ACER-saken er anket til Høyesterett

Nei til EU har nå anket ACER-søksmålet videre til Høyesterett. – Lagmannsretten har unnlatt å vurdere hvilken betydning vedtak fra reguleringsmyndigheten kan få, heter det i ankeskrivet.

«Lagmannsretten har gjort feil i lovtolkningen og saksbehandlingen», skriver Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen i anken, som ble sendt 23. april

Nei til EU mener Lagmannsretten ikke har gått tilstrekkelig inn i de EØS-rettslige sidene ved saken. Det er en forutsetning i EØS-avtalen at EU-regelverk fortløpende tas inn i EØS og gjennomføres i norsk rett. Dette skjer internt av statsmakten, i skjæringspunktet mellom juss og politikk, og med stramme tidsfrister. Dermed gir EØS-regelverket et demokratisk underskudd i forhold til forberedelse og vedtak av den ordinære nasjonale lovgivningen.

«Det har vært et betydelige antall grensetilfeller om avståelse av suverenitet i forbindelse med slike gjennomføringer. Disse har regelmessig blitt er forelagt Justisdepartementets lovavdeling og vitner om at det er en utfordring å håndtere denne nye situasjonen innenfor en tradisjonell oppfatning om forholdet mellom Stortinget og domstolene», heter det i ankeskrivet.

«Det har vært et betydelige antall grensetilfeller om avståelse av suverenitet i forbindelse med slike gjennomføringer.»

Borgarting lagmannsrett ga i mars Staten medhold i å avvise ACER-søksmålet. Lagmannsretten var samtidig åpen for at et slikt søksmål om grunnlovsprøving kan fremmes for retten, noe Tingretten avviste, men mener at den samfunnsmessige betydningen av saken ikke er stor nok. Lagmannsretten omgjorde dessuten Tingrettens kjennelse om at Nei til EU skal dekke Statens saksomkostninger.

EUs Energipakke 3 skapte stor debatt. Nei til EU mener at forskriftene som gjennomfører Energipakke 3 er ugyldige, fordi Stortingets vedtak ble gjort i strid med Grunnloven. Nei til EU har alltid jobbet mot suverenitetsavståelse og forsvart Grunnloven.

– Dette er suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven på et av samfunnslivets kjerneområder, nemlig energisektoren. Suverenitetsavståelsen har i seg et potensiale til å medføre vedtak som berører alle sider ved samfunnet, påpekte Nei til EU-leder Kathrine Kleveland da styret vedtok å anke Lagmannsrettens kjennelse.

- Suverenitetsavståelsen har i seg et potensiale til å medføre vedtak som berører alle sider ved samfunnet.

«Ved vurderingen av effekten har lagmannsretten unnlatt å vurdere hvilken betydning vedtak fra reguleringsmyndigheten (heretter RME) kan få», heter det i Nei til EUs ankeskriv. Videre: «Analyser av situasjonen medfører at selv mindre økninger av prisen på elektrisk kraft kan få ødeleggende virkning for en rekke industrivirksomheter som har basert sin virksomhet på rimelig tilgang på elektrisk kraft, dvs. i første rekke prosessindustri. Dette er virksomheter som ligger på mindre steder i det som ofte beskrives som «utkantnorge». Det er gjerne ensidige industristeder der virksomheten representerer en «hjørnestein» i stedets livsgrunnlag, eksempelvis Sauda, Odda, Høyanger, Sunndalsøra, Mosjøen osv.»

Høyesteretts ankeutvalg skal nå ta stilling til om anken skal fremmes for Høyesterett. Saken handler fortsatt om avvisningsspørsmålet.

Støtt søksmålet: Overfør bidraget direkte til innsamlingens kontonummer 1506.06.57308, merk innbetalingen med «Søksmål». Eller Vipps til 516595.

reLATERT

Se alle arrangementer

Har EU åpnet handlingsrommet i EØS?

11. des. 2025

EUs toll på ferrolegeringer vekker til live en sovende bestemmelse i EØS-avtalen, og gir nye forutsetninger for tiltak mot prissmitte fra det europeiske kraftmarkedet, skriver Morten Harper.

Folket tenker selv

09. des. 2025

I slutten av november var det 31 år sia vi stemte nei til å bli medlem i EU. En beslutning det norske folk tok fordi vi er i stand til å tenke selv.

Nei til EU podkast: Burde Norge komme med en reaksjon på EUs jerntoll?

05. des. 2025

I denne korte miniepisoden av Nei til EUs podkast diskuterer Einar Frogner og Alexander Fossen Lange den nye EU-tollen på norske ferrolegeringer.

Regjeringen må stå opp for norske interesser

04. des. 2025

EUs nye toll på norske ferrolegeringer viser at EØS-avtalen ikke er verdt papiret den er skrevet på, skriver Einar Frogner i Nei til EU.

Vil ikke bukke, nikke og neie for EU

02. des. 2025

– Vi har alt å tjene på godt samarbeid med våre naboland. Men vi har ikke noe å tjene på at det skal gå automatikk i at det som bestemmes i Brussel skal alltid godtas i det norske Stortinget, fastslo Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum i EU/EØS-debatten.

Et norsk mottrekk?

01. des. 2025

Å svare på EUs jerntoll med mottiltak vil ivareta både norske økonomiske interesser og EØS-avtalens prinsipper.

EUs jerntoll mot Norge

25. nov. 2025

EØS-avtalen skulle utelukke toll på industrivarer, men nå har EU innført kvoter og toll på ferrolegeringer fra Norge og Island. Hva koster EUs toll, og hva er konsekvensene for norsk industri?

Ja-sidas fallitt i møte med EU-makta

25. nov. 2025

Har vi ei regjering som har som eneste strategi å logre for Brussel og håpe at de ikke banker oss opp enda en gang?

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Nei til EU krever veto mot de nye energidirektivene

11. nov. 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 9. november 2025.