
Standpunkt: – Hva er problemet med prosedyreforordningen?
Podkast med Nei til EUs Alexander Fossen Lange og Morten Harper. I denne episoden av Standpunkt ser vi nærmere på EUs prosedyreforordning.

– Mange av de forutsetningene som stortingsflertallet la til grunn da EØS-avtalen ble godkjent for 25 år siden har vist seg å være feilaktige eller ikke fungere i praksis, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland. Hun legger til:
– Derfor må vi i dag si at EØS er de brutte forutsetningenes avtale. Den var heftig omstridt da den ble inngått og godkjent i 1992, og er blitt en verkebyll i norsk politikk. EØS-avtalen skulle respektere norsk suverenitet, og Norge skulle kunne avvise de reglene vi ikke ville ha. 25 år etter ser vi at Norge i flere saker har avgitt myndighet til EU og overvåkningsorganet ESA, og vetoretten er ikke blitt brukt for å sikre varige unntak.
På årsdagen for godkjennelsen av EØS-avtalen, utgir Nei til EU andre og siste del av EØS-meldingen ”25 år med EØS” . Del 2 omhandler konsekvenser for en rekke andre områder, som handel og økonomi, fiskeri, distriktspolitikk, samferdsel, miljø, helse og mattrygghet. Heftet tar også for seg EØS-avtalens prinsipper og beslutningsprosess, og drøfter hvordan avtalen utfordrer det nasjonale demokratiet. EØS-meldingen del 1 , utgitt i mai 2017, omhandlet særlig avtalens konsekvenser for arbeidsliv og samfunn.
Et hovedpoeng i meldingen er at Norge ikke trenger EØS-avtalen for å handle med EU. En større andel av eksporten fra norsk fastlandsindustri gikk til EU-land før EØS-avtalen enn hva tilfellet er i dag. Uten EØS-avtalen sikrer frihandelsavtalen og WTO-reglene fortsatt markedsadgang.
EØS-meldingen oppsummerer også noen av forutsetningene som Stortinget la til grunn da avtalen ble godkjent for 25 år siden, og påviser hvordan de er brutt. Brundtland-regjeringen garanterte for eksempel at hjemfallsretten for kraftverk ikke skulle bli berørt. Den betyr at eierskapet ”faller tilbake” til staten etter en viss tid. EFTA-domstolen bestemte derimot at EØS-reglene om etablering og investering i aller høyeste grad berører hjemfallsretten, og det norske regelverket måtte endres.
«Avtalen omfatter heller ikke helse- og sosialpolitikk...» skrev flertallet i utenriks- og konstitusjonskomiteen i 1992. Men EUs helsedirektiv, det såkalte pasientrettighetsdirektivet, er siden tatt inn i EØS-avtalen. Direktivet legger til rette for helsetjenester på tvers av landegrensene.
Den nye EØS-meldingen lanseres på Litteraturhuset i Trondheim onsdag 18. oktober kl 19 , med et debattmøte der blant annet meldingens hovedforfatter Dag Seierstad innleder.

Podkast med Nei til EUs Alexander Fossen Lange og Morten Harper. I denne episoden av Standpunkt ser vi nærmere på EUs prosedyreforordning.

EU har kommet med forslag om ny forordning om industriutvikling (IAA). Jeg har flere bekymringer for hvordan lovverket vil påvirke norsk industri, natur og lokalt demokrati, skriver Nei til EU-leder Einar Frogner.

Det var EUs energibyrå ACER som innførte det flytbaserte systemet som har ført til vanvittige strømpriser i Midt-Norge.