Feiret ett år nei-flertall. Daværende leder i Nei til EU Heming Olaussen feiret ett år med sammenhengende nei-flertall i april 2006. Ingen visste da at det var starten på 15 år med nei-flertall på alle meningsmålingene om EU-medlemskap.

15 år med flertall mot EU 

I april var det 15 år med nei-flertall på alle meningsmålinger som har spurt det norske folk om de ville stemme for eller mot norsk medlemskap i EU. 

Nå er det altså 15 år siden det sist var ja-flertall på meningsmålingene. 

– Å runde 15 år med nei-flertall på alle EU-målinger uansett hvem som har spurt, både motiverer og inspirerer meg. Samtidig er jeg ydmyk og takknemlig for at så mange fortsatt ser verdien i folkestyre og sjølråderett, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU. 

– Er det noe jeg har lært disse årene så er det at det lå en kjempeinnsats bak resultatet i begge folkeavstemningene. Folkestyre er et fantastisk ord, og det var som Dag Seierstad så fint sier det i tittelen på boka om Nei til EU: «Folket sa nei» og folket sier fortsatt nei! 

Forspranget har krympet 

Etter flere år med ja-flertall på meningsmålingene snudde trenden våren 2005. En viktig grunn til det var vanskene EU hadde med å få vedtatt sin nye grunnlov. Grunnlovsprosjektet havarerte da Nederland og Frankrike vraket grunnlovsforslaget i folkeavstemninger. Motstanden mot grunnloven viste at Nei til EU ikke er alene om å stå opp mot unionen. Så ble EU rammet av den økonomiske krisen, og EU-motstanden økte stabilt til mellom 70 og 80 prosent i flere år. De siste årene har flertallet krympet noe igjen.

– Det var fortsatt 60 prosent som svarte nei ved forrige måling. Mer enn dobbelt så mange som de 28 prosent som ville inn i EU.

– Ja, det svinger og ja, nei-prosenten har vært enda høyere enn den er i dag, men det var fortsatt 60 prosent av de spurte som svarte nei ved forrige måling, og det var mer enn dobbelt så mange som de 28 prosent som ville inn i EU, slår Kleveland fast. 

Fortsatt viktig med EU-motstand

– Ved hver meningsmåling blir jeg ydmyk og takknemlig for alle dem som fortsatt ser verdiene med å stå utenfor EU og svarer nei til unionsmedlemskap, sier hun. 

– Et annet poeng et at i et ja- eller nei-spørsmål vil målinger alltid svinge en del over tid – og det er vanlig at befolkningen er delt omtrent på midten. Det solide overtaket for nei-siden over så lang tid i dette spørsmålet er derfor ganske så unikt.  

Kleveland mener vi har hatt flere saker de siste årene som viser verdien av å stå utenfor EU. 

– Av de siste politiske sakene så ga ACER-saken en oppmerksomhet rundt sjølråderetten, og mange ble oppmerksomme på viktigheten av å bestemme i eget hus. Nå gir innføringen av EUs fjerde jernbanepakke stor bekymring. 

Et styrket folkestyre

For fem år siden markerte Nei til EU ti år med nei-flertall med kakefest på kontoret, som også ble omtalt i Standpunkt. I år stoppet heimekontor og korona kakefesten. Men Kathrine Klevelands avslutning i Standpunkt-artikkelen står seg fortsatt godt. 

– Med et stabilt nei-flertall i det norske folk i ti år, ser ikke medlemskapsdebatten ut til å komme opp med det første. Allikevel vil jeg poengtere at medlemsorganisasjonen vår heter Nei til EU, og at det å forebygge medlemskap i unionen alltid vil være det viktigste for organisasjonen vår.

Standpunkt 2-2020

Denne artikkelen har stått på trykk i Standpunkt 2-2020.

Stort bilde i toppen: Feiret ett år nei-flertall. Daværende leder i Nei til EU Heming Olaussen feiret ett år med sammenhengende nei-flertall i april 2006. Ingen visste da at det var starten på 15 år med nei-flertall på alle meningsmålingene om EU-medlemskap. (Foto: Eivind Formoe)

reLATERT

Se alle arrangementer

Rekordlav oppslutning om EØS

10. mars 2024

Det er flere som er for en handelsavtale med EU enn EØS-avtalen, viser en ny meningsmåling. Mange er usikre.

Framtida er ikke i EU

13. feb. 2024

Aktivistene i Natur og ungdom har visst glemt at Norge hadde strengere miljøkrav enn EU før innlemmelsen av EØS-avtalen.

Naturen taper på et mineralkappløp

26. jan. 2024

Så langt har ikke EØS-direktivene reddet Førdefjorden, slik miljøorganisasjonene satset på gjennom Fjordsøksmålet. Derimot pusher EU på for at Norge skal utvinne mer mineraler, og det raskt.

Informasjonskampanje om EU og EØS

21. des. 2023

Fylkeslaget i Møre og Romsdal starter informasjonskampanje.

Store ulemper med euro for Norge

08. des. 2023

– Å miste egen valuta som buffer og å ikke kunne sette renten etter eget lands økonomiske situasjon fører til mange ulemper, sa Christian Anton Smedshaug i Nei til EUs sending 7. desember.

Krona for klima og arbeid

27. nov. 2023

Innføring av euro i Norge ville frata nye grønne næringer et formidabelt konkurransefortrinn.

Forsiktig utenriksminister på glatt føre

15. nov. 2023

Utenriksminister Espen Barth Eide sa i sin redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker at han ikke vil kutte svinger. Enn så lenge bruker han bare blinklyset.

Frykter en mer EU-positiv regjering med nye statsråder fra Europabevegelsen 

19. okt. 2023

Andreas Bjelland Eriksen som er den nye klima- og miljøministeren har tidligere bakgrunn fra Europeisk Ungdom sitt sentralstyre fra 2012 til 2013 og Espen Barth Eide, som er ny utenriksminister, har tidligere vært generalsekretær for Europabevegelsen.

Morellene velger vi selv

25. juli 2023

Hvorfor hige etter å spise kirsebær med EU når vi har herlige moreller?

Euro kan gjøre vondt verre

03. juli 2023

Hver gang krona svekkes, kommer ropene fra EU-tilhengerne om at Norge bør innføre euroen.

EØS og kommunen din

26. juni 2023

Når en kommune setter renhold eller renovasjon ut på åpent anbud, eller ikke kjøper poteter fra det lokale landbruket, er det ofte EØS-regler som er begrunnelsen. I EØS-avtalen finnes det likevel et handlingsrom som kommuner flest bruker lite.

Ernas EU-drøm i det blå  

29. mars 2023

Nei til EU er når som helst beredt til en omkamp om norsk EU-medlemskap. Vi har vunnet før – og frykter ikke omkamp!