– Respektér lokaldemokratiet, krever islandsk og norsk nei-bevegelse

Heimssyn og Nei til EU forlanger at den islandske og norske regjering straks trekker tilbake sin henstilling til EU om å innskjerpe en meldeplikt som vil vingeklippe det lokale sjølstyret.

«Med forundring og vantro registrerer vi at Island og Norge på vegne av EØS-EFTA-statene aktivt oppfordrer EU-institusjonene til å ta i bruk en ny "varslingsprosedyre (som) ville bidra til bedre regulering på nasjonalt nivå og være til gunst for Det indre tjenestemarked" og "mer effektivt sikre samsvar med EU / EØS-lovgivning".»

Dette skriver islandske Heimssyn og norske Nei til EU i en fellesuttalelse.

Varslingsprosedyren (meldeplikten) innebærer at et EU-godkjent byråkratisk apparat skal saumfare forslag og bruke rødblyant før kommunale eller fylkeskommunale organer i det hele tatt får si sin mening og fatte vedtak.  

«En slik prosedyre er hån mot demokratisk valgte institusjoner»

«En slik prosedyre er hån mot demokratisk valgte institusjoner og ideen om lokalt sjølstyre i EU, for ikke å snakke om land som våre, som ikke en gang er medlemmer av EU», sier Heimssyn og Nei til EU i uttalelsen.

De to organisasjonene gir full støtte til utsendinger fra lokale og regionale myndigheter i Norge og Island som deltok på EFTA-forumet i Brussel i desember 2019. I en egen uttalelse oppfordrer Forumet EU-rådet og EU-parlamentet innstendig om ikke å vedta et forslag til meldepliktsdirektiv som kan komme til å krenke lokale beslutningsprosesser.

Heimssyn og Nei til EU krever at Island og Norge, på vegne av EFTA-statene i EØS, øyeblikkelig trekker tilbake sin anmodning til EU om å innskjerpe Tjenestedirektivet ytterligere gjennom nye krav om meldeplikt. I likhet med en rekke kommuner og organisasjoner i EU, mener Heimssyn og Nei til EU at forslaget er i strid med EUs eget såkalte nærhetsprinsipp og at det kan være en omgåelse av topilarsystemet i EØS.

Fakta om forslaget til innskjerpet meldeplikt

  • Direktivforslaget fra 2016 [COM(2016) 821)] strammer inn hvordan Tjenestedirektivet skal forstås og håndheves i de enkelte medlemslanda, også på lokalt nivå. «Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske demokratiske tradisjonen», kommenterte Nei til EU i februar 2019.
  • I en såkalt EØS EFTA-kommentar 15. februar 2019 ber EFTAs faste komité EU om å stramme inn varslingsprosedyren og håndhevingsreglene innenfor Tjenestedirektivets virkeområde.
  • LO understreket i sin høringsuttalelse i april 2017 at «en viktig endring i forhold til dagens regelverk er at EØS-statene nå vil pålegges å melde fra om lov- og forskriftsendringer minst tre måneder før de vedtas. LO er sterkt bekymret for at dette vil innebære en utilbørlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser».
  • I 2009 ble de daværende Stoltenberg-regjeringen presset til å ta inn en protokolltilførsel da Tjenestedirektivet skulle vedtas som norsk lov: «Norge understreker at nasjonale myndigheter fortsatt har kompetanse til å avgjøre i hvilken utstrekning tjenester skal ytes av det offentlige, hvordan tjenestene skal organiseres og finansieres, samt hvilke spesifikke forpliktelser de skal underlegges.»
  • Kommuneloven slår fast at «Hver kommune og fylkeskommune er et eget rettssubjekt og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar».

reLATERT

Se alle arrangementer

Vilkårene for kraftmarkedet dramatisk endret

23. des. 2024

Nei til EU sier nei til ny Danmarkskabel når Skagerrak 1 og 2 når sin tekniske levealder.

Hva er det EØS ikke omfatter?

20. des. 2024

Det er bare det indre markedet Norge har tilsluttet seg i og med EØS.

Folkets stemme er sterkere enn elitens drømmer

20. des. 2024

30 år etter vi sa nei til EU, bør Norge være stolt over å velge folkestyre framfor mangel på demokratisk kontroll.

Flau bris med høy pris

16. des. 2024

Skyhøye strømpriser skyldes ikke bare vindstille i Tyskland, det er et kraftmarked som har kortsluttet.

Nei til EU krever veto mot EUs fjerde energipakke!  

12. des. 2024

Igjen går strømprisen løpsk. I dag blir strømmen det dyreste den har vært siden 2009, med en makspris på 13,17 kroner i Sør- og Sørvest-Norge. Det er på tide å ta tilbake kontrollen over krafta!  

Nå kommer EUs Arbeidsmarkedsmyndighet, ELA

10. des. 2024

Myndigheten til European Labour Authority (ELA) spenner vidt innenfor arbeidsliv og trygder. ELA-regelverket er nå til behandling i Stortinget.

Ti bud for et nytt nei

05. des. 2024

I 94 var nei-sidens kjerneargumenter miljø, solidaritet og folkestyre. Finnes det fortsatt gode, grønne og solidariske argumenter mot norsk EU-medlemskap?

Tid for handling: Ta tilbake kontroll på krafta

02. des. 2024

Vi ønsker å reise full oppmerksomhet om forvaltningen av kraftressursene og norsk kraftpolitikk inn mot stortingsvalget 2025 under parolen ‘Krafta er vår – ta tilbake demokratisk kontroll over strømprisene’.

Nei til EU vil reise kampen mot EØS inn mot stortingsvalget

02. des. 2024

Nei til EU vil presse på for en kritisk debatt om EØS-avtalen. En avtale som underminerer selve folkestyret, og som har i seg ødeleggende elementer for norsk samfunnsliv.

Aprilsnarr i januar  

02. des. 2024

EU må kunne sies å være på nedtur – og rystes av de nye høyrepartiene.  Jeg synes derfor at påstanden om «det sosiale EU» som aprilsnarr er en god metafor. 

Krever at handlingsrommet brukes

29. nov. 2024

- Det lokale selvstyret må hensyntas, er budskapet både fra KS og fylkeskommuner i høringen om EØS-utredningen. En rekke uttalelser krever at handlingsrommet brukes.

Stilte regjeringen til veggs på EU og EØS

28. nov. 2024

SVs stortingsgruppe markerte 30-årsjubileet for folkeavstemningen i 1994 med å stille regjeringen en rekke EU- og EØS-spørsmål i spørretimen på Stortinget.