Ny handelsavtale med Storbritannia

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.

Den nye handelsavtalen med Storbritannia viser at det er mulig å forhandle frem handelsavtaler som gir minst like god tilgang for norsk eksport som EØS-avtalen. Storbritannia er det landet Norge eksporterer mest til, i fjor varer for nærmere 135 milliarder kroner (22 prosent av eksporten). Avtalen er forhandlet frem av Norge, Island og Liechtenstein. Det fjerde EFTA-landet Sveits har tidligere inngått egne avtaler med britene.

Tollfriheten for industrivarer, som Norge har hatt til Storbritannia i over 60 år, er videreført. Det skal være enkle prosedyrer for fortolling.

Bedre for sjømaten enn EØS

Alle tidligere tollpreferanser for sjømat er også videreført. I forhold til EØS gir den nye avtalen forbedret markedsadgang for hvitfisk, reker og flere andre sjømatprodukter. Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen beskriver avtalen slik: «Dette er en betydelig styrking av rammebetingelsene for sjømatindustrien».

Det blir nulltoll for fryste pillede reker fra 1. januar 2023, som er det viktigste rekeproduktet til Storbritannia. Allerede i år er det en tollfri kvote, og tollen for eksport utover dette trappes gradvis ned.

Britene kjøper mye fersk og fryst hel hvitfisk, og avtalen viderefører tollfriheten. I den nye avtalen har Norge fått tollfrihet for fryst filet av sei og hyse, som britene bruker mye av i sin Fish and Chips. Fryst filet av torsk er tollfri innenfor en kvote på 4000 tonn.

Regjeringen opplyser at «Norge har også oppnådd forenklinger i kvoteregimet sammenliknet med kvoteregimet Norge har til EU».

Det er dessuten avtalt et rammeverk for samarbeid på det veterinære området. Storbritannia innfører veterinær grensekontroll fra 1. januar 2022, men man skal samarbeide slik at handelen flyter så godt som mulig. Den norske eksporten skal ha de samme vilkår som eksport fra EU. 

Importkvoter svekker landbruket

Regjeringen har gitt innrømmelser på import som er negativt for norsk landbruk. Det ser ut til at storfe, sau, lam og for det meste ost er skjermet. Men Norge har gitt Storbritannia totalt 26 kvoter på svin, kylling, egg og frukt og grønt (blant annet jordbær og salat). Bondelaget kommenterer dette slik: «Det er bekymringsfullt fordi dette er sensitive markeder der selv mindre innrømmelser kan ødelegge markedsbalansen»

Den britiske regjeringen sier de er fornøyd med avtalen, og nevner kutt av toll opp mot 277 prosent på eksport av fire typer spesialoster, foruten bedre markedsadgang på svin, kylling og andre varer.

Småbrukarlaget kommenterer avtalen slik: «Frihandelsavtalen med Storbritannia er en varig økt import fra EU og Storbritannia samlet. Det å gi fra oss norsk matproduksjon, om enn i mindre biter, aksepterer vi ikke».

Nå blir det ekstra viktig at regjeringen krever tilsvarende reduksjoner i EUs kvoter for eksport av landbruksvarer til Norge. Med Storbritannia ute har EU blitt vesentlig mindre i økonomi og befolkning, og EU har per i dag i realiteten fått økt sine kvoter til Norge. Det er en uholdbar situasjon, og det må være et opplagt krav fra Norge at EUs kvoter blir redusert neste gang det blir forhandlinger.

Den stadig økte importen fra EU gjennom mange år undergraver norsk matproduksjon og foredlingsindustri over det ganske land.

Avtalen omfatter også tjenester

Det er en omfattende handelsavtale som nå er forhandlet frem og skal behandles av Stortinget før sommerferien. Om tjenestehandelen skriver regjeringen: «Avtalen gjør at norske bedrifter kan etablere seg og selge tjenester i Storbritannia under forutsigbare rammevilkår, og legger til rette for at britiske virksomheter kan fortsette sin virksomhet i Norge.»

Bestemmelser i avtalen om tjenester er kritisert for at de kan begrense muligheten for fremtidig politisk styring. Markedsadgangen som er gitt kan ikke begrenses, unntatt sektorer der det er tatt forbehold i avtalen som helsetjenester og offentlig utdanning. Attac advarer mot frys- og skralleklausulene i avtalen.

reLATERT

Se alle arrangementer

Fiskerikonferansen i Tromsø.

17. des. 2021

Fiskeripolitisk utvalg i Nei til EU arrangerte sin andre konferanse 30. -31. oktober 2021. Som ved den første konferansen, høsten 2019, var det faglig gode innledere og debattdeltakerne.

Interessekamp i et smeltende Arktis

15. des. 2021

Masterstudent Jens Isak Hultgren Nielsen ved NTNU tildeles Dag Seierstad-stipendet for 2021. Nielsen skriver om EU og nordområdene.

- Sterkt bekymret for ubalansen i landbrukshandelen med EU

19. nov. 2021

Nei til EUs landbrukspolitiske konferanse tok opp hvordan norsk matproduksjon kan styrkes med et bedre tollvern. Hva EUs nye landbrukspolitikk betyr for Norge og virkninger av EUs klimapakke «Fit for 55» ble også belyst.

EØS-avtalen tjener EU

28. okt. 2021

Handelen av fastlandsvarer med EU viser et årlig underskudd for Norge mellom 100 og 160 milliarder kroner de siste ti årene.

DeFacto-rapport 4-2021: Eksport og eksportmuligheter utenfor EU

26. okt. 2021

DeFacto-rapport 4-2021: Eksport og eksportmuligheter utenfor EU

Mytene om fiskeeksport uten EØS-avtalen

12. okt. 2021

To seiglivede myter om norsk fiskeeksport gjentas av NHO og Sjømat-Norge i media så jamt og trutt at de fleste tror de er sanne.

Vett 3 2021: Alternativer til EØS-avtalen

11. okt. 2021

Hvordan kan en jevnbyrdig handelsavtale med EU se ut?

På bar bakke uten EØS?

07. okt. 2021

Norge har allerede en handelsavtale som uten EØS-avtalen gir tollfrihet for industrivarene, og laksetollen vil være uforandret.

Høringsuttalelse forslag til endring i pliktforskriften 

07. okt. 2021

Tildeling av fangstkvoter og tildeling av konsesjoner er heldigvis ikke en del av EØS-avtalen. Vi mener den eneste løsningen er å tilbakeføre  de såkalte pliktkvotene til kystflåten.

Storbritannias økonomi vokser, og eksporten til EU har økt siden brexit

09. sep. 2021

Nye handelstall viser kraftig vekst i Storbritannias eksport til EU i årets andre kvartal. Den britiske økonomien er forventet å vokse mer enn i euro-landene.

Nærmere en fiskekrig med EU i Svalbardsonen

09. sep. 2021

Konflikten handler ikke lenger bare om fisk. Den handler om norsk suverenitet på Svalbard og i Svalbardsonen spesielt.

Handelsavtalen er EU tjent med

08. sep. 2021

Norges forhold til EU bør ikke styres av frykt og skremsler, men av muligheter for å styrke det norske folkestyret, kontrollen over arbeidslivet, bærekraftig næringsutvikling og et jevnbyrdig handelsforhold.