Feiret ett år nei-flertall. Daværende leder i Nei til EU Heming Olaussen feiret ett år med sammenhengende nei-flertall i april 2006. Ingen visste da at det var starten på 15 år med nei-flertall på alle meningsmålingene om EU-medlemskap.

15 år med flertall mot EU 

I april var det 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger som har spurt det norske folk om de ville stemme for eller mot norsk medlemskap i EU. 

Nå er det altså 15 år siden det sist var ja-flertall på meningsmålingene. 

– Å runde 15 år med nei-flertall på alle EU-målinger uansett hvem som har spurt, både motiverer og inspirerer meg. Samtidig er jeg ydmyk og takknemlig for at så mange fortsatt ser verdien i folkestyre og sjølråderett, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. 

– Er det noe jeg har lært disse årene så er det at det lå en kjempeinnsats bak resultatet i begge folkeavstemningene. Folkestyre er et fantastisk ord, og det var som Dag Seierstad så fint sier det i tittelen på boka om Nei til EU: «Folket sa nei» og folket sier fortsatt nei! 

Forspranget har krympet 

Etter flere år med ja-flertall på meningsmålingene snudde trenden våren 2005. En viktig grunn til det var vanskene EU hadde med å få vedtatt sin nye grunnlov. Grunnlovsprosjektet havarerte da Nederland og Frankrike vraket grunnlovsforslaget i folkeavstemninger. Motstanden mot grunnloven viste at Nei til EU ikke er alene om å stå opp mot unionen. Så ble EU rammet av den økonomiske krisen, og EU-motstanden økte stabilt til mellom 70 og 80 prosent i flere år. De siste årene har flertallet krympet noe igjen.

– Det var fortsatt 60 prosent som svarte nei ved forrige måling. Mer enn dobbelt så mange som de 28 prosent som ville inn i EU.

– Ja, det svinger og ja, nei-prosenten har vært enda høyere enn den er i dag, men det var fortsatt 60 prosent av de spurte som svarte nei ved forrige måling, og det var mer enn dobbelt så mange som de 28 prosent som ville inn i EU, slår Kleveland fast. 

Fortsatt viktig med EU-motstand

– Ved hver meningsmåling blir jeg ydmyk og takknemlig for alle dem som fortsatt ser verdiene med å stå utenfor EU og svarer nei til unionsmedlemskap, sier hun. 

– Et annet poeng et at i et ja- eller nei-spørsmål vil målinger alltid svinge en del over tid – og det er vanlig at befolkningen er delt omtrent på midten. Det solide overtaket for nei-siden over så lang tid i dette spørsmålet er derfor ganske så unikt.  

Kleveland mener vi har hatt flere saker de siste årene som viser verdien av å stå utenfor EU. 

– Av de siste politiske sakene så ga ACER-saken en oppmerksomhet rundt sjølråderetten, og mange ble oppmerksomme på viktigheten av å bestemme i eget hus. Nå gir innføringen av EUs fjerde jernbanepakke stor bekymring. 

Et styrket folkestyre

For fem år siden markerte Nei til EU ti år med nei-flertall med kakefest på kontoret, som også ble omtalt i Standpunkt. I år stoppet heimekontor og korona kakefesten. Men Kathrine Klevelands avslutning i Standpunkt-artikkelen står seg fortsatt godt. 

– Med et stabilt nei-flertall i det norske folk i ti år, ser ikke medlemskapsdebatten ut til å komme opp med det første. Allikevel vil jeg poengtere at medlemsorganisasjonen vår heter Nei til EU, og at det å forebygge medlemskap i unionen alltid vil være det viktigste for organisasjonen vår.

Standpunkt 2-2020

Denne artikkelen har stått på trykk i Standpunkt 2-2020.

Stort bilde i toppen: Feiret ett år nei-flertall. Daværende leder i Nei til EU Heming Olaussen feiret ett år med sammenhengende nei-flertall i april 2006. Ingen visste da at det var starten på 15 år med nei-flertall på alle meningsmålingene om EU-medlemskap. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Miljø og migrasjon i Europa

06. april 2021

Regjeringen omfavner EUs omstridte grensevaktbyrå Frontex og vil selge mer gass til Europa.

Spenner Norge fast i EUs sikkerhetsbelte

26. mars 2021

I verdensbildet til regjeringa er EU svaret på alt, også når det gjelder å sikre vår trygghet og frihet. Selv når EU krenker folkeretten og havretten, og dermed vitale norske interesser.

EU er ikke all verden

17. mars 2021

Mens Sverige, Danmark og Finland «sitter på gangen» når EU forhandler for medlemslandene, er Norge en aktiv og selvstendig part i det internasjonale samfunnet.

Demokratisk underskudd

16. mars 2021

EU flytter makten vekk fra folk. Hver dag foreslår EU ti nye lover om alt mellom himmel og jord, uten at befolkningen deltar. De fleste lar være å stemme i valg til EU-parlamentet.

Meningsmåling om EØS

15. feb. 2021

Sentios meningsmåling for februar viser en tilbakegang for de som støtter en frihandelsavtale framfor EØS.

Lemfeldig om EØS-avtalen

07. jan. 2021

Det er urovekkende hvis tidligere ESA-presidenter var uvitende om hva som lå i mandatet de hadde som voktere av EFTA-pilaren i EØS.

Obligatorisk knebøy for EU

19. nov. 2020

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide omfavner de globale ambisjonene til EU, og snakker ned den nye frihandelsavtalen med Storbritannia allerede før den foreligger.

Kleveland takker av etter seks år som leder

06. nov. 2020

I sin avskjedstale til Nei til EUs landsmøte oppsummerer Kathrine Kleveland seks begivenhetsrike år som leder for en organisasjon som kjemper for Grunnloven og folkestyret hver eneste dag.

Europeisk minstelønn – fra vondt til verre

02. nov. 2020

EU-kommisjonens forslag til minstelønnsdirektiv bryter med den norske modellen for lønnsforhandlinger. Det er dessuten vanskelig å se hva i dette direktivet som skal gi EU-borgere ei minstelønn å leve av.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Fire grunner til å si nei til EUs fjerde jernbanepakke

20. okt. 2020

Det er mange grunner til å være imot innføring av EUs fjerde jernbanepakke i Norge. Her er de fire viktigste.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.