25 år med EØS: de brutte forutsetningenes avtale

Det er i dag 25 år siden Stortinget godkjente EØS-avtalen, 16. oktober 1992. Siden er omkring 12 000 direktiver og forordninger fra EU innført. Det har endret det norske samfunnet på en rekke områder, også sektorer som skulle ligge utenfor EØS.

– Mange av de forutsetningene som stortingsflertallet la til grunn da EØS-avtalen ble godkjent for 25 år siden har vist seg å være feilaktige eller ikke fungere i praksis, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland. Hun legger til:

– Derfor må vi i dag si at EØS er de brutte forutsetningenes avtale. Den var heftig omstridt da den ble inngått og godkjent i 1992, og er blitt en verkebyll i norsk politikk. EØS-avtalen skulle respektere norsk suverenitet, og Norge skulle kunne avvise de reglene vi ikke ville ha. 25 år etter ser vi at Norge i flere saker har avgitt myndighet til EU og overvåkningsorganet ESA, og vetoretten er ikke blitt brukt for å sikre varige unntak.

Ny EØS-melding

På årsdagen for godkjennelsen av EØS-avtalen, utgir Nei til EU andre og siste del av EØS-meldingen ”25 år med EØS” . Del 2 omhandler konsekvenser for en rekke andre områder, som handel og økonomi, fiskeri, distriktspolitikk, samferdsel, miljø, helse og mattrygghet. Heftet tar også for seg EØS-avtalens prinsipper og beslutningsprosess, og drøfter hvordan avtalen utfordrer det nasjonale demokratiet. EØS-meldingen del 1 , utgitt i mai 2017, omhandlet særlig avtalens konsekvenser for arbeidsliv og samfunn.

EØS-melding del 2
EØS-melding del 2

Et hovedpoeng i meldingen er at Norge ikke trenger EØS-avtalen for å handle med EU. En større andel av eksporten fra norsk fastlandsindustri gikk til EU-land før EØS-avtalen enn hva tilfellet er i dag. Uten EØS-avtalen sikrer frihandelsavtalen og WTO-reglene fortsatt markedsadgang.

EØS-meldingen oppsummerer også noen av forutsetningene som Stortinget la til grunn da avtalen ble godkjent for 25 år siden, og påviser hvordan de er brutt. Brundtland-regjeringen garanterte for eksempel at hjemfallsretten for kraftverk ikke skulle bli berørt. Den betyr at eierskapet ”faller tilbake” til staten etter en viss tid. EFTA-domstolen bestemte derimot at EØS-reglene om etablering og investering i aller høyeste grad berører hjemfallsretten, og det norske regelverket måtte endres.

«Avtalen omfatter heller ikke helse- og sosialpolitikk...» skrev flertallet i utenriks- og konstitusjonskomiteen i 1992. Men EUs helsedirektiv, det såkalte pasientrettighetsdirektivet, er siden tatt inn i EØS-avtalen. Direktivet legger til rette for helsetjenester på tvers av landegrensene.

Debattmøte i Trondheim 18/10

Den nye EØS-meldingen lanseres på Litteraturhuset i Trondheim onsdag 18. oktober kl 19 , med et debattmøte der blant annet meldingens hovedforfatter Dag Seierstad innleder.

reLATERT

Se alle arrangementer

Mer myndighet til ACER

26. nov. 2020

Den nye ACER-forordningen gir EUs energibyrå rett til å etablere egne lokalkontor for oppfølging av EUs planer og regler i medlemslandene, også om landet selv ikke gir samtykke.

Obligatorisk knebøy for EU

19. nov. 2020

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide omfavner de globale ambisjonene til EU, og snakker ned den nye frihandelsavtalen med Storbritannia allerede før den foreligger.

Trussel mot norsk industri

16. nov. 2020

Energipakke 4 truer industrien og overlater kontroll med arvesølvet til EU.

Suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven og EØS-avtalens prinsipper

11. nov. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» suverenitetsavståelse i EØS-saker.

EØS må sies opp – Alternativer finnes 

11. nov. 2020

Etter over 25 år med EØS-avtalen må vi konkludere med at det beste alternativet til denne såkalte handelsavtalen er å si den opp og ta lovgivningsmyndigheten tilbake. 

Stillferdig advarsel fra ESA-presidenten

11. nov. 2020

ESA-presidenten advarer mellom linjene mot å la EU-byråene svekke to-pilarsystemet som EØS-avtalen hviler på.

Kleveland takker av etter seks år som leder

06. nov. 2020

I sin avskjedstale til Nei til EUs landsmøte oppsummerer Kathrine Kleveland seks begivenhetsrike år som leder for en organisasjon som kjemper for Grunnloven og folkestyret hver eneste dag.

ESA punkterer drosjenæringa

29. okt. 2020

Den nye Yrkestransportloven trer i kraft 1. november 2020, etter noen måneders koronautsettelse. Loven punkterer drosjenæringa slik vi kjenner den.

Den upraktiske EØS-avtalen

29. okt. 2020

Det er grunn til å håpe at Høyesterett ikke vil la «praktiske» hensyn veie tyngre enn Grunnlovens ord og EØS-avtalens forutsetninger, skriver Jan R. Steinholt i en replikk til Knut Arild Hareide i Aftenposten.

Ungarsk turbulens i luftfarten

27. okt. 2020

Er det noe Norge og flybransjen ikke trenger midt i en pandemi, er det en ny konkurrent med fagforeningsknusing som merkevare. Men i EØS er det uhindret konkurranse som rår.

Veksten i EØS-midlene – fra kompromiss til kontinuitet

26. okt. 2020

EØS-midlene Norge betaler har økt kraftig, men gir EØS-midlene Norge innflytelse på mottakerland i Sentral- og Øst-Europa? Det undersøker Jens Wroldsen Haugdal i en ny masteroppgave, som fikk fjorårets Dag Seierstad-stipend.

Mer eller mindre inngripende

23. okt. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» myndighetsoverføring i EØS-saker, med utgangspunkt i EUs fjerde jernbanepakke. Det kan få stor betydning for nasjonal suverenitet, Grunnlovens mindretallsvern og EØS-avtalen.