Sau i Brenna, Lofoten.

Regjeringen ønsker å overkjøre landbruket og miljøet

Vi ønsker en avtale som kommer folk og klima til gode - ikke en som bare tjener snevre økonomiske interesser.

Handelsavtalen mellom EU og Mercosur-landene i Sør-Amerika ble signert fredag 6. desember. Dette skjer i etterkant av store bondedemonstrasjoner mot avtalen i Europa.

Avtalen blir kritisert fordi den kan føre til at europeiske bønder blir utkonkurrert av det søramerikanske landbruket på blant annet storfekjøtt, og for dens enorme belastning på klima og natur. Signeringen av avtalen mellom EU og Mercosur kan legge press på ferdigstillingen av en lignende avtale mellom EFTA og Mercosur-landene.

Vi er bekymret for hvordan EFTAs handelsavtale vil påvirke det lokale landbruket både i Mercosur-landene og i Norge. I Sør-Amerika konkurrerer den sterke agrobusinesssektoren med småbønder og urfolkssamfunn. Dette fører til stadig større konsentrasjon av jordeiendom, samt betydelige naturødeleggelser.

Det importeres allerede mer kjøtt til Norge enn det som er nødvendig basert på vårt forbruk. Dersom EFTA-Mercosur-avtalen fører til lavere toll på kjøttprodukter fra Sør-Amerika, vil dette både være et tap for norsk landbruk, regnskogen, småbønder og andre utsatte samfunnsgrupper i Sør-Amerika.

Torsdag 28. november la næringsministeren frem sin handelspolitiske redegjørelse. Denne redegjørelsen gjør oss urolige for hva avtalen kommer til å bety for norske bønder, da Myrseth ikke nevnte bønder som en prioritering når det kommer til handelspolitikk.

Myrseth virket også svært begeistret for frihandel, og vi ser dette som et faretegn for norsk jordbrukssuverentitet og landets matsikkerhet.

Videre mener vi regjeringen ikke tar hvordan avtalen vil gå på bekostning av klima og miljø på alvor. Mange av varene som eksporteres fra Mercosur-landene har historisk ført til avskoging av Amazonas og andre kritiske naturområder.

Det er fortsatt store problemer med avskoging i disse områdene. Eksempelvis brant det så kraftig i Amazonas i sommer at 60 prosent av Brasil ble dekket av røyk, et område som tilsvarer nesten halvparten av Europa. En frihandelsavtale kommer til å legge enda mer press på slike sårbare naturområder.

Handelsavtalen vil føre til økt eksport og import av transporttjenester, kunstgjødsel og tropiske jordbruksvarer. Det vil føre til økte CO2-utslipp, uten at avtalen tar høyde for det.

Hvis vi skal ha en handelsavtale med Mercosur-landene må vi være sikre på at denne avtalen garanterer beskyttelse for norsk jordbruk, samtidig som den tar klima, miljø og grunnleggende menneskerettigheter i Mercosur-landene på alvor.

Vi kan ikke nøye oss med et svakt kapittel på bærekraft. Bærekraft må være sentralt i avtalen, og det må inkluderes konkrete mekanismer for å holde selskaper ansvarlige for menneskerettighetsbrudd, avskoging og annen klima- og miljøfiendtlig adferd.

Dette er en sak som bringer bonde-, solidaritets- og miljøorganisasjoner sammen. Vi ønsker en god avtale som kommer folk og klima til gode, i alle landene, ikke som bare tjener snevre økonomiske interesser.

Hvis dette ikke er mulig, håper vi at avtalen mellom EFTA og Mercosur ikke blir underskrevet.

Innlegget ble først publisert hos nationen 01.01.25

 

Stort bilde i toppen: Sau i Brenna, Lofoten. (Fredrik Norum/Creative commons-lisens https://www.flickr.com/photos/incredifred/3781748944/)

reLATERT

Se alle arrangementer

EUs karbontoll låser norsk industri til EUs marked 

07. jan. 2025

Regjeringen har vedtatt at Norge skal bli med i EUs nye karbontoll, også kalt CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism). Dette vil svekke konkurransekraften til norsk eksportindustri på verdensmarkedet og føre til avindustrialisering.  

Takk for maten

06. jan. 2025

Aldri vil jeg bytte bort svineribba med biff fra Belgisk blå.

EU og Mercosur har underskrevet gigaavtale!

06. des. 2024

Naturen, småbøndene og klima taper med EU-Mercosur-avtalen.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Norge som sjølstendig stemme i verdenssamfunnet 

26. nov. 2024

Utenfor EU og EØS har Norge en friere stemme som kan brukes uten å hemmes av stormaktenes interesser.

Beredskap og tryggleik i eit uroleg Europa krev nasjonal politisk kontroll

25. nov. 2024

Tryggleikspolitikken har vorte ei meir aktuell problemstilling i forholdet mellom Norge og EU. Delar av ja-rørsla ønsker at Norge skal knyte seg tettare til EU militært.

– Landbruket er sterkt påvirket av EØS-avtalen

19. nov. 2024

Landbruket skulle holdes utenfor EØS-avtalen, men næringen merker likevel konsekvensene, viser høringsuttalelser om EØS-utredningen. Importen av landbruksvarer fra EU har økt kraftig. Norge har fått et mindre handlingsrom på mat- og veterinærområdet.

Et varsko for Norge – EU tilsidesetter Green Deals miljøkrav på grunn av høye energipriser 

19. nov. 2024

Norge må derfor etablere egen politikk på klima- og miljøområdet utenfor EU, utenfor EØS, tilpasset norske forhold, og der vi samarbeider internasjonalt gjennom bilaterale avtaler. 

Opptrapping for landbruket utenfor EU

05. nov. 2024

– Grensekontroll og suverenitet over landbrukspolitikken kan det ikke forhandles om. Det må EU forstå, fastslo Beat Röösli i Det sveitsiske bondelaget på Nei til EUs landbrukskonferanse.

EU taper konkurransekraft

28. okt. 2024

EUs økonomiske styrke har blitt dramatisk svekket i forhold til Kina og USA. Mottiltakene som lanseres vil svekke folkestyre og handlingsrom.

Et nei til EU for klima og miljøet

28. okt. 2024

Verden må gjennom store endringer for å ta vare på naturen og klimaet. Klimapolitikken må forankres i folkelig støtte og medbestemmelse for at vi skal få til endringene.

Strømkrisa

15. okt. 2024

Strøm