Gå til hovedinnhold
Jan R. Steinholt, politisk rådgiver i Nei til EU
24. jan. 2020
Jan R. Steinholt, politisk rådgiver i Nei til EU

– Respektér lokaldemokratiet, krever islandsk og norsk nei-bevegelse

24. jan. 2020
Uttalelse
EUs utvikling
EØS
Heimssyn og Nei til EU forlanger at den islandske og norske regjering straks trekker tilbake sin henstilling til EU om å innskjerpe en meldeplikt som vil vingeklippe det lokale sjølstyret.

«Med forundring og vantro registrerer vi at Island og Norge på vegne av EØS-EFTA-statene aktivt oppfordrer EU-institusjonene til å ta i bruk en ny "varslingsprosedyre (som) ville bidra til bedre regulering på nasjonalt nivå og være til gunst for Det indre tjenestemarked" og "mer effektivt sikre samsvar med EU / EØS-lovgivning".»

Dette skriver islandske Heimssyn og norske Nei til EU i en fellesuttalelse.

Varslingsprosedyren (meldeplikten) innebærer at et EU-godkjent byråkratisk apparat skal saumfare forslag og bruke rødblyant før kommunale eller fylkeskommunale organer i det hele tatt får si sin mening og fatte vedtak.  

«En slik prosedyre er hån mot demokratisk valgte institusjoner»

«En slik prosedyre er hån mot demokratisk valgte institusjoner og ideen om lokalt sjølstyre i EU, for ikke å snakke om land som våre, som ikke en gang er medlemmer av EU», sier Heimssyn og Nei til EU i uttalelsen.

De to organisasjonene gir full støtte til utsendinger fra lokale og regionale myndigheter i Norge og Island som deltok på EFTA-forumet i Brussel i desember 2019. I en egen uttalelse oppfordrer Forumet EU-rådet og EU-parlamentet innstendig om ikke å vedta et forslag til meldepliktsdirektiv som kan komme til å krenke lokale beslutningsprosesser.

Heimssyn og Nei til EU krever at Island og Norge, på vegne av EFTA-statene i EØS, øyeblikkelig trekker tilbake sin anmodning til EU om å innskjerpe Tjenestedirektivet ytterligere gjennom nye krav om meldeplikt. I likhet med en rekke kommuner og organisasjoner i EU, mener Heimssyn og Nei til EU at forslaget er i strid med EUs eget såkalte nærhetsprinsipp og at det kan være en omgåelse av topilarsystemet i EØS.

Fakta om forslaget til innskjerpet meldeplikt

  • Direktivforslaget fra 2016 [COM(2016) 821)] strammer inn hvordan Tjenestedirektivet skal forstås og håndheves i de enkelte medlemslanda, også på lokalt nivå. «Pålegg om forhåndssensur står fjernt fra den norske demokratiske tradisjonen», kommenterte Nei til EU i februar 2019.
  • I en såkalt EØS EFTA-kommentar 15. februar 2019 ber EFTAs faste komité EU om å stramme inn varslingsprosedyren og håndhevingsreglene innenfor Tjenestedirektivets virkeområde.
  • LO understreket i sin høringsuttalelse i april 2017 at «en viktig endring i forhold til dagens regelverk er at EØS-statene nå vil pålegges å melde fra om lov- og forskriftsendringer minst tre måneder før de vedtas. LO er sterkt bekymret for at dette vil innebære en utilbørlig inngripen i nasjonale lovgivningsprosesser».
  • I 2009 ble de daværende Stoltenberg-regjeringen presset til å ta inn en protokolltilførsel da Tjenestedirektivet skulle vedtas som norsk lov: «Norge understreker at nasjonale myndigheter fortsatt har kompetanse til å avgjøre i hvilken utstrekning tjenester skal ytes av det offentlige, hvordan tjenestene skal organiseres og finansieres, samt hvilke spesifikke forpliktelser de skal underlegges.»
  • Kommuneloven slår fast at «Hver kommune og fylkeskommune er et eget rettssubjekt og kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar».

Relatert

Bygningsdirektivet

Bygningsdirektivet

30. jan. 2026Bygningsenergidirektivet

EU vedtok i 2024 et nytt direktiv som gjaldt energiforbruk i bygninger. Regjeringen har signalisert at de vil ha det inn i EØS avtalen. Det er derfor blitt sendt ut på høring.
Akershus Nei til EU har sendt inn et høringssvar som er kritisk til direktivet og hevder at vi heller må revidere norske regler og forskrifter, da forholdene er annerledes i Norge enn i europeiske land. Direktivet kan føre til store kostnader for vanlige folk og for bedrifter. Vi må heller oppnå energisparing ved å gi støtte og veiledning.