– Respektér lokaldemokratiet, krever islandsk og norsk nei-bevegelse

Heimssyn og Nei til EU forlanger at den islandske og norske regjering straks trekker tilbake sin henstilling til EU om å innskjerpe en meldeplikt som vil vingeklippe det lokale sjølstyret.

«Med forundring og vantro registrerer vi at Island og Norge på vegne av EØS-EFTA-statene aktivt oppfordrer EU-institusjonene til å ta i bruk en ny "varslingsprosedyre (som) ville bidra til bedre regulering på nasjonalt nivå og være til gunst for Det indre tjenestemarked" og "mer effektivt sikre samsvar med EU / EØS-lovgivning".»

Dette skriver islandske Heimssyn og norske Nei til EU i en fellesuttalelse.

Varslingsprosedyren (meldeplikten) innebærer at et EU-godkjent byråkratisk apparat skal saumfare forslag og bruke rødblyant før kommunale eller fylkeskommunale organer i det hele tatt får si sin mening og fatte vedtak.  

«En slik prosedyre er hån mot demokratisk valgte institusjoner»

«En slik prosedyre er hån mot demokratisk valgte institusjoner og ideen om lokalt sjølstyre i EU, for ikke å snakke om land som våre, som ikke en gang er medlemmer av EU», sier Heimssyn og Nei til EU i uttalelsen.

De to organisasjonene gir full støtte til utsendinger fra lokale og regionale myndigheter i Norge og Island som deltok på EFTA-forumet i Brussel i desember 2019. I en egen uttalelse oppfordrer Forumet EU-rådet og EU-parlamentet innstendig om ikke å vedta et forslag til meldepliktsdirektiv som kan komme til å krenke lokale beslutningsprosesser.

Heimssyn og Nei til EU krever at Island og Norge, på vegne av EFTA-statene i EØS, øyeblikkelig trekker tilbake sin anmodning til EU om å innskjerpe Tjenestedirektivet ytterligere gjennom nye krav om meldeplikt. I likhet med en rekke kommuner og organisasjoner i EU, mener Heimssyn og Nei til EU at forslaget er i strid med EUs eget såkalte nærhetsprinsipp og at det kan være en omgåelse av topilarsystemet i EØS.

Fakta om forslaget til innskjerpet meldeplikt

  • Direktivforslaget fra 2016 [COM(2016) 821)] strammer inn hvordan Tjenestedirektivet skal forstås og håndheves i de enkelte medlemslanda, også på lokalt nivå. «Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske demokratiske tradisjonen», kommenterte Nei til EU i februar 2019.
  • I en såkalt EØS EFTA-kommentar 15. februar 2019 ber EFTAs faste komité EU om å stramme inn varslingsprosedyren og håndhevingsreglene innenfor Tjenestedirektivets virkeområde.
  • LO understreket i sin høringsuttalelse i april 2017 at «en viktig endring i forhold til dagens regelverk er at EØS-statene nå vil pålegges å melde fra om lov- og forskriftsendringer minst tre måneder før de vedtas. LO er sterkt bekymret for at dette vil innebære en utilbørlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser».
  • I 2009 ble de daværende Stoltenberg-regjeringen presset til å ta inn en protokolltilførsel da Tjenestedirektivet skulle vedtas som norsk lov: «Norge understreker at nasjonale myndigheter fortsatt har kompetanse til å avgjøre i hvilken utstrekning tjenester skal ytes av det offentlige, hvordan tjenestene skal organiseres og finansieres, samt hvilke spesifikke forpliktelser de skal underlegges.»
  • Kommuneloven slår fast at «Hver kommune og fylkeskommune er et eget rettssubjekt og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar».

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyttig og godt møte med Fagforbundet

19. feb. 2020

Fagforbundet og Nei til EU deler bekymringen over at kommunal virksomhet presses til å tilby tjenester på ordinære markedsvilkår.

Siste sjanse for å stoppe ACER. Gi ditt bidrag!

11. feb. 2020

– Vi gir oss ikke! Lagmannsretten, bak meg her, skal snart avgjøre anken vår. Din støtte vil gjøre det mulig for Nei til EU å føre ACER-saken videre, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Unødvendig utskilling av offentlige tjenester

11. feb. 2020

Oslo Economics har levert sin andre rapport om Hjelmengutvalget. Forslaget er at offentlige virksomheter med omsetning over 12 millioner kroner skal skilles ut som bedrifter.

Bokomtale: Hjelp, vi er i EU

07. feb. 2020

Kunne denne boka like gjerne hatt tittelen: Hjelp, vi er i Frankrike? Dette spørsmålet dukka opp i tankane mine fleire gonger under lesinga av boka til Ingrid Grønli Åm.

Europas demokratiske utfordringer

05. feb. 2020

Demokratiet er truet over hele Europa, men etter Brexit står det på tryggere grunn i Storbritannia enn i mange av EUs kjerneland.

ACER-søksmålet: EØS-avtalen har skapt en ny situasjon i norsk rett

04. feb. 2020

Nei til EU mener at EØS-avtalen har skapt en ny rettslig situasjon i Norge, og forholdet til Grunnloven kan ikke håndteres internt i forvaltningen uten adgang til rettslig prøving. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om ACER-søksmålet kan fremmes eller ikke.

Trondheimskonferansen utfordrer EØS-avtalen

04. feb. 2020

Med godt over 600 tillitsvalgte samlet til felles ordskifte er Trondheimskonferansen ei kraft å regne med i fagbevegelsen.

Nye ACER-forordninger

03. feb. 2020

De sa at ACER bare hadde myndighet på tekniske spørsmål. Men det hender at "tekniske spørsmål" har stor betydning for samfunnet.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

03. feb. 2020

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

– Brexit er en seier for demokratiet

31. jan. 2020

Storbritannia forlater EU fredag 31. januar. Det er en historisk hendelse at et land melder seg ut av EU, og det er ekstra utfordrende for EU at det er en av stormaktene i Europa som går ut.

EØS og sosial dumping på Trondheimskonferansen 2020

31. jan. 2020

Nei til EU deltar på Trondheimskonferansen 2020 med eget førseminar og sterkt i programmet. – Sosial dumping og et uryddig arbeidsliv stadig gjør at flere blir kritiske til EØS-avtalen, sa generalsekretær Thomas Haug i åpningen av seminaret.

Ingen vei tilbake

31. jan. 2020

Da ble det altså slik. Storbritannia forlater EU. Wow.