Etter brexit

Notat fra De Facto om utvikling i økonomi, handel og arbeidsinnvandring etter brexit

I dette notatet presenteres en oversikt over nøkkeltall i britisk økonomi etter brexit vedrørende utviklingen i handel med varer og tjenester mellom Storbritannia og EU før og etter brexit, hvilke hindringer for handelen avtalen innebærer, hvordan økonomien har utviklet seg og hvordan arbeidsinnvandringen er påvirket. Slik vil den gi et bidrag til å forstå konsekvensene av brexit på britisk økonomi.

Notatet er skrevet på oppdrag fra Nei til EU som i november 2021 anmodet De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte om å kartlegge den økonomiske utviklingen i Storbritannia etter brexit, med særlig vekt på utviklingen av handel og eksport. Notatet er utarbeidet av Isak Lekve.

Sammendrag

Britenes uttreden av det indre markedet er både for fersk og for sammenfallende i tid med den globale Covid-pandemien, til at en foreløpig kan gi noen klare svar på konsekvensene av brexit. Likevel vil det følgende notatet presentere noen nøkkeltall som kan antyde betydningen av Brexit på britisk økonomi.

Britisk BNP i tredje kvartal av 2021 er 2.1% lavere enn i tredje kvartal 2019, da BNP var på sitt høyeste. Ved å analysere hvilke kvartaler som har vært preget av nedgang, ser det ut som om pandemien har spilt en betraktelig viktigere rolle for nedgangen enn brexit.

Handelen med varer til EU har gått kraftig ned fra 2019 til 2020, men tok seg noe opp igjen til 2021. Sammenlignet med land utenfor EU er fallet imidlertid betydelig større. Mens fallet for de ti første månedene i 2021 sammenlignet med tilsvarende måneder i 2019 er 5.6% med land utenfor EU, er det på 16.7% med land i EU. Differansen tyder på at brexit har spilt en rolle. Et viktig poeng er at det er særlig importen som er redusert, mens eksporten ligger ganske likt. Dette har bidratt til å styrke Storbritannias handelsbalanse ovenfor EU.

Utviklingen i næringsmiddelindustrien tyder på at denne er spesielt preget. Men utviklingen i handel med laks er mer positiv, og det kan tyde på at fortellingen om at fisk skulle bli særlig hardt rammet av brexit, er overdrevet.

For handelen med tjenester er bildet lignende. Her har handelen falt både til EU og land utenfor EU. Mens fallet for de to første kvartal i 2021 sammenlignet med tilsvarende kvartaler i 2019 er 27.6% til EU, er det på 8.9% til land utenfor EU. Igjen tyder differansen på at brexit har spilt en rolle. Vi ser at import er betydelig mer redusert enn eksport, noe som bidrar til å styrke den britiske handelsbalansen. At eksport er redusert mindre enn import, tyder på at selve markedsadgangen til EU er et mindre problem enn andre årsaker, for eksempel de som er knyttet til pandemien, og at mer av produksjonen går til hjemmemarkedet.

Når det kommer til arbeidsinnvandring, har det vært en nedgang på totalt om lag 180 000 mennesker med annen nasjonalitet bosatt i Storbritannia mellom toppåret 2019 og 2021. Her er det om lag 300 000 færre fra EU-land, men en økning på rundt 100 000 fra land utenfor EU. Igjen tyder tallene på at brexit har spilt en rolle.

Alt i alt tyder tallene på at brexit har hatt en effekt på handel, eksport og arbeidsinnvandring, men lite på verdiskaping.

reLATERT

Se alle arrangementer

Tiden er inne for å skrinlegge frihandelsavtalene med Mercosur!

14. feb. 2024

De siste ukene har bønder demonstrert over store deler av Europa. Typisk aksjoneres det mot dårlige vilkår, for lav inntekt og vanskelige fremtidsutsikter, men misnøyen kan ses i sammenheng med den nyliberalistiske landbrukspolitikken EU har ført i flere tiår.

Del 10 Handel og samarbeid med EU uten EØS

12. feb. 2024

Dersom EØS-avtalen sies opp, skal handelsavtalen som ble inngått mellom Norge og EU før EØS igjen regulere handelen.

Del 5 Konsekvenser for norsk næringsliv og økonomi

12. feb. 2024

Norge er et av landene i Europa som har hatt sterk økonomisk vekst de siste 30 årene. Det er mange forhold som taler for at EØS-avtalen ikke har vært drivkraften for denne utviklingen.

Del 9 Noen alternativer: andre lands handelsavtaler med EU

12. feb. 2024

Denne delen undersøker erfaringene fra flere lands handelsavtaler med EU, og sammenligner vilkårene i forhold til EØS-avtalen.

Brexit fra Baskerville

08. jan. 2024

Skremslene sprekker når Det internasjonale pengefondet forventer sterkere vekst i Storbritannia enn i de store EU-landene.

En rettferdig handelspolitikk

09. okt. 2023

Om lag 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Det viktigste internasjonale samarbeidet for miljø, klima, solidaritet og fred skjer utenfor EU.

Myten om markedet

10. juli 2023

Det finnes allerede et alternativ til EØS-avtalen. Det vil gi tollfri eksport til EU for alle industrivarer.

Euro kan gjøre vondt verre

03. juli 2023

Hver gang krona svekkes, kommer ropene fra EU-tilhengerne om at Norge bør innføre euroen.

Næringsministeren vil stille Norge bak EU i den nye handelskrigen

22. juni 2023

USA og Kina har gitt gigantiske subsidiepakker til sine egne mer eller mindre grønne industriprosjekter. EU vil gjøre det samme. Hvor klokt er det av næringsministeren å stille Norge «hundre prosent» bak EU og det indre markedet?

En rettferdig handelspolitikk 

19. april 2023

Om lag 95 prosent av verdens befolkning er ikke med i EU. Det viktigste internasjonale samarbeidet for miljø, klima, solidaritet og fred skjer utenfor EU. Uttalelse fra Nei til EUs rådsmøte 16. april 2023.

ACER-saken dag 3. Vitner i Borgarting lagmannsrett, 2. november 2022

03. nov. 2022

På dag 3 var tiden kommet for partsrepresentantenes forklaringer, samt partenes vitner. Forklaringene viste en sprikende virkelighetsforståelse.

Året 1980 som endra alt

01. nov. 2022

Siste høyrebølge har vart i over 40 år – er det ikke på tide at den snus?