Einar Frogner på Nei til EUs landsmøte i 2020. (Foto: Nei til EU.)

Regjeringen må ikke gi landbruksinnrømmelser til Storbritannia

Norges forhandlinger med Storbritannia om en ny handelsavtale etter brexit er i sluttfasen. Oppslag i media tyder på at tollfrie kvoter for landbruksvarer er et tema. Nei til EU krever at regjeringen ikke gir Storbritannia noen innrømmelser på landbruksområdet.

Importen av matvarer fra Europa er allerede så stor og sterkt stigende at den svekker vår nasjonale matproduksjon, stikk i strid med målsetninger om mer lokal, bærekraftig og kortreist mat. Bare siste 10 årene er importen mer enn doblet. 62 % av importen kommer fra EU. Årets brudd i jordbruksforhandlingene viser at norske bønder har en anstrengt økonomi. Innrømmelser på landbruksområdet i en ny handelsavtale med Storbritannia vil legge ytterligere press på den norske bonden.

Nei til EU mener regjeringen skal ha som mål økt matvareberedskap og matsuverenitet, slik at den norske bonden kan få produsere mest mulig mat på norske ressurser. Å ha rett og plikt til å produsere mat for befolkningen er en viktig verdi. Spesielt i verdenssammenheng. Frihandelsavtaler gjør ofte skade for et lands egen matproduksjon, et land sin matsuverenitet og matsikkerhet. Et lands egen matproduksjon og hele infrastrukturen som hører til, blir ødelagt når et annet land får rett til å eksportere produkter til en lavere pris.

Nei til EU forventer at landbruks- og matminister Olaug Bollestad klargjør at en økning av de totale tollfrie kvotene for landbruksvarer inn til Norge må være uaktuelt, og at regjeringen stiller seg bak dette.

Nei til EU mener Norge må kreve at britene selv forhandler med EU om å ta med sin andel av de tollfrie kvotene som EU har til Norge.

Nei til EU har tidligere etterlyst en gjennomgang av norsk holdning og praksis til artikkel 19-forhandlingene av ulike regjeringer, som har ført til at landbruket i Norge unødvendig har blitt fratatt vesentlige produksjonsmuligheter. Dette har ført til stor skade og undergraver det norske landbruket. Da EØS-avtalen ble inngått, var det en forutsetning at landbruket skulle holdes utenfor og ikke skulle bli skadelidende. Utviklingen i svensk landbruk med stor import av kjøtt- og meieriprodukter viser at dette var en klok beslutning. Men samtidig ser vi at artikkel 19-forhandlingene, med stadig økte tollfrie kvoter for EU, har ført til en omfattende undergraving av norsk landbruk.

Etter ordlyden i EØS-avtalens artikkel 19 er målet en gradvis liberalisering, der handelen skal være til gjensidig fordel. Utviklingen har blitt ensidig til EUs fordel. I 2020 hadde Norge et handelsunderskudd overfor EU på 44 milliarder kroner for landbruksvarer. Den stadig økende ubalansen i handelen med EU er en trussel mot norsk matproduksjon og titusenvis av arbeidsplasser i landbruk og industri over hele landet.

Brexit har redusert EUs størrelse på alle måter, og endret forutsetningene for de betydelige tollfrie kvotene som EU har fått for landbruksvarer. Regjeringen bør nå kartlegge hvordan forutsetningene i artikkel 19 har blitt brutt gjennom den ensidige handelsutviklingen til fordel for EU. Nei til EU mener at dette sammen med den nye situasjonen etter brexit vil gjøre det legitimt for Norge å kreve reduksjon i EUs kvoter. Hvis Norge gir Storbritannia økte konsesjoner på landbruk, frykter vi at EU vil kreve enda større kvoter ved neste forhandlingsrunde med Norge.

Innrømmelser på landbruksområdet kan skade norsk landbruk både gjennom økt import fra Storbritannia og økt press fra EU i framtidige artikkel 19-forhandlinger. Koronapandemien har økt forbrukernes interesse for norsk mat og bruddet i årets jordbruksforhandlinger har vist behovet for å styrke norsk matproduksjon. I denne situasjonen er det uforståelig om den norske regjeringen gir bort arbeidsplasser til Storbritannia. Nei til EU krever at regjeringen ikke gir fra seg norsk matproduksjon og framtidige arbeidsplasser over forhandlingsbordet til Storbritannia.

Stort bilde i toppen: Einar Frogner på Nei til EUs landsmøte i 2020. (Foto: Nei til EU.)

reLATERT

Se alle arrangementer

Storbritannias økonomi vokser, og eksporten til EU har økt siden brexit

09. sep. 2021

Nye handelstall viser kraftig vekst i Storbritannias eksport til EU i årets andre kvartal. Den britiske økonomien er forventet å vokse mer enn i euro-landene.

Handelsavtalen er EU tjent med

08. sep. 2021

Norges forhold til EU bør ikke styres av frykt og skremsler, men av muligheter for å styrke det norske folkestyret, kontrollen over arbeidslivet, bærekraftig næringsutvikling og et jevnbyrdig handelsforhold.

Departement for feilinformasjon

30. aug. 2021

Hvor mange Solberg-statsråder trengs for å svare riktig om EØS og handel?

Et handelsdogme for fall

12. aug. 2021

Handelsavtalene til Sveits og Storbritannia gir politisk kontroll på et nivå som ikke er mulig med EØS.

3 grunner til trygge arbeidsplasser uten EØS

05. juli 2021

De aller fleste land handler med EU uten en EØS-avtale.

Grunnløs brexit-fobi

01. juli 2021

Nei til EU svarer Norsk Industri (NHO), som advarer mot at Norge trekker positive lærdommer av brexit og inngår et jevnbyrdig handelsforhold med EU.

Fem positive ting ved brexit

26. juni 2021

Siden NRK velger å fokusere på fem angivelige forverringer etter brexit, tillater vi oss å trekke fram fem positive følger av at Storbritannia har forlatt Den europeisk unionen.

Standpunkt 5-2017

15. juni 2021

Standpunkt 5-2017, publisert september 2017

Demokrati og folkestyre må sikres handlingsrom 

10. juni 2021

Uttalelse fra Rådsmøtet i Nei til EU, 5. juni 2021.

Svenske erfaringer viser at det er viktig for norsk landbruk å være utenfor EU 

10. juni 2021

Uttalelse vedtatt på rådsmøte i Nei til EU 5. juni 2021  

Ny handelsavtale med Storbritannia

08. juni 2021

Den nye avtalen gir bedre vilkår for norsk eksport av sjømat, men britene har fått kvoter for svin, kylling og grønt som undergraver norsk landbruk. Nå er det ekstra nødvendig at regjeringen krever reduksjon i EUs tollfrie kvoter for landbruksvarer.

Svensk jordbruk - 25 år i EU

27. mai 2021

Redusert sjølforsyning og internasjonalisering er resultatet etter den kraftige omlegginga av landbrukspolitikken i Sverige.