25 år med EØS: de brutte forutsetningenes avtale

Det er i dag 25 år siden Stortinget godkjente EØS-avtalen, 16. oktober 1992. Siden er omkring 12 000 direktiver og forordninger fra EU innført. Det har endret det norske samfunnet på en rekke områder, også sektorer som skulle ligge utenfor EØS.

– Mange av de forutsetningene som stortingsflertallet la til grunn da EØS-avtalen ble godkjent for 25 år siden har vist seg å være feilaktige eller ikke fungere i praksis, sier Nei til EU-leder Kathrine Kleveland. Hun legger til:

– Derfor må vi i dag si at EØS er de brutte forutsetningenes avtale. Den var heftig omstridt da den ble inngått og godkjent i 1992, og er blitt en verkebyll i norsk politikk. EØS-avtalen skulle respektere norsk suverenitet, og Norge skulle kunne avvise de reglene vi ikke ville ha. 25 år etter ser vi at Norge i flere saker har avgitt myndighet til EU og overvåkningsorganet ESA, og vetoretten er ikke blitt brukt for å sikre varige unntak.

Ny EØS-melding

På årsdagen for godkjennelsen av EØS-avtalen, utgir Nei til EU andre og siste del av EØS-meldingen ”25 år med EØS” . Del 2 omhandler konsekvenser for en rekke andre områder, som handel og økonomi, fiskeri, distriktspolitikk, samferdsel, miljø, helse og mattrygghet. Heftet tar også for seg EØS-avtalens prinsipper og beslutningsprosess, og drøfter hvordan avtalen utfordrer det nasjonale demokratiet. EØS-meldingen del 1 , utgitt i mai 2017, omhandlet særlig avtalens konsekvenser for arbeidsliv og samfunn.

EØS-melding del 2
EØS-melding del 2

Et hovedpoeng i meldingen er at Norge ikke trenger EØS-avtalen for å handle med EU. En større andel av eksporten fra norsk fastlandsindustri gikk til EU-land før EØS-avtalen enn hva tilfellet er i dag. Uten EØS-avtalen sikrer frihandelsavtalen og WTO-reglene fortsatt markedsadgang.

EØS-meldingen oppsummerer også noen av forutsetningene som Stortinget la til grunn da avtalen ble godkjent for 25 år siden, og påviser hvordan de er brutt. Brundtland-regjeringen garanterte for eksempel at hjemfallsretten for kraftverk ikke skulle bli berørt. Den betyr at eierskapet ”faller tilbake” til staten etter en viss tid. EFTA-domstolen bestemte derimot at EØS-reglene om etablering og investering i aller høyeste grad berører hjemfallsretten, og det norske regelverket måtte endres.

«Avtalen omfatter heller ikke helse- og sosialpolitikk...» skrev flertallet i utenriks- og konstitusjonskomiteen i 1992. Men EUs helsedirektiv, det såkalte pasientrettighetsdirektivet, er siden tatt inn i EØS-avtalen. Direktivet legger til rette for helsetjenester på tvers av landegrensene.

Debattmøte i Trondheim 18/10

Den nye EØS-meldingen lanseres på Litteraturhuset i Trondheim onsdag 18. oktober kl 19 , med et debattmøte der blant annet meldingens hovedforfatter Dag Seierstad innleder.

reLATERT

Se alle arrangementer

Nyttig og godt møte med Fagforbundet

19. feb. 2020

Fagforbundet og Nei til EU deler bekymringen over at kommunal virksomhet presses til å tilby tjenester på ordinære markedsvilkår.

Siste sjanse for å stoppe ACER. Gi ditt bidrag!

11. feb. 2020

– Vi gir oss ikke! Lagmannsretten, bak meg her, skal snart avgjøre anken vår. Din støtte vil gjøre det mulig for Nei til EU å føre ACER-saken videre, sier Kathrine Kleveland, leder i Nei til EU.

Unødvendig utskilling av offentlige tjenester

11. feb. 2020

Oslo Economics har levert sin andre rapport om Hjelmengutvalget. Forslaget er at offentlige virksomheter med omsetning over 12 millioner kroner skal skilles ut som bedrifter.

Tallenes tale?

06. feb. 2020

Norge er annerledes nå enn det var 25 år siden, skriver generalsekretæren i sin faste spalte i Standpunkt.

ACER-søksmålet: EØS-avtalen har skapt en ny situasjon i norsk rett

04. feb. 2020

Nei til EU mener at EØS-avtalen har skapt en ny rettslig situasjon i Norge, og forholdet til Grunnloven kan ikke håndteres internt i forvaltningen uten adgang til rettslig prøving. Nå skal lagmannsretten ta stilling til om ACER-søksmålet kan fremmes eller ikke.

Trondheimskonferansen utfordrer EØS-avtalen

04. feb. 2020

Med godt over 600 tillitsvalgte samlet til felles ordskifte er Trondheimskonferansen ei kraft å regne med i fagbevegelsen.

Nye ACER-forordninger

03. feb. 2020

De sa at ACER bare hadde myndighet på tekniske spørsmål. Men det hender at "tekniske spørsmål" har stor betydning for samfunnet.

Trondheimskonferansens hederspris til Dag Seierstad

03. feb. 2020

Dag Seierstad er blitt tildelt Trondheimskonferansens hederspris. Dette er andre gang hedersprisen utdeles.

Vett 1-2020: Handel med sjømat

03. feb. 2020

Det er merkelig at fisk, som i all hovedsak ikke er omfattet av EØS-avtalen, blir forsøkt gjort til et hovedargument for å beholde avtalen.

– Brexit er en seier for demokratiet

31. jan. 2020

Storbritannia forlater EU fredag 31. januar. Det er en historisk hendelse at et land melder seg ut av EU, og det er ekstra utfordrende for EU at det er en av stormaktene i Europa som går ut.

EØS og sosial dumping på Trondheimskonferansen 2020

31. jan. 2020

Nei til EU deltar på Trondheimskonferansen 2020 med eget førseminar og sterkt i programmet. – Sosial dumping og et uryddig arbeidsliv stadig gjør at flere blir kritiske til EØS-avtalen, sa generalsekretær Thomas Haug i åpningen av seminaret.

– Respektér lokaldemokratiet, krever islandsk og norsk nei-bevegelse

24. jan. 2020

Heimssyn og Nei til EU forlanger at den islandske og norske regjering straks trekker tilbake sin henstilling til EU om å innskjerpe en meldeplikt som vil vingeklippe det lokale sjølstyret.