Notat fra De Facto om utvikling i økonomi, handel og arbeidsinnvandring etter brexit
I dette notatet presenteres en oversikt over nøkkeltall i britisk økonomi etter brexit vedrørende utviklingen i handel med varer og tjenester mellom Storbritannia og EU før og etter brexit, hvilke hindringer for handelen avtalen innebærer, hvordan økonomien har utviklet seg og hvordan arbeidsinnvandringen er påvirket. Slik vil den gi et bidrag til å forstå konsekvensene av brexit på britisk økonomi.
Notatet er skrevet på oppdrag fra Nei til EU som i november 2021 anmodet De Facto – Kunnskapssenter for fagorganiserte om å kartlegge den økonomiske utviklingen i Storbritannia etter brexit, med særlig vekt på utviklingen av handel og eksport. Notatet er utarbeidet av Isak Lekve.
Sammendrag
Britenes uttreden av det indre markedet er både for fersk og for sammenfallende i tid med den globale Covid-pandemien, til at en foreløpig kan gi noen klare svar på konsekvensene av brexit. Likevel vil det følgende notatet presentere noen nøkkeltall som kan antyde betydningen av Brexit på britisk økonomi.
Britisk BNP i tredje kvartal av 2021 er 2.1% lavere enn i tredje kvartal 2019, da BNP var på sitt høyeste. Ved å analysere hvilke kvartaler som har vært preget av nedgang, ser det ut som om pandemien har spilt en betraktelig viktigere rolle for nedgangen enn brexit.
Handelen med varer til EU har gått kraftig ned fra 2019 til 2020, men tok seg noe opp igjen til 2021. Sammenlignet med land utenfor EU er fallet imidlertid betydelig større. Mens fallet for de ti første månedene i 2021 sammenlignet med tilsvarende måneder i 2019 er 5.6% med land utenfor EU, er det på 16.7% med land i EU. Differansen tyder på at brexit har spilt en rolle. Et viktig poeng er at det er særlig importen som er redusert, mens eksporten ligger ganske likt. Dette har bidratt til å styrke Storbritannias handelsbalanse ovenfor EU.
Utviklingen i næringsmiddelindustrien tyder på at denne er spesielt preget. Men utviklingen i handel med laks er mer positiv, og det kan tyde på at fortellingen om at fisk skulle bli særlig hardt rammet av brexit, er overdrevet.
For handelen med tjenester er bildet lignende. Her har handelen falt både til EU og land utenfor EU. Mens fallet for de to første kvartal i 2021 sammenlignet med tilsvarende kvartaler i 2019 er 27.6% til EU, er det på 8.9% til land utenfor EU. Igjen tyder differansen på at brexit har spilt en rolle. Vi ser at import er betydelig mer redusert enn eksport, noe som bidrar til å styrke den britiske handelsbalansen. At eksport er redusert mindre enn import, tyder på at selve markedsadgangen til EU er et mindre problem enn andre årsaker, for eksempel de som er knyttet til pandemien, og at mer av produksjonen går til hjemmemarkedet.
Når det kommer til arbeidsinnvandring, har det vært en nedgang på totalt om lag 180 000 mennesker med annen nasjonalitet bosatt i Storbritannia mellom toppåret 2019 og 2021. Her er det om lag 300 000 færre fra EU-land, men en økning på rundt 100 000 fra land utenfor EU. Igjen tyder tallene på at brexit har spilt en rolle.
Alt i alt tyder tallene på at brexit har hatt en effekt på handel, eksport og arbeidsinnvandring, men lite på verdiskaping.
