Delebilde fra 24. juni 2016. Dette bildet ble postet av Nei til EU på Facebook dagen etter folkeavstemningen 24. juni 2016, og ble sett av 122 000.

Grunnløs brexit-fobi

Nei til EU svarer Norsk Industri (NHO), som advarer mot at Norge trekker positive lærdommer av brexit og inngår et jevnbyrdig handelsforhold med EU.

Knut L. Baumann fra Norsk Industri liker visst ikke at jeg tillot meg å vise til fem positive virkninger av brexit som setter EØS-avtalen i skyggen. Han advarer spesielt mot enhver tanke på at Norge burde inngå et jevnbyrdig handelsforhold med EU, slik Storbritannia har gjort.

I motsetning til fiskeriminister Ingebrigtsen (H), synes ikke Baumann den nye handelsavtalen mellom Norge og Storbritannia gir bedre vilkår for vår sjømateksport. Ham om det. Da kan man jo lure på hvorfor Norsk Industri og NHO aldri har tatt til orde for en ordinær EFTA-avtale med Storbritannia, som ville gitt absolutt tollfrihet for fiskeriene.

Heller ikke EUs tjuvfiske og kvoteran i norske havområder synes Norsk Industri det er pent å snakke høyt om. EU blir visst lettere å forhandle med hvis ubehagelige realiteter stikkes under stol. I sitt forsøk på å argumentere for hvorfor EØS-avtalen må forsvares, kommer Baumann i skade for å framføre enda en god grunn til at den sies opp: «EUs landbrukskvoter til Norge er det siste EU vil gi seg på i en eventuell forhandlingssituasjon.» Jeg minner om at landbruket, som fiskeriene, i utgangspunktet skulle holdes utenfor EØS-avtalen.

For en gangs skyld nevner NHO og Norsk Industri at den tollfrie markedsadgangen mellom Norge og EU uansett er sikret. Baumann nevner WTO, men «glemmer» Frihandelsavtalen. Jeg mistenker at omsorgen for vårt landbruk som står «lagelig til for hugg» i form av salderingspost i forhandlinger, ikke er helt ekte. Artikkel 19 i EØS-avtalen er en slik hoggestabbe allerede.

Ettersom Stortinget med hårfint flertall nylig vedtok å innføre EUs fjerde jernbanepakke i Norge, nevnte jeg at Storbritannia etter brexit står fritt til å renasjonalisere jernbanen. Det finner Norsk Industris talsmann «underlig» siden Storbritannia under Thatcher var et foregangsland for privatisering. Baumann stiller seg også tvilende til at hennes partifelle Boris Johnson ville gå for noe annet.

Her har Baumann ikke sjekket rutetabellen. Den privatiserte britiske jernbanen har vært et skrekkeksempel for hele Europa, og har sporet fullstendig av under pandemien. Nå pågår renasjonalisering for fullt. Tjenestene til ScotRail vil fra neste år foregå i offentlig regi, gjennom et selskap heleid og kontrollert av den skotske regjeringa, mens regjeringa i London – som ideologisk står Norsk Industri nær – nettopp har lansert en plan for integrering av jernbanens materiell og infrastruktur i regi av én offentlig instans, Great British Railways. Dette betyr at fragmentering og anbudstvang opphører, en umulighet skulle britene fulgt EU-regelverket. At Boris Johnson også ser for seg at noen av dagens skadeskutte private aktører kan gjenoppstå i mer regulerte former, er en annen sak. Fagforeningene og Labour vil ha en mer entydig renasjonalisering. Poenget her er at grad av konkurranseutsetting vil være et politisk valg for britene, et politisk valg som dagens stortingsflertall i Norge har frasagt seg.

– La oss forlate EØS-konstruksjonen før vi får flere takbjelker i hodet

Ifølge Norsk Industri er «Brexit-avtalen for Storbritannia et forsøk på en reparasjon etter at huset har kollapset, men vil aldri bety en rekonstruksjon av bygget man hadde». Nei, vi får da inderlig ikke håpe det. Britene har vel lært såpass at de ikke vil gjenoppbygge en konstruksjon som har vist seg falleferdig. Lærdommen for Norge – og for Norsk Industri – bør være at vi forlater EØS-konstruksjonen før vi får enda flere takbjelker i hodet.

NRK Ytring ønsket ikke å ta inn denne sluttreplikken. Red.

Stort bilde i toppen: Delebilde fra 24. juni 2016. Dette bildet ble postet av Nei til EU på Facebook dagen etter folkeavstemningen 24. juni 2016, og ble sett av 122 000.

reLATERT

Se alle arrangementer

Balansekunst på markedets premisser

28. nov. 2023

EØS-avtalen kan åpne for frikobling av strømprisen fra markedsregelverket til EU. Men dette hadde ikke Strømprisutvalget «tid og kapasitet» til å vurdere!

Forsvar arbeidsmiljøloven og innleieforbudet mot ESA! 

21. nov. 2023

Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 19. november 2023.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

15. nov. 2023

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

Politiske krafttak må til

14. nov. 2023

Det er ikke lenger omstridt at de to siste utenlandskablene har vært utslagsgivende for strømprisen. Det kontroversielle består nå i hvilke politiske grep som er mulige.

Faktum som forsvant

13. nov. 2023

Bak Høyesteretts klare konklusjon i Acer-dommen ligger det mange motsetninger og forhold som ikke er vurdert.

Hva sier Høyesterett i ACER-dommen?

09. nov. 2023

Høyesterettsdommen i ACER-saken tar ikke stilling til konsekvensene for strømprisen eller andre følger av at Norge er blitt integrert i EUs energimarked. Det Høyesterett behandler er den direkte beslutningsmyndigheten som isolert sett er overført til EØS-tilsynet ESA.

Ingen kur for alt

07. nov. 2023

Hva er virkninger og bivirkninger av EUs nye helseunion?

Til forsvar for en tapt sak

07. nov. 2023

Etter Acer-dommen i Høyesterett er vernet om norsk myndighet og suverenitet i Grunnloven satt ut av spill.

I dag tenker jeg på EØS-avtalen!

02. nov. 2023

Jonas og Erna vet så altfor godt at å sitte stille i båten gjør at EØS-avtalen vil bli utvidet med ca. 2 direktiver og en rekke forordninger hver eneste dag. Det blir så mye at folk flest ikke har kapasitet til å følge strømmen av rettsakter inn i norsk lovverk.

Dramatisk skifte om EØS, ACER og innleie i Fellesforbundet

27. okt. 2023

– Vedtakene på Fellesforbundets landsmøte er svært viktige, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU. 

Et vellykket møte med tema: EØS-avtalen og kommunene

16. okt. 2023

Det ble et vellykket møte på Gjøvik -med 34 tilstedeværende. Sted: Samfundet. Tema: EØS-avtalen og kommunene. Innleder: spesialrådgiver fra Fagforbundet og Kommunekonsult Fanny Voldnes.

EØS, et pyramidespill?

11. okt. 2023

Da Gro i 1992 skrev under EØS-avtalen var det for å sikre oss en EU-tilknytning selv om vi skulle si NEI i 1994. Det kan det være lite tvil om. Hun visste at denne avtalen om en del år ville vokse seg så mye sammen med norsk lovverk at det vil bli vanskelig å komme seg helt ut av avtalen selv om den en gang blir oppsagt.