Nå er det altså 15 år siden det sist var ja-flertall på meningsmålingene.
– Å runde 15 år med nei-flertall på alle EU-målinger uansett hvem som har spurt, både motiverer og inspirerer meg. Samtidig er jeg ydmyk og takknemlig for at så mange fortsatt ser verdien i folkestyre og sjølråderett, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.
– Er det noe jeg har lært disse årene så er det at det lå en kjempeinnsats bak resultatet i begge folkeavstemningene. Folkestyre er et fantastisk ord, og det var som Dag Seierstad så fint sier det i tittelen på boka om Nei til EU: «Folket sa nei» og folket sier fortsatt nei!
Forspranget har krympet
Etter flere år med ja-flertall på meningsmålingene snudde trenden våren 2005. En viktig grunn til det var vanskene EU hadde med å få vedtatt sin nye grunnlov. Grunnlovsprosjektet havarerte da Nederland og Frankrike vraket grunnlovsforslaget i folkeavstemninger. Motstanden mot grunnloven viste at Nei til EU ikke er alene om å stå opp mot unionen. Så ble EU rammet av den økonomiske krisen, og EU-motstanden økte stabilt til mellom 70 og 80 prosent i flere år. De siste årene har flertallet krympet noe igjen.
– Det var fortsatt 60 prosent som svarte nei ved forrige måling. Mer enn dobbelt så mange som de 28 prosent som ville inn i EU.
– Ja, det svinger og ja, nei-prosenten har vært enda høyere enn den er i dag, men det var fortsatt 60 prosent av de spurte som svarte nei ved forrige måling, og det var mer enn dobbelt så mange som de 28 prosent som ville inn i EU, slår Kleveland fast.
Fortsatt viktig med EU-motstand
– Ved hver meningsmåling blir jeg ydmyk og takknemlig for alle dem som fortsatt ser verdiene med å stå utenfor EU og svarer nei til unionsmedlemskap, sier hun.
– Et annet poeng et at i et ja- eller nei-spørsmål vil målinger alltid svinge en del over tid – og det er vanlig at befolkningen er delt omtrent på midten. Det solide overtaket for nei-siden over så lang tid i dette spørsmålet er derfor ganske så unikt.
Kleveland mener vi har hatt flere saker de siste årene som viser verdien av å stå utenfor EU.
– Av de siste politiske sakene så ga ACER-saken en oppmerksomhet rundt sjølråderetten, og mange ble oppmerksomme på viktigheten av å bestemme i eget hus. Nå gir innføringen av EUs fjerde jernbanepakke stor bekymring.
Et styrket folkestyre
For fem år siden markerte Nei til EU ti år med nei-flertall med kakefest på kontoret, som også ble omtalt i Standpunkt. I år stoppet heimekontor og korona kakefesten. Men Kathrine Klevelands avslutning i Standpunkt-artikkelen står seg fortsatt godt.
– Med et stabilt nei-flertall i det norske folk i ti år, ser ikke medlemskapsdebatten ut til å komme opp med det første. Allikevel vil jeg poengtere at medlemsorganisasjonen vår heter Nei til EU, og at det å forebygge medlemskap i unionen alltid vil være det viktigste for organisasjonen vår.
