Brexit fra Baskerville

I krimklassikeren Hunden fra Baskerville sender Arthur Conan Doyle sin mesterdetektiv Sherlock Holmes ut på den engelske countryside for å oppklare mystiske ugjerninger mot familien Baskerville. Det snakkes om en forbannelse og en hund som synes å være besatt av djevelen. Uten å spolere spenningen for mye, kan jeg si såpass som at forklaringen er uten skrømt.

Mystikken som Holmes må avkle, minner om tåken av skremsler om økonomisk dommedag etter brexit fra ledende EU-tilhengere som Nikolai Astrup og Heidi Nordby Lunde. Nå som det er tre år siden overgangsordningene for EU-utmeldelsen ble avsluttet, og Storbritannias nye avtale om handel og samarbeid med EU trådte i kraft 1. januar 2021, er det en anledning til å se nærmere i lupen.

Pandemien og ettervirkningene av den, energikrisen i Europa og høy prisstigning har gjort det særskilt krevende å vurdere virkningene av brexit for økonomi og handel. Det er likevel flere forhold som taler for at verdiskapningen i Storbritannia står seg godt utenfor EU. For eksempel hadde Storbritannia høyere økonomisk vekst enn alle de tre største EU-landene Tyskland, Frankrike og Italia (målt i BNP) i 2021 og 2022.

Det internasjonale pengefondet IMFs prognose World Economic Outlook (oktober 2023) sier at Storbritannia får en lavere vekst i år (0,6 prosent), begrunnet med høye renter og energipriser. I 2025 øker veksten til 2 prosent, det samme som Tyskland og mer enn Frankrike og Italia. Fra 2026 og årene videre til 2028, der prognosen slutter, forventer IMF at Storbritannia har en vekst som er høyere enn alle de tre store EU-landene.

Det er selvsagt usikkerhet knyttet til disse beregningene, men de er en internasjonal referanse og gir i alle fall ikke grunnlag for å hevde at brexit er selvskading.

IMF har også prognoser for sysselsettingen. I Storbritannia var arbeidsløsheten i 2023 på 4,2 prosent, og den vil ligge rundt 4 prosent i årene fremover. Det er atskillig lavere enn Frankrike og Italia, som er forventet å ligge rundt henholdsvis 7 og 8 prosent. Andelen ikke-sysselsatte har gått markant ned siden brexit-avstemningen i 2016. Myndighetene oppgir at over én million arbeidsledige briter har kommet i jobb.

Som i flere europeiske land er det mangel på arbeidskraft i en del sektorer. Det er fortsatt en stor arbeidsinnvandring til Storbritannia, men andelen som kommer fra land utenfor EU har økt. Siden Storbritannia forlot EUs indre marked, og dermed den frie flyten av arbeidskraft i EU/EØS, har næringslivet blitt mindre basert på dårlig betalte arbeidere fra EU. En større andel av arbeidsinnvandrerne har nå høyere kompetanse og høyere lønn.

Selv om Storbritannia er utenfor EUs indre marked, er handelen med alle varer uten toll eller kvoter, inkludert sjømat. Avtalen legger opp til at varehandelen skal være så fri som mulig også for andre hindringer. Det er grensekontroll av varer og eksportsertifikater for matvarer, men Storbritannia og EU skal tilstrebe samsvarende produktkrav. Dessuten er det gjensidig anerkjennelse for sertifisering av blant annet medisiner, økologiske produkter og kjøretøy.

Avtalen omfatter også tjenester, men her er det ikke full frihandel. Det er regler om ikke-diskriminering av utenlandske tjenesteytere og markedsadgang, og det kan ikke stilles krav om at en tjenesteyter etablerer seg i landet.

Eksporten fra Storbritannia av varer og tjenester gikk ned i pandemiårene 2020 og 2021, men i 2022 var eksportverdien igjen høyere enn i 2019 – både til EU og land utenfor EU. For eksempel har Storbritannia en betydelig eksport av finanstjenester, men også juridiske tjenester og utdanning. London er fortsatt Europas største senter for finanshandel. En del firma har styrket eller etablert kontorer i EU-land, men i antall ansatte har dette vært marginalt i en bransje som sysselsetter over én million personer.

Når det gjelder varer, skriver næringsorganisasjonen MAKEuk i sin status for fjoråret:

«Med et betydelig hopp i produksjonen til 224 milliarder pund, har Storbritannia klatret fra 9. til 8. plass på den globale produksjonsrangeringen, og stadfester vår rolle som en nøkkelaktør i industrien.» (Sitert fra «UK Manufacturing, The Facts: 2023», www.makeuk.org.)

Eksportverdien har økt kraftig for blant annet mat og drikke, medisiner og kjemikalier, metaller og maskiner. Handelen med andre deler av verden har gått opp, men også etter brexit er Nederland, Tyskland, Irland og Frankrike blant landene britene eksporterer mest varer til.

En uttrykt begrunnelse for brexit var å ta tilbake kontroll, og det har britene i prinsippet gjort både politisk og rettslig. Avtalen med EU har et eget system for håndhevelse og tvisteløsning. Britene er ikke underlagt EU-domstolen, og det er opprettet en egen tvisteløsningsmekanisme der partene er likeverdige. I motsetning til EØS-avtalen er det ikke noen forutsetning om ensidig innføring av nytt regelverk fra EU.

Storbritannia er heller ikke underlagt EUs statsstøtteregler, og kan støtte næringslivet etter sine egne prinsipper og prioriteringer. Avtalen har likevel et rammeverk som skal sikre «sammenlignbare» støtteregimer, med et eget tilsyn og slike saker kan håndheves direkte for britiske domstoler.

Da den britiske regjeringen høsten 2022 lanserte en omfattende strømstøtte til næringslivet, var det med beløp utover de rammene EU hadde satt. Derimot var den norske strømstøtten for bedrifter tilpasset EUs retningslinjer. Det har langt fra vært nok til å avhjelpe høye strømpriser og store regionale forskjeller.

Teksten er opprinnelig trykt i Klassekampen 6. januar 2024.

Stort bilde i toppen: Faksimile fra Klassekampens spalte "Orientering" 06.01.24.