Ny handelsavtale med Storbritannia

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.

Den nye handelsavtalen med Storbritannia viser at det er mulig å forhandle frem handelsavtaler som gir minst like god tilgang for norsk eksport som EØS-avtalen. Storbritannia er det landet Norge eksporterer mest til, i fjor varer for nærmere 135 milliarder kroner (22 prosent av eksporten). Avtalen er forhandlet frem av Norge, Island og Liechtenstein. Det fjerde EFTA-landet Sveits har tidligere inngått egne avtaler med britene.

Tollfriheten for industrivarer, som Norge har hatt til Storbritannia i over 60 år, er videreført. Det skal være enkle prosedyrer for fortolling.

Bedre for sjømaten enn EØS

Alle tidligere tollpreferanser for sjømat er også videreført. I forhold til EØS gir den nye avtalen forbedret markedsadgang for hvitfisk, reker og flere andre sjømatprodukter. Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen beskriver avtalen slik: «Dette er en betydelig styrking av rammebetingelsene for sjømatindustrien».

Det blir nulltoll for fryste pillede reker fra 1. januar 2023, som er det viktigste rekeproduktet til Storbritannia. Allerede i år er det en tollfri kvote, og tollen for eksport utover dette trappes gradvis ned.

Britene kjøper mye fersk og fryst hel hvitfisk, og avtalen viderefører tollfriheten. I den nye avtalen har Norge fått tollfrihet for fryst filet av sei og hyse, som britene bruker mye av i sin Fish and Chips. Fryst filet av torsk er tollfri innenfor en kvote på 4000 tonn.

Regjeringen opplyser at «Norge har også oppnådd forenklinger i kvoteregimet sammenliknet med kvoteregimet Norge har til EU».

Det er dessuten avtalt et rammeverk for samarbeid på det veterinære området. Storbritannia innfører veterinær grensekontroll fra 1. januar 2022, men man skal samarbeide slik at handelen flyter så godt som mulig. Den norske eksporten skal ha de samme vilkår som eksport fra EU. 

Importkvoter svekker landbruket

Regjeringen har gitt innrømmelser på import som er negativt for norsk landbruk. Det ser ut til at storfe, sau, lam og for det meste ost er skjermet. Men Norge har gitt Storbritannia totalt 26 kvoter på svin, kylling, egg og frukt og grønt (blant annet jordbær og salat). Bondelaget kommenterer dette slik: «Det er bekymringsfullt fordi dette er sensitive markeder der selv mindre innrømmelser kan ødelegge markedsbalansen»

Den britiske regjeringen sier de er fornøyd med avtalen, og nevner kutt av toll opp mot 277 prosent på eksport av fire typer spesialoster, foruten bedre markedsadgang på svin, kylling og andre varer.

Småbrukarlaget kommenterer avtalen slik: «Frihandelsavtalen med Storbritannia er en varig økt import fra EU og Storbritannia samlet. Det å gi fra oss norsk matproduksjon, om enn i mindre biter, aksepterer vi ikke».

Nå blir det ekstra viktig at regjeringen krever tilsvarende reduksjoner i EUs kvoter for eksport av landbruksvarer til Norge. Med Storbritannia ute har EU blitt vesentlig mindre i økonomi og befolkning, og EU har per i dag i realiteten fått økt sine kvoter til Norge. Det er en uholdbar situasjon, og det må være et opplagt krav fra Norge at EUs kvoter blir redusert neste gang det blir forhandlinger.

Den stadig økte importen fra EU gjennom mange år undergraver norsk matproduksjon og foredlingsindustri over det ganske land.

Avtalen omfatter også tjenester

Det er en omfattende handelsavtale som nå er forhandlet frem og skal behandles av Stortinget før sommerferien. Om tjenestehandelen skriver regjeringen: «Avtalen gjør at norske bedrifter kan etablere seg og selge tjenester i Storbritannia under forutsigbare rammevilkår, og legger til rette for at britiske virksomheter kan fortsette sin virksomhet i Norge.»

Bestemmelser i avtalen om tjenester er kritisert for at de kan begrense muligheten for fremtidig politisk styring. Markedsadgangen som er gitt kan ikke begrenses, unntatt sektorer der det er tatt forbehold i avtalen som helsetjenester og offentlig utdanning. Attac advarer mot frys- og skralleklausulene i avtalen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Landbrukspolitikken vår vil vi styre sjølve, slik avtala var!   

17. nov. 2022

I ei tid med mykje usikkerheit er det enda viktigare enn nokon gong å verne om norsk landbruk. Med mat produsert på norske ressursar, over heile landet, så sikrar vi eige folk rein og trygg mat.  

ACER-saken dag 3. Vitner i Borgarting lagmannsrett, 2. november 2022

03. nov. 2022

På dag 3 var tiden kommet for partsrepresentantenes forklaringer, samt partenes vitner. Forklaringene viste en sprikende virkelighetsforståelse.

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?

Verden er større enn EU 

28. okt. 2022

For Nei til EU er folkestyre, miljø og solidaritet de fremste verdiene vi ønsker å fronte i kampen mot EU-medlemskap og tilpassing til EUs politikk gjennom EØS.  

Vett 3 2022: Historier om handel

28. okt. 2022

Erfaringer fra flere lands handelsavtaler med EU.

– Markedet kan ikke håndtere beredskap

24. okt. 2022

EUs politikk vil redusere matproduksjonen i Europa. Det var en advarsel fra flere av innlederne ved Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse.

Folkets nei på Stortinget

13. okt. 2022

– Som en bred neiside må vi øke bevisstheten i befolkningen om lover som kommer fra EU, være på hugget og ikke passiviseres av EU-regelverk.

Standpunkt 3-2022

13. okt. 2022

I dette nummeret av Nei til EUs avis Standpunkt kan du blant annet lese intervju med Sofie Marhaug og Marit Knutsdatter Strand, som sitter på Stortinget for Rødt og Senterpartiet.

Mercosur rundt Magnette

10. okt. 2022

Mens Bolsonaro og Lula kjemper om makten i Brasil, vil EU-kommisjonen omgå demokratiet i Europa.

Høringsuttalelse til Kvotemeldinga

10. okt. 2022

– Vi vil understreke viktigheten og verdien av at Norge utenfor EU kan føre en selvstendig fiskeripolitikk.

Fisken og norsk medlemskap i EU

16. sep. 2022

Norge og EU har på mange måter motstridende interesser i hav- og fiskeripolitikken. Motstanden mot norsk EU-medlemskap var sterk i kystbefolkningen i begge folkeavstemningene.

Femti år siden nei til EF og landbrukets rolle

12. sep. 2022

Utenfor EU kan vi ha vår egen landbrukspolitikk, utformet gjennom jordbruksforhandlinger og politiske prosesser i Stortinget. Vi kan skreddersy politikken til å passe norske forhold, ikke til et minste felles multiplum mellom Finland og Spania.