Nei til EU svarer Norsk Industri (NHO), som advarer mot at Norge trekker positive lærdommer av brexit og inngår et jevnbyrdig handelsforhold med EU.
Knut L. Baumann fra Norsk Industri liker visst ikke at jeg tillot meg å vise til fem positive virkninger av brexit som setter EØS-avtalen i skyggen. Han advarer spesielt mot enhver tanke på at Norge burde inngå et jevnbyrdig handelsforhold med EU, slik Storbritannia har gjort.
I motsetning til fiskeriminister Ingebrigtsen (H), synes ikke Baumann den nye handelsavtalen mellom Norge og Storbritannia gir bedre vilkår for vår sjømateksport. Ham om det. Da kan man jo lure på hvorfor Norsk Industri og NHO aldri har tatt til orde for en ordinær EFTA-avtale med Storbritannia, som ville gitt absolutt tollfrihet for fiskeriene.
Heller ikke EUs tjuvfiske og kvoteran i norske havområder synes Norsk Industri det er pent å snakke høyt om. EU blir visst lettere å forhandle med hvis ubehagelige realiteter stikkes under stol. I sitt forsøk på å argumentere for hvorfor EØS-avtalen må forsvares, kommer Baumann i skade for å framføre enda en god grunn til at den sies opp: «EUs landbrukskvoter til Norge er det siste EU vil gi seg på i en eventuell forhandlingssituasjon.» Jeg minner om at landbruket, som fiskeriene, i utgangspunktet skulle holdes utenfor EØS-avtalen.
For en gangs skyld nevner NHO og Norsk Industri at den tollfrie markedsadgangen mellom Norge og EU uansett er sikret. Baumann nevner WTO, men «glemmer» Frihandelsavtalen. Jeg mistenker at omsorgen for vårt landbruk som står «lagelig til for hugg» i form av salderingspost i forhandlinger, ikke er helt ekte. Artikkel 19 i EØS-avtalen er en slik hoggestabbe allerede.
Ettersom Stortinget med hårfint flertall nylig vedtok å innføre EUs fjerde jernbanepakke i Norge, nevnte jeg at Storbritannia etter brexit står fritt til å renasjonalisere jernbanen. Det finner Norsk Industris talsmann «underlig» siden Storbritannia under Thatcher var et foregangsland for privatisering. Baumann stiller seg også tvilende til at hennes partifelle Boris Johnson ville gå for noe annet.
Her har Baumann ikke sjekket rutetabellen. Den privatiserte britiske jernbanen har vært et skrekkeksempel for hele Europa, og har sporet fullstendig av under pandemien. Nå pågår renasjonalisering for fullt. Tjenestene til ScotRail vil fra neste år foregå i offentlig regi, gjennom et selskap heleid og kontrollert av den skotske regjeringa, mens regjeringa i London – som ideologisk står Norsk Industri nær – nettopp har lansert en plan for integrering av jernbanens materiell og infrastruktur i regi av én offentlig instans, Great British Railways. Dette betyr at fragmentering og anbudstvang opphører, en umulighet skulle britene fulgt EU-regelverket. At Boris Johnson også ser for seg at noen av dagens skadeskutte private aktører kan gjenoppstå i mer regulerte former, er en annen sak. Fagforeningene og Labour vil ha en mer entydig renasjonalisering. Poenget her er at grad av konkurranseutsetting vil være et politisk valg for britene, et politisk valg som dagens stortingsflertall i Norge har frasagt seg.
– La oss forlate EØS-konstruksjonen før vi får flere takbjelker i hodet
Ifølge Norsk Industri er «Brexit-avtalen for Storbritannia et forsøk på en reparasjon etter at huset har kollapset, men vil aldri bety en rekonstruksjon av bygget man hadde». Nei, vi får da inderlig ikke håpe det. Britene har vel lært såpass at de ikke vil gjenoppbygge en konstruksjon som har vist seg falleferdig. Lærdommen for Norge – og for Norsk Industri – bør være at vi forlater EØS-konstruksjonen før vi får enda flere takbjelker i hodet.
NRK Ytring ønsket ikke å ta inn denne sluttreplikken. Red.
Stort bilde i toppen: Delebilde fra 24. juni 2016. Dette bildet ble postet av Nei til EU på Facebook dagen etter folkeavstemningen 24. juni 2016, og ble sett av 122 000.
