i sin Fish and Chips. Fryst filet av torsk er tollfri innenfor en kvote på 4000 tonn.

Regjeringen opplyser at «Norge har også oppnådd forenklinger i kvoteregimet sammenliknet med kvoteregimet Norge har til EU».

Det er dessuten avtalt et rammeverk for samarbeid på det veterinære området. Storbritannia innfører veterinær grensekontroll fra 1. januar 2022, men man skal samarbeide slik at handelen flyter så godt som mulig. Den norske eksporten skal ha de samme vilkår som eksport fra EU. 

Importkvoter svekker landbruket

Regjeringen har gitt innrømmelser på import som er negativt for norsk landbruk. Det ser ut til at storfe, sau, lam og for det meste ost er skjermet. Men Norge har gitt Storbritannia totalt 26 kvoter på svin, kylling, egg og frukt og grønt (blant annet jordbær og salat). Bondelaget kommenterer dette slik: «Det er bekymringsfullt fordi dette er sensitive markeder der selv mindre innrømmelser kan ødelegge markedsbalansen»

Den britiske regjeringen sier de er fornøyd med avtalen, og nevner kutt av toll opp mot 277 prosent på eksport av fire typer spesialoster, foruten bedre markedsadgang på svin, kylling og andre varer.

Småbrukarlaget kommenterer avtalen slik: «Frihandelsavtalen med Storbritannia er en varig økt import fra EU og Storbritannia samlet. Det å gi fra oss norsk matproduksjon, om enn i mindre biter, aksepterer vi ikke».

Nå blir det ekstra viktig at regjeringen krever tilsvarende reduksjoner i EUs kvoter for eksport av landbruksvarer til Norge. Med Storbritannia ute har EU blitt vesentlig mindre i økonomi og befolkning, og EU har per i dag i realiteten fått økt sine kvoter til Norge. Det er en uholdbar situasjon, og det må være et opplagt krav fra Norge at EUs kvoter blir redusert neste gang det blir forhandlinger.

Den stadig økte importen fra EU gjennom mange år undergraver norsk matproduksjon og foredlingsindustri over det ganske land.

Avtalen omfatter også tjenester

Det er en omfattende handelsavtale som nå er forhandlet frem og skal behandles av Stortinget før sommerferien. Om tjenestehandelen skriver regjeringen: «Avtalen gjør at norske bedrifter kan etablere seg og selge tjenester i Storbritannia under forutsigbare rammevilkår, og legger til rette for at britiske virksomheter kan fortsette sin virksomhet i Norge.»

Bestemmelser i avtalen om tjenester er kritisert for at de kan begrense muligheten for fremtidig politisk styring. Markedsadgangen som er gitt kan ikke begrenses, unntatt sektorer der det er tatt forbehold i avtalen som helsetjenester og offentlig utdanning.

reLATERT

Se alle arrangementer

Demokrati og folkestyre må sikres handlingsrom 

10. juni 2021

Uttalelse fra Rådsmøtet i Nei til EU, 5. juni 2021.

Svenske erfaringer viser at det er viktig for norsk landbruk å være utenfor EU 

10. juni 2021

Uttalelse vedtatt på rådsmøte i Nei til EU 5. juni 2021  

Regjeringen må ikke gi landbruksinnrømmelser til Storbritannia

28. mai 2021

Norges forhandlinger med Storbritannia om en ny handelsavtale etter brexit er i sluttfasen. Oppslag i media tyder på at tollfrie kvoter for landbruksvarer er et tema. Nei til EU krever at regjeringen ikke gir Storbritannia noen innrømmelser på landbruksområdet.

Svensk jordbruk - 25 år i EU

27. mai 2021

Redusert sjølforsyning og internasjonalisering er resultatet etter den kraftige omlegginga av landbrukspolitikken i Sverige.

Vi støtter bøndene!

25. mai 2021

- Vi kan vanskelig unngå å få den mistanken at tilpassing til EU ligger bak regjeringens politikk, men vil håpe at vi tar feil. Landbruket er ofte blitt behandlet som en salderingspost av EU-vennlige styrende politikere.

Markedets grøde

25. mai 2021

Ville det vært enklere å få til et solid jordbruksoppgjør uten EØS-avtalen?

Vett 2 2021: EUs nye landbrukspolitikk og handelen med landbruksvarer

12. mai 2021

EUs landbruk står overfor store planlagte reformer. Hva kan dette bety for miljø og matvarepriser?

Rapport: EUs nye landbrukspolitikk og holdninger til ulike interessegrupper

04. mai 2021

Samtidig som midlene som brukes på EUs landbrukspolitikk blir redusert, er ambisjonene om hvilke mål man skal nå med landbrukspolitikken mer ambisiøse enn noensinne.

Et EU og EØS til besvær

30. april 2021

Tidene forandrer seg. For å nevne noe; Storbritannia har gått ut av EU og NEI TIL EU har vunnet fram i Høyesteretts plenum å kunne føre sak mot Staten i Acer-saken.

Tåken har klarnet i kanalen

29. mars 2021

Tre lærdommer fra britenes tre måneder utenfor EUs indre marked.

Skotsk jernbanedrift tilbake i offentlig regi

29. mars 2021

Det EU-vennlige uavhengighetspartiet SNP nasjonaliserer jernbanen i Skottland. Paradokset er at det ville ha vært umulig dersom Storbritannia fremdeles var bundet av EU-regelverket.

EU på røvartokt til Svalbard

22. mars 2021

EU har tatt seg rett til å fordela fiskekvotar i Svalbard-sona. Dei har fastsett kvotar både for eigne medlemsland og for Storbritannia, som ikkje lenger er medlem i EU.