Mens Europa svarer på Trumps tolltrusler med diplomati, er enkelte her hjemme mer opptatt av å skvise Norge inn i EU.
Regjeringskrisen var knapt over før vi fikk et nytt ord på gjentatt avspilling i det politiske ordskiftet: skvis. Fordi Norge er utenfor EUs tollunion, kan vi havne i en skvis mellom EU og USA, er budskapet fra blant andre utenriksminister Espen Barth Eide og Høyres Ine Eriksen Søreide.
Hvem har vel lyst til å bli skviset? Bare det å uttale ordet er ekkelt nok. Alle som har dykket vet at en skvis kan gjøre vondt. Hvis du ikke utligner lufttrykket godt nok, blir det et press på øret som kan sprenge trommehinnene. Jeg opplevde det selv da jeg dykket med en forkjølelse som satt litt i. Resultatet ble skvis, med dotter i ørene og sus og brus. Det ble en drøy uke med et ganske spesielt ekkokammer.
Reaksjonene fra EU har vært avmålte etter at Donald Trump på mandag signerte en presidentordre om 25 prosent toll på stål og aluminium som importeres til USA. Tollsatsene skal iverksettes 12. mars. Etter hastemøtet for EU-landenes handelsministre på onsdag, er budskapet at EU prioriterer forhandlinger med USA fremfor å varsle mottiltak. En anonym møtedeltager siteres av Reuters på at det nå gjelder «å holde hodet kaldt». Den samme tilnærmingen ser vi også fra Storbritannia.
Her hjemme mener derimot Ine Eriksen Søreide, i et intervju med VG på onsdag, at regjeringen nå må innføre EU-regler raskere og legge på bordet en formalisert avtale med EU om toll-tiltak som EU ikke en gang har varslet at de vil innføre. Krisemaksimeringen er et dårlig skjult utspill om at Norge burde bli med i EU.
Det er ikke godt å vite om tollordren er Trumps mål eller en taktisk manøver. Måneden frem til tollen skal iverksettes vil bli preget av forpostfektninger og forhandlinger.
Trumps aggressive handelspolitikk gir usikkerhet også for norske bedrifter, for eksempel Norsk Hydro med virksomhet i tollutsatte Canada og Mexico, men som i tillegg har produksjon i USA. Utspillet om toll på stål og aluminium har så langt ikke skapte uro i markedene.
Lavere priser for stål og aluminium, som er forventet på verdensmarkedet hvis tollen blir iverksatt, er krevende uavhengig av om Norge er i eller utenfor EUs tollunion. Spørsmålet er om det har fordeler at Norge har en egen handelspolitikk, eller om det er en ulempe.
Når det gjelder handel med USA, er situasjonen ulik for Norge og EU. USA har et handelsunderskudd med EU. Trump har særlig trukket frem importen av biler fra EU, dominert av tyske bilmerker, som et problem. For å «rette opp» handelsbalansen vil Trump at EU skal kjøpe flere amerikanske biler, samt mer flytende gass, mat og våpen fra USA.
Norge importerer derimot mer fra USA enn vi eksporterer. Hvis man skal ta Trump på ordet, tilsier vårt handelsunderskudd at Norge kan få unntak fra tollen, slik det har vært nevnt for Australia. Norsk eksport av stål og aluminium til USA er uansett ikke så stor, selv om det er et milliardbeløp.
EU har allerede signalisert vilje til å kjøpe mer flytende gass og våpen fra USA. I tillegg tyder mye på at EU vil gjøre felles sak med USA mot Kina. Dette vil bli et nøkkelpunkt for å dempe konflikten mellom EU og USA.
I tillegg til å stryke Trump med håret, diskuterer EU ulike motreaksjoner. Mest målrettet er det å gjeninnføre straffetoll på erkeamerikanske produkter som Levi’s bukser, bourbon whisky og motorsykler fra Harley Davidson. EU påla en slik toll som treffer produkter fra republikanernes kjerneområder, da Trump i 2018 innført toll på stål og aluminium. Reguleringer rettet mot de store amerikanske teknologiselskapene er også aktuelt.
Hvis USAs toll destabiliserer verdensmarkedet, og gjør at stål og aluminium fra ulike deler av verden selges til dumpingpris i EU, først da kan EU innføre en generell toll. Det er en type beskyttelsestiltak som WTO-reglene åpner for, men da må situasjonen være kritisk for produsentene i EU.
Både EØS-avtalen og handelsavtalen fra 1973 fastsetter tollfrihet for industrivarer mellom Norge og EU. EØS-avtalen artikkel 10 har et klart forbud mot å innføre toll. Samtidig åpner EØS-avtalen artikkel 112 for beskyttelsestiltak, men det må foreligge alvorlige økonomiske problemer.
Det er et prinsipp i WTO at beskyttelsestiltak skal gjelde likt for alle tredjeland, og det er ikke opplagt hvor godt rettslig vern EØS-avtalen da gir. Likevel forhandlet Norge i 2018 frem et unntak fra den tollen EU da innførte på stål.
Om det blir nødvendig, er det sannsynlig med tilsvarende unntak for Norge også nå. Ikke på grunn av EØS-avtalen, men fordi dette er i EUs egen økonomiske interesse. Norge leverer 40 prosent av aluminiumen som blir brukt i EU, en råvare EU definerer som kritisk nødvendig. Toll på aluminium fra Norge vil øke kostnadene for EUs eget næringsliv. Ettersom USA har blokkert oppnevningen av dommere til WTOs appellorgan, kan heller ikke andre land som eventuelt mener seg forbigått angripe en avtale mellom EU og Norge i WTO.
Én ting lærte jeg av mitt lille dykkeruhell: Skvisen går over. Øret ble like bra igjen, men det gjaldt å ha is i magen.
Artikkelen er trykt i Klassekampen 15. februar 2025 med overskriften «Norge må holde hodet kaldt».
