ACER-saken er anket til Høyesterett

Nei til EU har nå anket ACER-søksmålet videre til Høyesterett. – Lagmannsretten har unnlatt å vurdere hvilken betydning vedtak fra reguleringsmyndigheten kan få, heter det i ankeskrivet.

«Lagmannsretten har gjort feil i lovtolkningen og saksbehandlingen», skriver Nei til EUs advokater Kjell Brygfjeld og Bent Endresen i anken, som ble sendt 23. april

Nei til EU mener Lagmannsretten ikke har gått tilstrekkelig inn i de EØS-rettslige sidene ved saken. Det er en forutsetning i EØS-avtalen at EU-regelverk fortløpende tas inn i EØS og gjennomføres i norsk rett. Dette skjer internt av statsmakten, i skjæringspunktet mellom juss og politikk, og med stramme tidsfrister. Dermed gir EØS-regelverket et demokratisk underskudd i forhold til forberedelse og vedtak av den ordinære nasjonale lovgivningen.

«Det har vært et betydelige antall grensetilfeller om avståelse av suverenitet i forbindelse med slike gjennomføringer. Disse har regelmessig blitt er forelagt Justisdepartementets lovavdeling og vitner om at det er en utfordring å håndtere denne nye situasjonen innenfor en tradisjonell oppfatning om forholdet mellom Stortinget og domstolene», heter det i ankeskrivet.

«Det har vært et betydelige antall grensetilfeller om avståelse av suverenitet i forbindelse med slike gjennomføringer.»

Borgarting lagmannsrett ga i mars Staten medhold i å avvise ACER-søksmålet. Lagmannsretten var samtidig åpen for at et slikt søksmål om grunnlovsprøving kan fremmes for retten, noe Tingretten avviste, men mener at den samfunnsmessige betydningen av saken ikke er stor nok. Lagmannsretten omgjorde dessuten Tingrettens kjennelse om at Nei til EU skal dekke Statens saksomkostninger.

EUs Energipakke 3 skapte stor debatt. Nei til EU mener at forskriftene som gjennomfører Energipakke 3 er ugyldige, fordi Stortingets vedtak ble gjort i strid med Grunnloven. Nei til EU har alltid jobbet mot suverenitetsavståelse og forsvart Grunnloven.

– Dette er suverenitetsavståelse i strid med Grunnloven på et av samfunnslivets kjerneområder, nemlig energisektoren. Suverenitetsavståelsen har i seg et potensiale til å medføre vedtak som berører alle sider ved samfunnet, påpekte Nei til EU-leder Kathrine Kleveland da styret vedtok å anke Lagmannsrettens kjennelse.

- Suverenitetsavståelsen har i seg et potensiale til å medføre vedtak som berører alle sider ved samfunnet.

«Ved vurderingen av effekten har lagmannsretten unnlatt å vurdere hvilken betydning vedtak fra reguleringsmyndigheten (heretter RME) kan få», heter det i Nei til EUs ankeskriv. Videre: «Analyser av situasjonen medfører at selv mindre økninger av prisen på elektrisk kraft kan få ødeleggende virkning for en rekke industrivirksomheter som har basert sin virksomhet på rimelig tilgang på elektrisk kraft, dvs. i første rekke prosessindustri. Dette er virksomheter som ligger på mindre steder i det som ofte beskrives som «utkantnorge». Det er gjerne ensidige industristeder der virksomheten representerer en «hjørnestein» i stedets livsgrunnlag, eksempelvis Sauda, Odda, Høyanger, Sunndalsøra, Mosjøen osv.»

Høyesteretts ankeutvalg skal nå ta stilling til om anken skal fremmes for Høyesterett. Saken handler fortsatt om avvisningsspørsmålet.

Støtt søksmålet: Overfør bidraget direkte til innsamlingens kontonummer 1506.06.57308, merk innbetalingen med «Søksmål». Eller Vipps til 516595.

reLATERT

Se alle arrangementer

Ikke kutt i støtten til EU-opplysning

16. okt. 2025

EU- og EØS-debatten har blusset opp de siste årene, samtidig foreslår regjeringen kutt i støtten til EU-opplysning.

Stortinget sier nei til å innføre resten av EUs fjerde energipakke

15. okt. 2025

Et stort flertall på Stortinget har sagt nei til å innføre ytterligere ett direktiv og fire forordninger i EUs fjerde energipakke. Regjeringen bør nå legge ned veto.

Avløpsdirektivet og hva Norge bør gjøre

08. okt. 2025

Elisabeth Lyngstad fra Norsk Vann holdt innledning om avløpsdirektivet på Nei til EUs fylkesledermøte 2. oktober.

Nei til EU ønsker demokratisk forvaltning av digital teknologi

02. okt. 2025

Nei til EU ber departementet avstå fra å innføre EU-forordningen om digitale tjenester i sin helhet, og i stedet vurdere en nasjonal regulering som er målrettet, demokratisk forankret, og i tråd med Grunnloven.

Høringsuttalelse til avskogingsforordningen

30. sep. 2025

Nei til EU høringsuttalelse til forskrift om gjennomføring av avskogingsforordningen

Nei til EUs 7 krav til det nye Stortinget og regjering 

30. sep. 2025

Nei til EU krever blant annet at regjeringen ikke må søke om EU-medlemskap, at nasjonal kontroll over strømmen sikres og at Stortinget ikke skal avgi suverenitet til EU-organer. Les hele listen under.

Spenning på strømgjerdet

29. sep. 2025

Norgespris skal lindre problemene med å ha et felles kraftmarked med EU, men ordningen kan falle fra hverandre på grunn av EØS-avtalen.

Ingen valgfrihet fra Høyre

08. sep. 2025

Høyre har latt EU-drømmen ligge i valgkampen, men fortegner hverdagen og valgmulighetene i EØS.

Se alle valg-videoene våre!

05. sep. 2025

Her kan du se alle videoene Nei til EU har laget om Stortingsvalget.

EU-kontroll av kommunikasjon i strid med personvernet og Grunnloven

04. sep. 2025

En ny forordning, som er til behandling i EU, vil innføre kontroll av krypterte meldingstjenester. Datatilsynet advarer mot forslaget fordi det undergraver privat kommunikasjon.

Valget kan få store konsekvenser for bruken av handlingsrommet i EØS

04. sep. 2025

Om det blir rødgrønn side som vinner valget eller et borgerlig flertall kan ha mye å si for om handlingsrommet i EØS-avtalen blir brukt på områder som arbeidsliv, transport og strøm.

Forsvar folket sitt nei 

02. sep. 2025

Med Stortingsvalget rett rundt hjørnet er det stadig krefter som forsøker og ønsker å løfte spørsmålet om medlemskap i EU på nytt.