ACER-saken er anket til Høyesterett

Nei til EU har nå anket ACER-søksmålet videre til Høyesterett. – Lagmannsretten har unnlatt å vurdere hvilken betydning vedtak fra reguleringsmyndigheten kan få, heter det i ankeskrivet.

«Lagmannsretten har gjort feil i lovtolkningen og saksbehandlingen», skriver Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen i anken, som ble sendt 23. april

Nei til EU mener Lagmannsretten ikke har gått tilstrekkelig inn i de EØS-rettslige sidene ved saken. Det er en forutsetning i EØS-avtalen at EU-regelverk fortløpende tas inn i EØS og gjennomføres i norsk rett. Dette skjer internt av statsmakten, i skjæringspunktet mellom juss og politikk, og med stramme tidsfrister. Dermed gir EØS-regelverket et demokratisk underskudd i forhold til forberedelse og vedtak av den ordinære nasjonale lovgivningen.

«Det har vært et betydelige antall grensetilfeller om avståelse av suverenitet i forbindelse med slike gjennomføringer. Disse har regelmessig blitt er forelagt Justisdepartementets lovavdeling og vitner om at det er en utfordring å håndtere denne nye situasjonen innenfor en tradisjonell oppfatning om forholdet mellom Stortinget og domstolene», heter det i ankeskrivet.

«Det har vært et betydelige antall grensetilfeller om avståelse av suverenitet i forbindelse med slike gjennomføringer.»

Borgarting lagmannsrett ga i mars Staten medhold i å avvise ACER-søksmålet. Lagmannsretten var samtidig åpen for at et slikt søksmål om grunnlovsprøving kan fremmes for retten, noe Tingretten avviste, men mener at den samfunnsmessige betydningen av saken ikke er stor nok. Lagmannsretten omgjorde dessuten Tingrettens kjennelse om at Nei til EU skal dekke Statens saksomkostninger.

EUs Energipakke 3 skapte stor debatt. Nei til EU mener at forskriftene som gjennomfører Energipakke 3 er ugyldige, fordi Stortingets vedtak ble gjort i strid med Grunnloven. Nei til EU har alltid jobbet mot suverenitetsavståelse og forsvart Grunnloven.

– Dette er suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven på et av samfunnslivets kjerneområder, nemlig energisektoren. Suverenitetsavståelsen har i seg et potensiale til å medføre vedtak som berører alle sider ved samfunnet, påpekte Nei til EU-leder Kathrine Kleveland da styret vedtok å anke Lagmannsrettens kjennelse.

- Suverenitetsavståelsen har i seg et potensiale til å medføre vedtak som berører alle sider ved samfunnet.

«Ved vurderingen av effekten har lagmannsretten unnlatt å vurdere hvilken betydning vedtak fra reguleringsmyndigheten (heretter RME) kan få», heter det i Nei til EUs ankeskriv. Videre: «Analyser av situasjonen medfører at selv mindre økninger av prisen på elektrisk kraft kan få ødeleggende virkning for en rekke industrivirksomheter som har basert sin virksomhet på rimelig tilgang på elektrisk kraft, dvs. i første rekke prosessindustri. Dette er virksomheter som ligger på mindre steder i det som ofte beskrives som «utkantnorge». Det er gjerne ensidige industristeder der virksomheten representerer en «hjørnestein» i stedets livsgrunnlag, eksempelvis Sauda, Odda, Høyanger, Sunndalsøra, Mosjøen osv.»

Høyesteretts ankeutvalg skal nå ta stilling til om anken skal fremmes for Høyesterett. Saken handler fortsatt om avvisningsspørsmålet.

Støtt søksmålet: Overfør bidraget direkte til innsamlingens kontonummer 1506.06.57308, merk innbetalingen med «Søksmål». Eller Vipps til 516595.

reLATERT

Se alle arrangementer

Legg ned veto mot dei nye energidirektiva!

21. nov. 2025

Nei til EU meiner at dei grunnleggjande problema ved EUs fjerde energipakke ikkje berre består, men også blir forverra gjennom dei reviderte utgåvene av direktiva.

EØS-avtalen har spilt fallitt

20. nov. 2025

EUs nye tollsatser overfor Norge viser at vi må tenke nytt om vårt forhold til unionen.

EUs tollavgjørelse om norske ferrolegeringer er uakseptabel 

13. nov. 2025

EU har gjort det klart at det legges opp til at Norge vil rammes av toll på ferrolegeringer.

Nei til EU krever veto mot de nye energidirektivene

11. nov. 2025

Uttalelse vedtatt på Nei til EUs rådsmøte 9. november 2025.

Ingen seier i saken mot minstelønn 

11. nov. 2025

I dag avsa EU-domstolen sin dom i saken om minstelønnsdirektivet.  – Nå må regjeringa stå på kravet om at minstelønnsdirektivet ikke er EØS-relevant, sier Einar Frogner, leder i Nei til EU.  

På tide å få jernbanen tilbake på rett spor, Støre?

11. nov. 2025

AP, SV, Rødt, Sp og MDG stemte nei til innføring av jernbanepakke 4. Disse fem partiene har i dag flertall på stortinget. Det er på tide å få tilbake politisk kontroll over jernbanen.

Esa eser ut

10. nov. 2025

EØS-tilsynet Esa vil overstyre jernbanen i Norge og regjeringen vil øke Esas budsjett med mange millioner. Begge deler er lite lurt.

Er Norges regler for bruk av innleie i arbeidslivet lovlige etter EØS-avtalen?

06. nov. 2025

Den norske staten har til nå seiret i rettsprosessene der det stilles spørsmål ved overenstemmelsen mellom innleiereglene som ble innført i 2023 og EØS-avtalen. En endelig konklusjon er imidlertid et stykke unna.

ESA åpner sak mot Norge: Kampen om kontrollen over jernbanen

04. nov. 2025

Nei til EUs podcast med Helga Hustveit og Morten Harper, politiske rådgivere i Nei til EU.

Nei til EU krever politisk kontroll over jernbanen  

30. okt. 2025

– Nå ser vi de langsiktige konsekvensene av tilslutninga til jernbanepakke 4, hvor vi mister politisk kontroll over viktig infrastruktur, sier Einar Frogner, leder av Nei til EU. 

Hvor blir det av strengere kjemikaliereguleringer?

29. okt. 2025

Revideringen av kjemikaliereguleringen REACH viser både hvordan prosesser i EU kan gå alt for treigt, hemmelighold fra EU-kommisjonen og makten til industrilobbyen.

Ja til nasjonal sjøltillit – nei til EU-tilpasning

27. okt. 2025

Nei til EU forventer at neiflertallet på Stortinget setter foten ned mot EU-tilpasning som begrenser norsk politisk handlefrihet og suverenitet.