25 år med EØS: de brutte forutsetningenes avtale

Det er i dag 25 år siden Stortinget godkjente EØS-avtalen, 16. oktober 1992. Siden er omkring 12 000 direktiver og forordninger fra EU innført. Det har endret det norske samfunnet på en rekke områder, også sektorer som skulle ligge utenfor EØS.

– Mange av de forutsetningene som stortingsflertallet la til grunn da EØS-avtalen ble godkjent for 25 år siden har vist seg å være feilaktige eller ikke fungere i praksis, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland. Hun legger til:

– Derfor må vi i dag si at EØS er de brutte forutsetningenes avtale. Den var heftig omstridt da den ble inngått og godkjent i 1992, og er blitt en verkebyll i norsk politikk. EØS-avtalen skulle respektere norsk suverenitet, og Norge skulle kunne avvise de reglene vi ikke ville ha. 25 år etter ser vi at Norge i flere saker har avgitt myndighet til EU og overvåkningsorganet ESA, og vetoretten er ikke blitt brukt for å sikre varige unntak.

Ny EØS-melding

På årsdagen for godkjennelsen av EØS-avtalen, utgir Nei til EU andre og siste del av EØS-meldingen ”25 år med EØS” . Del 2 omhandler konsekvenser for en rekke andre områder, som handel og økonomi, fiskeri, distriktspolitikk, samferdsel, miljø, helse og mattrygghet. Heftet tar også for seg EØS-avtalens prinsipper og beslutningsprosess, og drøfter hvordan avtalen utfordrer det nasjonale demokratiet. EØS-meldingen del 1 , utgitt i mai 2017, omhandlet særlig avtalens konsekvenser for arbeidsliv og samfunn.

EØS-melding del 2
EØS-melding del 2

Et hovedpoeng i meldingen er at Norge ikke trenger EØS-avtalen for å handle med EU. En større andel av eksporten fra norsk fastlandsindustri gikk til EU-land før EØS-avtalen enn hva tilfellet er i dag. Uten EØS-avtalen sikrer frihandelsavtalen og WTO-reglene fortsatt markedsadgang.

EØS-meldingen oppsummerer også noen av forutsetningene som Stortinget la til grunn da avtalen ble godkjent for 25 år siden, og påviser hvordan de er brutt. Brundtland-regjeringen garanterte for eksempel at hjemfallsretten for kraftverk ikke skulle bli berørt. Den betyr at eierskapet ”faller tilbake” til staten etter en viss tid. EFTA-domstolen bestemte derimot at EØS-reglene om etablering og investering i aller høyeste grad berører hjemfallsretten, og det norske regelverket måtte endres.

«Avtalen omfatter heller ikke helse- og sosialpolitikk...» skrev flertallet i utenriks- og konstitusjonskomiteen i 1992. Men EUs helsedirektiv, det såkalte pasientrettighetsdirektivet, er siden tatt inn i EØS-avtalen. Direktivet legger til rette for helsetjenester på tvers av landegrensene.

Debattmøte i Trondheim 18/10

Den nye EØS-meldingen lanseres på Litteraturhuset i Trondheim onsdag 18. oktober kl 19 , med et debattmøte der blant annet meldingens hovedforfatter Dag Seierstad innleder.

reLATERT

Se alle arrangementer

Mer eller mindre inngripende

23. okt. 2020

Høyesterett skal vurdere den omstridte praksisen med såkalt «lite inngripende» myndighetsoverføring i EØS-saker, med utgangspunkt i EUs fjerde jernbanepakke. Det kan få stor betydning for nasjonal suverenitet, Grunnlovens mindretallsvern og EØS-avtalen.

Jernbanepakka til Høyesterett

22. okt. 2020

Stortinget setter foreløpig bom for EUs fjerde jernbanepakke. Opposisjonen vil at Høyesterett først vurderer om den foreslåtte myndighetsoverføringen er i samsvar med Grunnloven.

Regjeringens jernbaneforslag undergraver EØS-avtalens dobbeltspor

20. okt. 2020

Regjeringen sier den vil slå ring om EØS-avtalen, samtidig som den aktivt underminerer de spesielle mekanismene som EØS-avtalen hviler på.

Vett 3 2020: Skal EU styre strømmen?

14. okt. 2020

EUs energipakke 4, ACER og kraftkontroll.

Gi EUs fjerde jernbanepakke stoppsignal

08. okt. 2020

Stortinget kan i høst frasi seg retten til å bestemme over norsk jernbanepolitikk i framtida når det blant annet gjelder anbud og sikkerhet. EUs fjerde jernbanepakke får store konsekvenser om den vedtas. Det må forhindres.

ESA bringer norsk helselovgivning inn for EFTA-domstolen

07. okt. 2020

Skal hver enkelt på egen hånd bestille dyr behandling i andre EU-land uten forhåndsgodkjennelse av det norske helsevesenet? Og kreve at det meste dekkes av vårt helsevesen?

Standpunkt 3-2020

02. okt. 2020

I dette nummeret kan du lese at et stort flertall ikke tror EUs fjerde jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane,

Stor motstand i folket mot EUs fjerde jernbanepakke

28. sep. 2020

Bare 2 av 10 mener EUs jernbanepakke gir sikrere og bedre jernbane. Både blant Frp og KrFs velgere er det et klart flertall som er negative til å overføre myndighet til EUs jernbanebyrå.

Myndighetsoverføringen i Energipakke 4

25. sep. 2020

Professor Peter Ørebech gjennomgår i en ny betenkning den økte myndigheten som EUs energibyrå ACER får med Energipakke 4. En av konklusjonene er at det for norske myndigheter kun gjenstår «små rester av lovgivningsmakt».

Høring om Energipakke 4: Inngripende myndighetsoverføring

23. sep. 2020

Nei til EU mener EUs energipakke 4 griper inn i norsk samfunn og næringsliv på en måte som er både udemokratisk og uakseptabel, og krever derfor at regelverket ikke tas inn i EØS-avtalen.

Alle togruter på anbud?

21. sep. 2020

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja.

Høyesterett skal behandle ACER-saken i plenum

11. sep. 2020

Noen svært få rettsaker er så viktige og prinsipielle at vår høyeste domstol behandler dem i plenum, det vil si med alle dommerne samlet. Nå har Høyesterett bestemt at ACER-søksmålet er en slik sak.