Tone Berg og resten av gjengen i Sør-Trøndelag Nei til EU står på stand og tar kampen for folkestyre og rettferdighet.
– Vi må minne folk på at vi ikke er utdatert som organisasjon. Vi er de som kjemper mot de største fraksjonene i politikken, og det er ikke bare høyresiden, det er halvparten av arbeiderpartiet også. Vi er tøffe, vi er fader ikke feige.
Folkestyre og rettferdighet
Folkestyre og rettferdighet står sentralt i sakene som styremedlem i Sør-Trøndelag Nei til EU, Tone Berg, er opptatt av om dagen. Sammen med andre i styret bruker hun lørdagen til å stå på stand i Trondheim.
– De viktigste kampene framover er EØS-avtalen og hvordan vi formidler sakene våre. Vi er en organisasjon som jobber med de viktigste demokratiske prosessene for at landet skal kunne stå på egne ben. Det er det vi faktisk kjemper for, og det med hele venstre fløy og halve arbeiderpartiet.
I tillegg til EØS-avtalen er Helseunionen et viktig tema de ønsker å formidle til forbipasserende.
– Jeg er veldig opptatt av rettferdig helse. I EUs Helseunion er det ikke enkeltindividet som står sterkt, der vil de som har penger få de beste tjenestene, sier Tone.
– Helsa er velferden i landet vårt, og hvis du må være avhengig av å ha rike foreldre for å kunne bli syk har vi et samfunn som ikke favner godt nok, fortsetter hun
ACER var starten
Tone Berg er et av flere aktive i Sør-Trøndelag Nei til EU. Hun involverte seg i fullt i Nei til EU for fem-seks år siden da ACER skulle avgjøres i Stortinget.
– Vi dro med nattoget ned til Oslo. Der var vi på seminar og møtte Dag Seierstad. Sammen gikk vi i slapseføre opp til Stortinget og stilte oss opp med plakater. Det var sterkt.
På den tiden visste hun ikke mye om ACER og visste ikke hvor omfattende kamp vi står i, men visste at det var viktig å engasjere seg.
– Jeg er veldig glad for at jeg ble med på det, for det har nesten blitt en livsstil å kjempe mot det byråkratiet. EU-parlamentet er ikke et folkestyre. Det må vi få fram.
Ja-siden kommer til å tape
Tone var ikke selv aktiv i EU-kampen i 1994, men husker godt hvor viktig kampen var.
– Jeg stemte nei til det som da het EF. Jeg var ung og småbarnsmor, men det var den største kampen jeg var med i, hvor jeg var med i en bevegelse og stemte nei for landet mitt. Det husker jeg tilbake på som noe veldig fint.
Hun ser ikke for seg at ja-siden kommer til å ønske å ta en ny EU-kamp mot en sterk nei-organisasjon og mener Nei til EU kommer til å stå støtt i de sakene vi setter på dagsorden.
– Vår måte å formidle på kommer til å gjøre at ikke ja-siden ønsker en ny EU-debatt. Vi skal legge så mange kort på bordet at de ikke får lyst på en ny battle, for den kommer de til å tape.